Komplimenter og beundring fra sin kjære.

[Gjest Sommerfugl]

Jeg lider under mangel på komplimenter fra min mann. Kan ikke huske å ha fått noen for utseendet på årevis. Jeg er noenogførti år uten at det burde ha noen betydning. Av og til fisker jeg etter komplimenter men det hjelper ikke. Jeg nevnte en gang at jeg mener jeg er ungdommelig/ ungjenteaktig i kroppen for alderen og da sa han; ja i forhold til XXXXXXXX som er hans tante på 80 år.

Det som har vært en trøst har vært at han ikke kommenterer at han synes andre damer er fine men i helga så sa han til en venn at han foretrekker meg til tross for at han kan se damer som han kan tenke at "Hun var fin"......

Men jeg begynner å lure på hva han synes om meg. (og ja - vi har et rimelig bra sexliv)

Jeg har vært veldig glad i ham frem til nå men nå føler jeg at noe er i ferd med å ødelegges. Fantaserer om å flytte fra ham for da er plutselig jeg kanskje gresset som er grønnere på den andre siden.

Noen menn som har noen råd om hvordan jeg kan få oppmerksomheten hans tilbake på den måten også?

(Fikk mange komplimenter på utseendet i starten av forholdet)

[solsikka]

Jeg lider under mangel på komplimenter fra min mann. Kan ikke huske å ha fått noen for utseendet på årevis. Jeg er noenogførti år uten at det burde ha noen betydning. Av og til fisker jeg etter komplimenter men det hjelper ikke. Jeg nevnte en gang at jeg mener jeg er ungdommelig/ ungjenteaktig i kroppen for alderen og da sa han; ja i forhold til XXXXXXXX som er hans tante på 80 år.

Det som har vært en trøst har vært at han ikke kommenterer at han synes andre damer er fine men i helga så sa han til en venn at han foretrekker meg til tross for at han kan se damer som han kan tenke at "Hun var fin"......

Men jeg begynner å lure på hva han synes om meg. (og ja - vi har et rimelig bra sexliv)

Jeg har vært veldig glad i ham frem til nå men nå føler jeg at noe er i ferd med å ødelegges. Fantaserer om å flytte fra ham for da er plutselig jeg kanskje gresset som er grønnere på den andre siden.

Noen menn som har noen råd om hvordan jeg kan få oppmerksomheten hans tilbake på den måten også?

(Fikk mange komplimenter på utseendet i starten av forholdet)

Har du prøvd å snakke med han om det? Skjønner at det ikke er noe gøy å måtte me han om å si noe fint til deg, men i et langt forhold kan det være lett å ta den andre for gitt, selv om det selvfølgelig ikke er greit. Kanskje han blir flinkere visst han vet at du sette pris på å få høre noe fint innimellom...?

[Optimist40]

Det med komplimenter og oppmerksomhet går begger veier. Men man skal også gjennom et langt samliv jobbe for kjærligheten og beundringen fra partneren.

Er du flink til å gi ham oppmerksomhet for utseende eller komplimentere ham når han gjør noe hyggelig ?

Kan hjelpe om du starter med deg selv og ikke gjør ting kun med hensikt å få noe igjen. Gjør ham glad og kanskje det kommer av seg selv etterhvert som du "viser vei" .

Men som Solsikka sier, det er lov å snakke med ham om ditt savn. Ikke anklag, men fortell hvordan du føler det og hva du savner.

Løsningen kan da ikke være å gå fra ham bare pga manglende komplimenter, det fører med seg mange flere sår, og du vil oppleve at etter mange år med ny mann, så glemmer også han å komplimentere deg.

Har dere det bra sammen, så jobb for å få det bedre. Og det er begge to sitt ansvar. Ingenting kommer dettende i fanget ditt av seg selv, og om du ser på deg selv så er det sikke ting du også var flink til når forelskelsen blomstret, som du nå ikke er like flink til nå.

Vi kan alle bli bedre til å ivarteta de rundt oss som vi er glade i . En blomst, noen rosende og / eller kjærlige ord, omsorg i hverdagen er egentlig enkelt og handler om å gjøre litt hver dag for å skape glede rundt seg også når livet butter .

Klem og lykke til

Endret 22. august 2012 av Optimist40

[AnonymBruker]

Hvor lenge har dere vært sammen da? Du må huske at enkelte menn rett og slett ikke er så verbale av seg, de gir heller uttrykk for at de synes du er attraktiv ved fysiske tilnærminger osv. Selv er jeg i et svært godt forhold, vært sammen i 12 år, og jeg savner også litt de muntlige tilbakemeldingene fra ham. Har sagt til ham mange ganger hvor viktig dette er for meg men han har ikke vist så mye endring. Det rare er at når jeg sier det til ham så MENER han at han faktisk gir meg masse tilbakemeldinger, men det han da sikter til er flørtende smil, hevede bryn og "whooo"-lyder når jeg har pyntet meg+at han tar masse fysisk kontakt, tar ofte initiativ til kos og sex (vi har mye sex fremdeles) og slikt... for HAM er dette å gi meg positiv oppmerksomhet, mens jeg ønsker at han skal SI klart at "så pen/sexy/flott du er!" osv..

Vi er bare forskjellige der.. Jeg vet dog at han synes jeg er attraktiv. Jeg får ofte positive tilbakemeldinger fra andre menn, så jeg vet at jeg ikke ser ille ut eller har "tapt meg" (som jeg begynner å bli redd for midt i 30-åra), men jeg skulle gjerne hørt dette fra HAM. Men han er veldig omsorgsfull ellers og gjør mye flott for meg, så jeg vet han er glad i meg og tiltrukket av meg.

Sorry, der ble det litt om min situasjon gitt, ble litt engasjert .. Men det jeg skulle frem til var at det kan jo være at han tror han gir deg feedback, men at det ikke er helt sånn du ønsker. Prøv å snakke m ham, kanskje din mann er litt mer lydhør enn min, og at han vil ta det du sier til etterretning. Jeg har vel egentlig innsett at min mann gir meg tilbakemeldinger på litt andre måter enn jeg ser for meg; han er fysisk, jeg er verbal. Han koser/kysser/tar på/gir meg blikk, blunk osv, jeg vil høre..Sånn er det.. Hender jo selvsagt han sier det og, men jeg trenger å høre det oftere..

Anonym poster: b4e75b82343f619c9c0942fc934bbd53

[Snøfryd]

Skulle nesten tror det var skrevet av meg! Jeg har vært gift i 12 år og sammen i 16 år. Tror aldri til dags dato at jeg har fått kompliment fra min kjære for mitt utseende og jeg syns det er veldig trist og det gjør jo ikke akkurat underværker for et dårlig selvbilde :-(

[Optimist40]

Vi lager oss ofte forestillinger om hva vi "trenger" istede for å se den manne vi valgte å leve livet sammen med ikke er akkurat slik. Men vi valgte ham jo, og istede for å jage etter noe som kanskje ikke ligger i hans natur, og som også var lik helt fra starten av, er det viktigere å være bevisst og oppmerksom på hva vi får.

Som AB sier, hennes mann gir oppmerksomhet i bøtter og spann. Men hadde han ikke gitt noe av denne oppmerksomheten og bare "tomme" ord, om hvor hot/sexy/pen du er, men ikke vært fysisk, ja da hadde det vært kosen som trolig hadde vært det som ble savnet og det man "trengte".

Blir for enkelt i dag tror jeg, å stille for store krav til andre. Klarer vi virkelig å leve opp til de samme kravene selv? Hvorfor er vi ikke fornøyde? Tror det ligger i oss selv ikke nødvendigvis hos partneren bestandig.

Er noe med det at man må ta en runde med seg selv og tenke litt over de "feil" parteren har og om man kan leve med de. Kan man det, ja da tenker jeg at man også må la være å irritere seg over de.

[Gjest Sommerfugl]

Dette engasjerer visst mest kvinnene.

Hva mener mannfolka?

PS Selv gir jeg ham muntlige komplimenter på attraktivitet som at han ser ung ut, er kjekk etc.

[Gjest Sommerfugl]

Det var en av damene som kommenterte at hun fikk komplimenter av andre menn. Min arbeidssituasjon har forandret seg slik at jeg sitter alene på et kontor og jobber.

Men tidligere da jeg hadde kolleger rundt meg fikk jeg fine ord fra mannlige kolleger inne i mellom og det hjalp på selvfølelsen.

Det blir verre nå.

[aviccii]

Er litt i samme båt som deg. Jeg har tatt av masse kilo og får plutselig oppmerksomhet fra andre menn, MYE oppmerksomhet. Og MANGE komplimenter. Kjenner jeg biter fort på og at jeg liker det veldig godt. Så kommer jeg hjem og får ingen... Først nå merker jeg hvor viktig det er at han viser at han liker meg, og at han forteller meg hva han liker med meg! Jeg er helt i villrede sjøl om hva jeg skal gjøre!

[Optimist40]

Fortsatt dame jeg da og forstår du vil ha svar fra menn.

Det jeg derimot ikke helt får tak i er om du ønsker råd om du skal gå fra ham eller ikke, eller om du ønsker å forandre ham eller om du ønsker råd for hvordan du kan bedre håndtere situasjonen.

Klart jeg ser at komplimenter er med på å bygge selvbilde, men komplimenter er så mye mer enn rene ord, man må bare lære seg å se det. Vi kan øse ut all verdens nydelig ord, men er det ikke noe sjel i ordene mister de mye av sin glans. Alle liker komplimenter og oppmerksomhet, ikke minst fra den man elsker, helt naturlig det.

Tenker litt slik jeg da at ditt selvbilde er ditt ansvar, ikke hans og om du ikke vil tro du er bra nok for ham, er det ikke mye han kan gjøre med det. Han kan bære deg på gullstol og bygge slott så mye han orker, men om du ikke selv føler deg trygg på deg selv, hjelper det ikke.

Snakk med ham om dine tanker og følelser, lytt til hans svar. Det må bare være realistisk og ærlig tenker jeg. Mulig han gjør mye du ikke tenker over at er tegn på kjærlighet og er komplimenter bare ikke verbale.

[Gjest Sommerfugl]

Fortsatt dame jeg da og forstår du vil ha svar fra menn.

Det jeg derimot ikke helt får tak i er om du ønsker råd om du skal gå fra ham eller ikke, eller om du ønsker å forandre ham eller om du ønsker råd for hvordan du kan bedre håndtere situasjonen.

Klart jeg ser at komplimenter er med på å bygge selvbilde, men komplimenter er så mye mer enn rene ord, man må bare lære seg å se det. Vi kan øse ut all verdens nydelig ord, men er det ikke noe sjel i ordene mister de mye av sin glans. Alle liker komplimenter og oppmerksomhet, ikke minst fra den man elsker, helt naturlig det.

Tenker litt slik jeg da at ditt selvbilde er ditt ansvar, ikke hans og om du ikke vil tro du er bra nok for ham, er det ikke mye han kan gjøre med det. Han kan bære deg på gullstol og bygge slott så mye han orker, men om du ikke selv føler deg trygg på deg selv, hjelper det ikke.

Snakk med ham om dine tanker og følelser, lytt til hans svar. Det må bare være realistisk og ærlig tenker jeg. Mulig han gjør mye du ikke tenker over at er tegn på kjærlighet og er komplimenter bare ikke verbale.

Les i mitt innledningsinnlegg svar på ditt (uthevet) spørsmål;

Sitat; Noen menn som har noen råd om hvordan jeg kan få oppmerksomheten hans tilbake på den måten også?

[Optimist40]

Jeg lider under mangel på komplimenter fra min mann. Kan ikke huske å ha fått noen for utseendet på årevis. Jeg er noenogførti år uten at det burde ha noen betydning. Av og til fisker jeg etter komplimenter men det hjelper ikke. Jeg nevnte en gang at jeg mener jeg er ungdommelig/ ungjenteaktig i kroppen for alderen og da sa han; ja i forhold til XXXXXXXX som er hans tante på 80 år.

Det som har vært en trøst har vært at han ikke kommenterer at han synes andre damer er fine men i helga så sa han til en venn at han foretrekker meg til tross for at han kan se damer som han kan tenke at "Hun var fin"......

Men jeg begynner å lure på hva han synes om meg. (og ja - vi har et rimelig bra sexliv)

Jeg har vært veldig glad i ham frem til nå men nå føler jeg at noe er i ferd med å ødelegges. Fantaserer om å flytte fra ham for da er plutselig jeg kanskje gresset som er grønnere på den andre siden.

Noen menn som har noen råd om hvordan jeg kan få oppmerksomheten hans tilbake på den måten også?

(Fikk mange komplimenter på utseendet i starten av forholdet)

:-) Så det, men så også den uthevede setningen. Det var derfor jeg lurte litt og derav de svarene jeg har gitt. Vet hvor tøfft det er når man har satt seg fast på den følelselsmessige berg-og dalbenen.

Men har kommet dit hen i livet at jeg føler at kjærlighet er ikke noe man har krav på, men en gave man får og som man må at godt vare på

Håper alt ordner seg.

Klem

[Gjest Sommerfugl]

Det er visst like vanskelig å få kommentarer fra menn i denne saken som det er å få komplimenter fra min mann.

Må jeg søke komplimenter på andre jaktmarkeder da eller?

[Murder]

:-) Så det, men så også den uthevede setningen. Det var derfor jeg lurte litt og derav de svarene jeg har gitt. Vet hvor tøfft det er når man har satt seg fast på den følelselsmessige berg-og dalbenen.

Men har kommet dit hen i livet at jeg føler at kjærlighet er ikke noe man har krav på, men en gave man får og som man må at godt vare på

Håper alt ordner seg.

Klem

Vel, ja. Men nå virker det jo som om det er TS som tar best vare på kjærligheten i dette forholdet da. Det å gi hverandre komplimenter og bygge opp hverandre høres da ut som en utmerket måte å ta vare på kjærligheten på synes nå jeg, det samme er det å strekke seg littegranne for å imøtekomme den andres behov. Slik som det er nå er det jo bare TS' manns behov som møtes; han har ikke behov for å bygge opp kjærligheten med komplimenter, og ved å ikke gjøre det slipper han og han trives og har det helt fint. TS sine behov blir derimot ikke møtt, hun har sagt flere ganger hva hun trenger fra mannen, men han strekker seg ikke for å gi henne det hun trenger og derfor er hun ulykkelig. Det er så ufattelig lite som skal til for å fikse dette. Om det er sånn at det er helt unaturlig for noen å si NOE fint om den de liksom skal elske så¨er kanskje ikke forholdet liv laga. Hadde de inngått et kompromiss, om at han f.eks ga et kompliment en gang i måneden så er jeg sikker på at TS hadde fått det mye bedre i forholdet. Og en kan vel knapt sies at dette krever mye fra mannen hennes...

Det er ikke riktig at det kun er en som skal ofre og arbeide for at et forhold skal fungere. Begge bør gi en innsats for at begge to skal ha det best mulig i forholdet.

[*Numi*]

Man har forskjellige måter å vise kjærlighet på (forskjellige kjærlighetsspråk). Er det andre ting han gjør som forteller deg at han elsker deg? Vet du hva han setter pris på i form av kjærlighetserklæringer? Hvis man har ulike måter å vise kjærlighet på, så kan kjærlighetserklæringene misforstås eller bli oversett.

Si at ditt kjærlighetsspråk er verbale kommentarer i form av komplimenter, ros og beundring mens hans er handling i form av å gjøre ting for deg. (Nå bruker jeg dette som eksempel, jeg vet ikke hva hans er, eller om han vet å bruke det) Da burde du tenke at handlingene hans er hans form for komplimenter, hans form for kjærlighetserklæring. Ellers må dere sette dere ned og lære hverandres kjærlighetsspråk, og hva dere trenger fra den andre.

Mener det er Havbris pleier å snakke om dette, og er flinkere til å ordlegge seg enn meg. Man kan også lese mer om det i boken "Kjærlighetens fem språk".

Endret 22. august 2012 av *Numi*

[Optimist40]

Vel, ja. Men nå virker det jo som om det er TS som tar best vare på kjærligheten i dette forholdet da. Det å gi hverandre komplimenter og bygge opp hverandre høres da ut som en utmerket måte å ta vare på kjærligheten på synes nå jeg, det samme er det å strekke seg littegranne for å imøtekomme den andres behov. Slik som det er nå er det jo bare TS' manns behov som møtes; han har ikke behov for å bygge opp kjærligheten med komplimenter, og ved å ikke gjøre det slipper han og han trives og har det helt fint. TS sine behov blir derimot ikke møtt, hun har sagt flere ganger hva hun trenger fra mannen, men han strekker seg ikke for å gi henne det hun trenger og derfor er hun ulykkelig. Det er så ufattelig lite som skal til for å fikse dette. Om det er sånn at det er helt unaturlig for noen å si NOE fint om den de liksom skal elske så¨er kanskje ikke forholdet liv laga. Hadde de inngått et kompromiss, om at han f.eks ga et kompliment en gang i måneden så er jeg sikker på at TS hadde fått det mye bedre i forholdet. Og en kan vel knapt sies at dette krever mye fra mannen hennes...

Det er ikke riktig at det kun er en som skal ofre og arbeide for at et forhold skal fungere. Begge bør gi en innsats for at begge to skal ha det best mulig i forholdet.

Hvor skrev jeg at det ikke gjaldt begge veier? Kjærlighet må jobbes med av begge, og så må finne det som fungere for seg som par tenker jeg. Man må anstrenge seg for å se hverandre, og ikke minst seg selv.

Står heller ikke at hun gir alt og han ingenting. Det står at de har et rimelig bra sexliv, så noe må han jo gi av seg selv, og hun gir ham muntlige komplimenter på at han er attraktiv.

Har kun forsøkt å gi råd som kan brukes begge veier, men mener alt starter med oss selv og deretter med kommunikasjon.

Anklager og trusler har aldri fungert, de virker vel heller mot sin hensikt vil jeg tro.

Vi er alle ulike og har ulike behov. Håper virkelig at TS finner det hun trenger sammen med sin kjære, at de lærer hverandres kjærlighetsspråk og finner tryggheten.

Noen ganger kjører vi oss bare fast i en "fiks" ide og vi sårer egentlig oss selv mye mer enn nødvendig med det. Uten å på noen måte bagatellisere TS sine følelser.

Vi tenker bare forskjellig, og det er vel derfor man noen ganger spør om råd, fordi man har kjørt seg litt fast og håper noen kan hjelpe en videre. Og trodde det TS ønsket.

Alle drømmer vi om kjærlighet og oppmerksomhet / komplimenter, men vi har bare ulike tanker om hva det innebærer og det har jeg full respekt for det

Endret 22. august 2012 av Optimist40

[Gjest Sommerfugl]

Man har forskjellige måter å vise kjærlighet på (forskjellige kjærlighetsspråk). Er det andre ting han gjør som forteller deg at han elsker deg? Vet du hva han setter pris på i form av kjærlighetserklæringer? Hvis man har ulike måter å vise kjærlighet på, så kan kjærlighetserklæringene misforstås eller bli oversett.

Si at ditt kjærlighetsspråk er verbale kommentarer i form av komplimenter, ros og beundring mens hans er handling i form av å gjøre ting for deg. (Nå bruker jeg dette som eksempel, jeg vet ikke hva hans er, eller om han vet å bruke det) Da burde du tenke at handlingene hans er hans form for komplimenter, hans form for kjærlighetserklæring. Ellers må dere sette dere ned og lære hverandres kjærlighetsspråk, og hva dere trenger fra den andre.

Mener det er Havbris pleier å snakke om dette, og er flinkere til å ordlegge seg enn meg. Man kan også lese mer om det i boken "Kjærlighetens fem språk".

Får takke for svar fra deg og de andre som tar seg bryet med å svare.

For meg er det vel viktig å føle meg tiltrekkende også selv om jeg kanskje er elsket av ham allerede.

Selv så mener jeg at jeg både gjør mye for ham og jeg har gitt ham masse muntlige komplimenter i tillegg.

Føler at mange på anerkjennelse for attraktivitet i tillegg til det jeg har oppfattet som negativ respons som f.eks. det at jeg så ung ut i sammenligning med hans tante på 80 (temmelig nedlatende ting å si) får meg til å føle meg mindre tiltrekkende.

Det er andre reaksjoner/ kommentarer fra ham også som jeg tolker som lettere forakt for hvordan jeg ser ut.

Det er kanskje vanlig at menn er slik når man har vært gift i 20 år.

For et par år siden var jeg omgitt av mannlige kolleger og de klarte å kompensere for mangel på positiv oppmerksomhet fra mannen min. Og jeg tar i mot slik da.

Nå skal det vel mye til for å få forandret ham i og med at han nå også sliter med problemer ifm jobb og sykdom.

Men til andre menn: ikke lurt å sultefore dama på komplimenter.

[Murder]

Hvor skrev jeg at det ikke gjaldt begge veier? Kjærlighet må jobbes med av begge, og så må finne det som fungere for seg som par tenker jeg. Man må anstrenge seg for å se hverandre, og ikke minst seg selv.

Står heller ikke at hun gir alt og han ingenting. Det står at de har et rimelig bra sexliv, så noe må han jo gi av seg selv, og hun gir ham muntlige komplimenter på at han er attraktiv.

Har kun forsøkt å gi råd som kan brukes begge veier, men mener alt starter med oss selv og deretter med kommunikasjon.

Anklager og trusler har aldri fungert, de virker vel heller mot sin hensikt vil jeg tro.

Vi er alle ulike og har ulike behov. Håper virkelig at TS finner det hun trenger sammen med sin kjære, at de lærer hverandres kjærlighetsspråk og finner tryggheten.

Noen ganger kjører vi oss bare fast i en "fiks" ide og vi sårer egentlig oss selv mye mer enn nødvendig med det. Uten å på noen måte bagatellisere TS sine følelser.

Vi tenker bare forskjellig, og det er vel derfor man noen ganger spør om råd, fordi man har kjørt seg litt fast og håper noen kan hjelpe en videre. Og trodde det TS ønsket.

Alle drømmer vi om kjærlighet og oppmerksomhet / komplimenter, men vi har bare ulike tanker om hva det innebærer og det har jeg full respekt for det

Du skriver mye klokt, og jeg tolket deg ikke på noen annen måte enn at du mente at slikt gjelder begge veier. Når man skal svare på et innlegg blir det jo naturligvis slik at man gir råd basert på måter TS kan endre seg på for å få til en bedre situasjon for seg selv, er jo lettere å endre seg selv enn andre

Allikevel så mener jeg ut ifra det TS skriver at hun gjør ganske mye i dette forholdet på kjærlighetsfronten, men får lite igjen. Jeg syens TS sine følelser er helt legitime, og jeg skjønner at hun reagerer på mangelen på positiv tilbakemelding fra mannen. Ros og annerkjennelse er faktisk viktig for mennesker, og det å ikke få det kan gå utover selvbildet. Du skriver at kjærlighet må jobbes med av begge og at alle må finne ut hva den andre trenger. Men TS har jo fortalt mannen sin flere ganger nøyaktig hva hun trenger og når han da ikke "gidder" å ta hensyn til behovene hennes synes jeg han gjør en noe slett jobb. Han har jo fått klar beskjed om hva han konkret kan gjøre for å få hennes opplevelse av å være i dette forholdet til å bli bedre, men han velger altså å avstå. Det er dette som får meg til å mene at det er en skjevhet i dette forholdet når det gjelder å dra lasset.

[Optimist40]

Murder : Tenker alltid på at det vil være 2 sider av en sak når jeg svarer og dermed blir svarene trolig noe universelle og er ofte ment å brukes begge veier. Men ja er enig at det er lettere å endre på seg selv enn på andre, men at også anstrengelser for partneren er på sin plass i et forhold, da man er to i forholdet. TS sine følelser slik hun føler det er fullt legitime.. Legger den der, ønsker ikke å kuppe noen tråd. Bare gi råd i håp om å kunne hjelpe

TS: Gi en samtale med ham et nytt forsøk, ingen skal føle seg foraktet i et forhold. Om han sier ting som gjør at du føler det sånn, så ta det med en gang. Fortell ham da hvordan den fikk deg til å føle.

Uansett trist når man har stagnerer etter 20 år, men tror og håper dere finner ut av det til begges beste.

[Gjest Sommerfugl]

Murder : Tenker alltid på at det vil være 2 sider av en sak når jeg svarer og dermed blir svarene trolig noe universelle og er ofte ment å brukes begge veier. Men ja er enig at det er lettere å endre på seg selv enn på andre, men at også anstrengelser for partneren er på sin plass i et forhold, da man er to i forholdet. TS sine følelser slik hun føler det er fullt legitime.. Legger den der, ønsker ikke å kuppe noen tråd. Bare gi råd i håp om å kunne hjelpe

TS: Gi en samtale med ham et nytt forsøk, ingen skal føle seg foraktet i et forhold. Om han sier ting som gjør at du føler det sånn, så ta det med en gang. Fortell ham da hvordan den fikk deg til å føle.

Uansett trist når man har stagnerer etter 20 år, men tror og håper dere finner ut av det til begges beste.

Jeg har utallige ganger tidligere sagt i fra at jeg synes jeg får for lite anerkjennelse i forhold til det jeg trenger.

Slik jeg kjenner ham så vil han bare ignorere meg igjen. Tror ikke han vil forandre seg før det eventuelt er for sent. Tror rett og slett at han nekter å forandre seg på noe som helst område. Vi var separert en gang for lenge siden. Da ble han plutselig som en tilbedende hund. Men det tok ikke lenge før vi var tilbake i samme spor.

Det har ikke hjulpet før og historien gjentar seg; Jeg resignerer, biter tennene sammen og finner meg i situasjonen igjen.

Men jeg får vel bare kompensere litt med å høste flørtende blikk fra fremmede og å betro meg litt innimellom på KG som vi kvinner gjør her selv om det skulle svært lite til fra min manns side for å glede meg med en kompliment.