Gå til innhold

Kunne du vært utro?


AnonymBruker

Anbefalte innlegg

Nei det har jeg ikke vært, å håper heller alderi jeg kommer til å være.Det er et styggt svik mot en eller ei som har sattset på deg.

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Gjest Amazing

Enig! Jeg liker også å tro om meg selv at jeg aldri vil være utro, både av respekt for meg selv og for partneren min. Men jeg har sett fornuftige mennesker før bli rammet av livskriser som gjør at de mister grepet på seg selv og gjør ting de aldri hadde trodd de var i stand til.

Det blir litt som å si at "jeg har så sterk psyke at jeg kommer aldri til å få en depresjon".

Vel, å få en depresjon er ikke et valg man tar, slik utroskap er.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vel, å få en depresjon er ikke et valg man tar, slik utroskap er.

Nei, men depresjon kan man få av så mangt, blant annet et elendig forhold.

Det er mange årsaker til at utroskap kan forekomme, og det er altfor lett å dømme.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Niks! Det er for meg noe så stygt å gjøre mot en partner at hver celle i kroppen stritter i mot bare ved tanken.

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Enig! Jeg liker også å tro om meg selv at jeg aldri vil være utro, både av respekt for meg selv og for partneren min. Men jeg har sett fornuftige mennesker før bli rammet av livskriser som gjør at de mister grepet på seg selv og gjør ting de aldri hadde trodd de var i stand til.

Det blir litt som å si at "jeg har så sterk psyke at jeg kommer aldri til å få en depresjon".

Vel, å få en depresjon er ikke et valg man tar, slik utroskap er.

Det var heller ikke poenget mitt. Saken er at vi er i forandring hele livet, omgivelsene våre og ting som skjer oss vil sette preg på våre liv. Men jeg er enig i at depresjon var et eksempel litt ute på siden.

Ta giftermål, da. Jeg tror ikke halvparten av dem som gifter seg tenker at de skal velge å skille seg igjen etter noen år. Alikevel er det skillsmisse det ender med. Fordi de velger det. På tross av at de har tenkt en gang at det er et valg de aldri kommer til å ta.

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Fairydust

Jeg føler at det er et litt meningsløst spørsmål: Kunne du vært utro? De fleste kunne vært utro, tror jeg. Fordi å være utro er ofte ikke et bevisst valg. Dvs, man tar jo valget der og da når man kysser/har sex med en annen enn kjæresten, men de færreste ønsker å være utro, og å gå bak ryggen til kjæresten. De fleste handler etter følelser/spenninger de føler, og man kan finne seg i en slik situasjon uten at man på forhånd hadde trodd at man noen gang skulle være utro. Så jeg ville heller stilt spørsmålet: Ønsker du å være utro? Og nei, jeg ønsker ikke å være utro mot kjæresten min. Slik som jeg føler det nå, er han den eneste jeg trenger. Den eneste jeg vil ha. Men tror jeg at jeg kunne vært utro? Kanskje, i et veeeeldig svakt øyeblikk, i en bisarr situasjon, i noen minutters ren dumskap. Dog er sjansen også der for at dersom jeg befant meg i en slik situasjon, der utroskap kunne blitt utfallet, kunne jeg snudd og gått. Ikke handlet på den "gale" måten, men vært sterk og smart.

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg klarer ikke forestille meg at jeg skal være det, men jeg er gammel nok til å vite at man aldri skal si aldri.

Det er nok mange som har møtt seg selv i døra opp gjennom årene når det gjelder dette spørsmålet.

Enig med den kommentaren, og akkurat slik føler jeg det også. Men jeg kan likevel ikke se meg selv være utro, fordi jeg har tenkt mange ganger over utroskap og hva folk egentlig får ut av det..

Jeg hadde en periode der jeg hadde litt dilla på en kollega som jeg synes var attraktiv. Jeg ble nervøs og glad samtidig for å jobbe samme vakter som han. Men jeg har jo hatt kjæreste i over ett år, og det var rart å føle det slik jeg gjorde når jeg møtte typen min, og når jeg først fikk dilla på han!

Men heldigvis så gikk det over med han kollegaen, fordi jeg visste i mitt hjerte at dette var bare en følelse og at jeg elsker kjæresten min mer enn noe annet. Men uansett hadde jeg aldri vurdert å faktisk prøve meg på kollegaen og være utro.. Aldri aldri. Noen ganger kan man ikke styre hva man finner tiltrekkende, og det var bare en forbigående ting..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Gorgonzola

Følelser, redusert impulskontroll og plutselige sterke sosiale relasjoner passer svært dårlig med prinsipper og bastante holdninger.

Ja, jeg kunne vært utro.

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Gjest Amazing

Det var heller ikke poenget mitt. Saken er at vi er i forandring hele livet, omgivelsene våre og ting som skjer oss vil sette preg på våre liv. Men jeg er enig i at depresjon var et eksempel litt ute på siden.

Ta giftermål, da. Jeg tror ikke halvparten av dem som gifter seg tenker at de skal velge å skille seg igjen etter noen år. Alikevel er det skillsmisse det ender med. Fordi de velger det. På tross av at de har tenkt en gang at det er et valg de aldri kommer til å ta.

Hei :)

Er meg du siterer, så tenker å svare på det.

Livet byr på mange utfordringer, både forutsigbare og uforutsigbare. Vi er i konstant utvikling, forandring. Valg vi sto for som unge, er ikke valg vi står for som voksne osv. Jeg regner med at ingen ønsker å være utro eller bevisst er utro (selv om jeg kjenner et par personer som var utro bevisst for å komme seg ut av en forferdelig forhold) eller ønsker å såre sin partner.

Skilsmisse var et bedre eksempel; som du sier så er det nok de færreste som tenker at de skal skille seg i fremtiden, og dette er jo et valg man tar slik som utroskap er. Men utroskap kan forhindres av at man har det som et sterkt prinsipp. Alle har det i seg å være utro, vi er alle mennesker. Men alle er likevel ikke utro, fordi noen har det som et prinsipp. Min tankegang er den at skilsmisse kan komme av at man er lei, man blir behandlet som dritt, man er i et voldelig forhold, et kjedelig forhold, man har forandret seg og passer ikke sammen lenger, man finner ut at man ikke fungerer i lengden osv. Alle disse årsakene er legitime grunner til skilsmisse hvis man anser dem som legitime. For andre vil kun grove brudd på respekten være legitime grunner til skilsmisse (vold, utroskap). Da tåler man visse ting uten å skilles, mens andre ting er en direkte dealbreaker. Da velger man hva som er nok årsak til skilsmisse.

Utroskap kommer også av et spekter av årsaker; man søker spenning, blir ikke verdsatt hjemme, kjæresten er en drittsekk osv. Man kan være utro pga disse årsakene hvis man anser dem som legitime grunner. Hvis man ikke anser noen grunner som legitime nok til utroskap, så velger man heller ikke utroskap.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Den "holier than thou" holdningen om at "Nei, jeg kunne aldri vært utro, vil aldri gjøre noe så stygt mot han/hun jeg elsker" blir litt vel urealistisk spør du meg. Og jeg tror mange med samme holdning har bitt i seg akkurat de ordene i etterkant. Livet er ikke svart/hvitt ala utro/ikke utro. Det finnes så mange gråsoner og situasjoner som spiller inn. Selv er jeg motstander av utroskap. Jeg synes det er forferdelig - men jeg kan ikke sitte her å si at bare svake mennesker begår slike gjerninger og jeg er ikke et slikt svakt menneske. Jeg vet faktisk ikke om jeg noen gang kommer til å være utro. Jeg vil ikke. Virkelig ikke. Men man vet aldri hva fremtiden bringer.

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Amazing

Den "holier than thou" holdningen om at "Nei, jeg kunne aldri vært utro, vil aldri gjøre noe så stygt mot han/hun jeg elsker" blir litt vel urealistisk spør du meg. Og jeg tror mange med samme holdning har bitt i seg akkurat de ordene i etterkant. Livet er ikke svart/hvitt ala utro/ikke utro. Det finnes så mange gråsoner og situasjoner som spiller inn. Selv er jeg motstander av utroskap. Jeg synes det er forferdelig - men jeg kan ikke sitte her å si at bare svake mennesker begår slike gjerninger og jeg er ikke et slikt svakt menneske. Jeg vet faktisk ikke om jeg noen gang kommer til å være utro. Jeg vil ikke. Virkelig ikke. Men man vet aldri hva fremtiden bringer.

Tror de fleste kan være enig i at utroskap er fælt, og jeg tviler på at det fins mennesker som hyller utroskap (tviler, men fullt mulig).

Jeg er den som har skrevet et par innlegg om at utroskap er et valg og man kan velge å ikke være utro. Og jeg skriver selvfølgelig ikke ut av det blå, men har levd noen år og opplevd litt av hvert, og vært utsatt for en del virkelig uønskede (og høyst uventede)situasjoner, men valgt å ikke være utro. Det er ikke en "holier than thou" holdning, for jeg tenker ikke at jeg er noe bedre enn andre eller noe lignende. Jeg tenker at så lenge det er jeg som tar valgene, så kan jeg la være å være utro.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

[1] Category widget

Det hadde vært interessant om noen som selv har vært utro, kunne skrive i denne tråden. Var utgangspunktet at de selv mente de aldri kunne komme til å være utro? I så fall, hva var det gjorde at dette standpunktet endret seg.

De jeg kjenner som har vært utro startet sin parkarriere med et løfte om troskap. Hvorfor endrer innstillingen seg underveis, og hva er det som gjør at folk som har vært sterke i tanken/prinsippet, allikevel ikke handler i tråd med siden idealer? Ingen av de jeg kjenner er "svake mennesker" (hva nå det innebærer), det er sterke, reflekterte og oppegående mennesker. Men de havnet i utroskapsgrøfta.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Amazing

Det hadde vært interessant om noen som selv har vært utro, kunne skrive i denne tråden. Var utgangspunktet at de selv mente de aldri kunne komme til å være utro? I så fall, hva var det gjorde at dette standpunktet endret seg.

De jeg kjenner som har vært utro startet sin parkarriere med et løfte om troskap. Hvorfor endrer innstillingen seg underveis, og hva er det som gjør at folk som har vært sterke i tanken/prinsippet, allikevel ikke handler i tråd med siden idealer? Ingen av de jeg kjenner er "svake mennesker" (hva nå det innebærer), det er sterke, reflekterte og oppegående mennesker. Men de havnet i utroskapsgrøfta.

Regner med at alle ønsker og prøver å være trofast, men er selv utrolig nysgjerrig på hva som forandrer seg! Jeg tror at det er lett å si at "de som er utro er svake", men hva legger man i det? Svak psyke? Hva betyr det? Står de ikke for noe? Det er noen som skrev "jeg var utro fordi jeg hadde et dårlig forhold med meg selv, ikke med samboer". Ligger det noe i det?

Samme hvor sterke og oppegående mennesker virker, så er det kun dem som vet om sine egne demoner. Man tar feil valg, og det må ligge en grunn bak. Eller har man bare dårlig impulskontroll?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

*Snip*

Jeg vil tro at jeg kjenner meg selv så godt, at jeg kan med hånda på hjerte si at det å være utro er noe jeg aldri ville ha gjort.

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest spypose

Om jeg både vil ha i pose og sekk?

Nei, jeg er ingen bigamist, tenner heller ikke på det forbudte, ei heller ville jeg gått bak ryggen på noen og ubevisst håpet på at jeg kunne bygge opp nok momentum så jeg med ett måtte kaste opp, gi opp, og med det gi etter for redselen for å miste den jeg egentlig burde elsket.

Brødrene Løvehjerte: "Jeg skammet meg der jeg lå og tenkte at jeg måtte, måtte prøve å bli litt modigere. Men ikke akkurat nå mens jeg var så redd".

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...