Jeg er en byrde for samfunnet.

[AnonymBruker]

Jeg er en byrde for samfunnet.

Jeg gjorde ikke det samfunnet forventet at jeg skulle gjøre, og hadde jeg levd for 50-100 år siden ville jeg kanskje ikke levd lenger, kanskje på gata om jeg ikke kom fra en velstående familie.

Jeg klarte så vidt å fullføre vgs, slet mye med angst og depresjon og følte meg lite verdt.

Etter det prøvde jeg å jobbe, men ble mobbet og falt utenfor. Endte etter noen år på NAV, og der er jeg fortsatt.

Nå har jeg kommet meg veldig, og føler meg veldig klar for å flytte hjemmefra og starte på livet mitt. Er 31 år!

Men jeg føler jeg kommer til å ta hybelen fra noen vitigere, ta skoleplassen til noen viktigere.

Å jobbe kan jeg nok, men da blir det et lavtlønnnet yrke der jeg sikkert blir mobbet igjen.

Blir mobbet for ikke å ha kjæreste eller barn eller eget hjem.

Jeg føler meg uansett som en byrde for samfunnet som ikke har bidratt med noe annet enn å gi leger og pykiatere og psykologer jobb - så, jo, jeg har jo bidratt med å gi de mat på bordet iallfall.<br /><br /> Anonym poster: fffd1a60df38216f50f0d56be01a0c27

[Gjest Filleproletiet]

Ta for deg så mye du kan, slik som alle andre, uten å føle ydmykhet eller betenkeligheter med noe. Theres no other way

[AnonymBruker]

Ikke tenk på at du tar hybel og skoleplass fra noen, får du en skoleplass så har du fortjent den like så mye som noen andre.

Hva mobbing angår må du ikke ta sorgene på forskudd.

Anonym poster: e29bbca0a038b5d5a2bf9ddd67411a57

[Elanio]

Jeg er en byrde for samfunnet.

Jeg gjorde ikke det samfunnet forventet at jeg skulle gjøre, og hadde jeg levd for 50-100 år siden ville jeg kanskje ikke levd lenger, kanskje på gata om jeg ikke kom fra en velstående familie.

Jeg klarte så vidt å fullføre vgs, slet mye med angst og depresjon og følte meg lite verdt

Etter det prøvde jeg å jobbe, men ble mobbet og falt utenfor. Endte etter noen år på NAV, og der er jeg fortsatt.

Nå har jeg kommet meg veldig, og føler meg veldig klar for å flytte hjemmefra og starte på livet mitt. Er 31 år!

Men jeg føler jeg kommer til å ta hybelen fra noen vitigere, ta skoleplassen til noen viktigere.

Å jobbe kan jeg nok, men da blir det et lavtlønnnet yrke der jeg sikkert blir mobbet igjen.

Blir mobbet for ikke å ha kjæreste eller barn eller eget hjem.

Jeg føler meg uansett som en byrde for samfunnet som ikke har bidratt med noe annet enn å gi leger og pykiatere og psykologer jobb - så, jo, jeg har jo bidratt med å gi de mat på bordet iallfall.<br /><br /> Anonym poster: fffd1a60df38216f50f0d56be01a0c27

Kjære deg, ikke tenk slik. Du har slite med angst og depresjon og ble mobbet og falt utenfor, det er ikke din feil. Ta hybelplass til noen viktigere.. Hvem er viktigere enn deg? Ingen! Å jobbe i et lavtlønnsyrke er like bra som å arbeide i et høytlønnsyrke. Kjæreste, barn og eget hjem er du helt sikkert like kvalifisert til å få som de fleste andre, prøv og tenk litt annerledes, alle mennesker er like mye verdt og det gjelder definitivt deg og, er det noen som er så små at de mobber bare se på dem som det de er, det er de som er lite verdt.

Du har vært hos leger og psykiatikere av en grunn, deres jobb er å hjelpe deg, blandt annet til å få bedre selvfølelse.

Du er så mye mer verdt enn det du ser nå, og jeg håper fremtiden er snill mot deg så du får se at du er ingen mindreverdig, men et viktig menneske som forhåpentligvis og trolig har det beste foran deg.

[AnonymBruker]

Alle kan ikke være best, hele tiden. Det viktigste du kan gjøre er å i allefall ikke se på deg selv som en taper, men en som har/har hatt det vanskelig i livet.

Ser du på andre, som er i likende situasjon, som en byrde på samfunnet, og at de ikke er verdt noenting?

Anonym poster: 6af8007f691bfb0b1a95ad2da0e8ed0c

[Testosteron]

Nå har jeg kommet meg veldig, og føler meg veldig klar for å flytte hjemmefra og starte på livet mitt. Er 31 år!

Så bra!

[AnonymBruker]

Du er en byrde ja, slutt med det!

Anonym poster: aa27ca20ee8555943b6f51cc9842bb90

[Gjest Pheel]

Du er ikke mindre viktig enn noen annen. Og tror de fleste kan kjenne seg igjen av å føle seg slik innimellom, og føler med deg som sliter med det ofte eller hele tiden.

Husk at alle har noe de sliter med, i varierende grad, men noen er flinkere til å skjule det enn andre. Når voksne folk har behov for å tydelig mobbe andre, så har de nok noe problemer med seg selv.

Håper iallefall det bedrer seg for deg og ønsker deg alt godt videre!

[mammamora90]

Jeg er en byrde for samfunnet.

Jeg gjorde ikke det samfunnet forventet at jeg skulle gjøre, og hadde jeg levd for 50-100 år siden ville jeg kanskje ikke levd lenger, kanskje på gata om jeg ikke kom fra en velstående familie.

Jeg klarte så vidt å fullføre vgs, slet mye med angst og depresjon og følte meg lite verdt.

Etter det prøvde jeg å jobbe, men ble mobbet og falt utenfor. Endte etter noen år på NAV, og der er jeg fortsatt.

Nå har jeg kommet meg veldig, og føler meg veldig klar for å flytte hjemmefra og starte på livet mitt. Er 31 år!

Men jeg føler jeg kommer til å ta hybelen fra noen vitigere, ta skoleplassen til noen viktigere.

Å jobbe kan jeg nok, men da blir det et lavtlønnnet yrke der jeg sikkert blir mobbet igjen.

Blir mobbet for ikke å ha kjæreste eller barn eller eget hjem.

Jeg føler meg uansett som en byrde for samfunnet som ikke har bidratt med noe annet enn å gi leger og pykiatere og psykologer jobb - så, jo, jeg har jo bidratt med å gi de mat på bordet iallfall.<br /><br /> Anonym poster: fffd1a60df38216f50f0d56be01a0c27

Desverre er det knyttet stor stigma til både å være mobbeoffer og gå på NAV. På nettet kan man lese utallige tråder om "naving", og det har omtrent blitt en allmenn oppfattning på at hvis man av en eller annen grunn går på nav, selv om man er fysisk frisk så snylter man bare. Selv tror jeg det nok ikke er så svart hvitt, jeg tror at mange av de som "naver" har, som du, fått en veldig vond opplevelse av arbeidslivet.

Mobbing på arbeidsplassene foregår også, og det tror jeg kan være like komplisert som den mobbingen som foregår på skolene. Og det er klart at hvis man er fersk på arbeidsmarkedet, og opplever mobbing i sin første jobb, så tror jeg det kan føre til arbeidsvegring ved at man er redd for å komme tilbake til arbeidslivet igjen pga frykt for å oppleve det samme en gang til, fordi da vil det bli et enda større nederlag hvis man nok en gang blir utsatt for mobbing.

Jeg har ikke opplevd å bli mobbet på jobb selv, men jeg vet at mobbing foregikk på min tidligere jobb. Det som var komplisert med det var at det faktisk var skjefen som var veldig aktiv i baksnakkingen, det gjør det veldig vanskelig å si ifra, vi hadde heller ingen tillitsvalgt og hvem gir man beskjed til da? Han som ble mobbet var kun 16 år, han var en forsiktig og stille person og gjorde ikke mye av seg. En dag da vi hadde pause snakket jeg sammen med en kollega som var like gammel som meg da (vi var 18), noen meter bortenfor sitter skjefen, nestlederen og noen andre 40 åringer og baksnakker han på 16. De snakket veldig negativt om hvordan han jobbet, og hun ene mente at han rett og slett måtte være helt "dum i hodet". Da jeg og han jeg pratet med skulle gå ut fra pauserommet så vi at han satt rett bak en vegg der de andre hadde sittet, og antagelig hørt alt. Han sluttet like etter det. Men jeg har ofte tenkt på hvor mye det der kanskje kommer til å påvirke arbeidslivet hans senere, når han har fått en SÅ dårlig opplevelse av hans første jobb.

Nå syns jeg det er litt viktig å påpeke at han 16 åringen slett ikke var dum, han var bare sjenert, men tok initiativ til å gjøre ting selv og gjor vel egentlig det han skulle. At de ikke var fornøyd med ham tror jeg egentlig ikke hadde med jobbprestasjoner, for han gjorde jo faktisk det han skulle, mens det var folk der som ikke gjorde det og tok seg pauser i hytt og pine selv om de hang etter med det de skulle gjøre. Jeg tror det rett og slett bare var fordi han var litt stille og virket veldig usikker, og at han dermed ikke passet inn.

Det som irriterer meg mest er at både jeg og han andre kollegaen min som jeg snakket med den dagen + noen andre på vår alder, hadde veldig lyst å gjøre noe, si ifra til noen og få slutt på det, men det gjorde det så vanskelig når det var skjefen, nestlederen og en god del av de som hadde jobbet der lenge som stod for mobbingen og at vi ikke hadde noen person som kunne ta seg av slike ting.

Du må jobbe med selvtilliten din og love deg selv at når du kommer deg ut i jobb igjen så skal du stråle på første dag og virke trygg på deg selv, i hvertfall ha som mål at du skal prøve å ikke virke usikker og utilpass, for det merker folk ganske fort og da tror jeg man lettere blir pekt ut (hvis det er mobbing på den jobben da).

Og hvis det skulle vise seg at du skulle bli mobbet en gang til, så må du prøve å ikke la det gå ut over selvtilliten, si ifra til noen og prøv å heller tenke på at der det er noen som blir mobbet er det alltid noen som vil hjelpe.

Endret 22. august 2012 av mammamora90

[AuroraB]

Det beste du kan gjøre for deg selv er å slutte å være din egen verste fiende! For det er vel ingen andre som sier til deg at du er en byrde enn deg selv, er det vel? Hvorfor skulle ikke du fortjene en skoleplass og en hybel, du som har så mye erfaringer å dra nytte av? Slutt å tråkke på deg selv, og lytt heller til mennesker rundt deg som ser alt du har å bidra med

[AnonymBruker]

Ser du har fått mange gode råd, du er ingen byrde for samfunnet!

Jeg vil bare legge til at det er veldig mange som dropper ut av høyere studier. Det er svært sannsynlig at du tar opp plassen til en av de som uansett ville droppet ut, og DET skal jeg love deg koster samfunnet like mye som flere av dine år med støtte. Så da sparer du dem det

Anonym poster: 1e3a6563293438a66e5600969c9108db

[betrayed]

Jeg er også en byrde for samfunnet, men det får være samfunnet sitt problem.

[slumkim]

Jeg er også en byrde for samfunnet, men det får være samfunnet sitt problem.

Jepp, og jeg betaler for deg....

[OPIgirl]

Du er en byrde ja, slutt med det!

Anonym poster: aa27ca20ee8555943b6f51cc9842bb90

Og du får slutte med slike idiotiske svar.

[betrayed]

Jepp, og jeg betaler for deg....

Hjertelig takk for det

[Elanio]

Du er en byrde ja, slutt med det!

Anonym poster: aa27ca20ee8555943b6f51cc9842bb90

Hvis dettte ikke var ironisk men noe du faktisk mener, er du en skam for menneskeheten.

TS har hatt det vondt, hva i helvete mener du med at en som uforskyldt har hatt det vondt er en byrde.. naut!