Synes de fleste er så uærlige.

[AnonymBruker]

Ble inspirert til denne tråden etter at jeg og min mann besøkte et vennepar i helgen. De er av typen som liksom ikke har noen feil og skrøt av at de ikke krangler og ikke er sjalu.

Selv så innrømmet jeg at jeg er sjalu overfor mannen min og er årvåken.

De snakket varmt om å stole på hverandre etc.,etc.

Selv synes jeg de både kranglet litt som vi var vitne til og særlig kona viser ofte tegn på sjalusi. Forskjellen er kanskje at noen av oss innrømmer det mens andre aldri vil innrømme slike svakheter?

Jeg har selv en ganske sterk intuisjon og det kan noen ganger være en forbannelse. Jeg skjønner f.eks. at venninner av og til kan tenke seg mannen min som en fremtidig partner dersom behovet melder seg enten at de blir single eller allerede er single. (Med fare for å fremstå paranoid)

Er det flere som tror at det er mye slik som ulmer under overflaten?

Anonym poster: e8c53409cc931f64b7f030514531131a

[AnonymBruker]

Helt klart, ingen er perfekt.

Anonym poster: e6c6bef4efc74dbcbe4fdb2fd5ae4fc6

[Tufs]

Jeg syns jammen folk lyver hele tiden. Dessverre. Hvite løgner for å opprettholde hyggelig sosial overfladiskhet, for å dekke over at man ikke liker noe/vil noe, for å kopiere andres meninger og holde en samtale gående - og selvfølgelig et utall løgner for å gjøre seg selv interessant.

Har faktisk måttet gå litt brutalt til verks for å fjerne meg fra noen bekjente som jeg bare rett og slett har begynt å tenke på som uærlige, og ikke sunne å omgås.

Men jeg mistenker også at mange faktisk ikke helt ser selv når de lyver og ikke. Det er bare blitt en slags vane. Og i mange tilfeller lyver de nok også for seg selv.

[solch]

Ja, det er mye slikt, og det er sikkert mange forskjellige grunner til at de holder på slikt, og hvert enkelt tilfelle er annerledes. Så noen ganger får jeg lyst til å spy, andre ganger syntes jeg mer synd på vedkommende. Men jeg er iallefall glad for at jeg ikke føler behov for å pynte på livet mitt. Så enkelte syntes kanskje at livet mitt er et eneste stort rot.

Endret 21. august 2012 av solch

[kristian82]

Ble inspirert til denne tråden etter at jeg og min mann besøkte et vennepar i helgen. De er av typen som liksom ikke har noen feil og skrøt av at de ikke krangler og ikke er sjalu.

Selv så innrømmet jeg at jeg er sjalu overfor mannen min og er årvåken.

De snakket varmt om å stole på hverandre etc.,etc.

Selv synes jeg de både kranglet litt som vi var vitne til og særlig kona viser ofte tegn på sjalusi. Forskjellen er kanskje at noen av oss innrømmer det mens andre aldri vil innrømme slike svakheter?

Jeg har selv en ganske sterk intuisjon og det kan noen ganger være en forbannelse. Jeg skjønner f.eks. at venninner av og til kan tenke seg mannen min som en fremtidig partner dersom behovet melder seg enten at de blir single eller allerede er single. (Med fare for å fremstå paranoid)

Er det flere som tror at det er mye slik som ulmer under overflaten?

Anonym poster: e8c53409cc931f64b7f030514531131a

Veldig mange falske folk der ute ja. De fleste er utrolig opptatt av å fremstå som lykkelige og problemfrie utad.

[Gjest Gjest]

Er det flere som tror at det er mye slik som ulmer under overflaten?

Problemet med facebook, blogger osv. er at det har blitt publisert, folk flest har blitt regissør for sine egne liv og etterhvert så hoper det seg opp med hvite små løgner som gjør en bare mer i utakt med den man egentlig er -> http://www.forskning...2/august/329436