Min søster ville ikke ha besøk av kjæresten min fordi han er fattig og minoritet

[Gjest Me]

Jeg husker ennå de harde ordene hennes. Avslaget hennes når jeg ville ta med han som gjorde meg så lykkelig og besøke henne. Som lyn fra klar himmel kom det: "nei du jeg tror forresten ikke det!" . Avskyen i tonefallet var iskald og viste milevis med avstand. Derfor har jeg vendt min søster ryggen idag. Summa summarium, hva skal jeg med henne og gjøre når hun hater at å se meg blomstre? Har ikke behov for å se henne lenger og merkelig at hun ikke kan ta tegninga slutte å ringe og melde meg! Utrolig liten selvinnsikt siden hun så hvor sår jeg ble! Og gaven jeg fikk av han. Gaver fra hjertet som ikke kostet så mye penger , dem latterliggjorde hun og sa det var bare stakkarer som ga slik barnslig juggel i kjærlighetsgave. Ikke med et ord, nevnte hun på tre år at jeg blomstret ilag med han. Alle andre bemerket det, bare ikke hun. Det var nok fordi hun hatet det men nå har jeg fått se hennes sanne jeg. Og jeg liker henne ikke..

[Gjest O___o]

Ja, ok

[AnonymBruker]

Greit det, men jeg skulle gjerne ha visst hva hennes versjon av hele situasjonen er.

Anonym poster: d823230f813c0239522d6556a1e2aecf

[Despicable Me]

Okey. Var det bare for å informere oss eller lurer du på noe?

[Happygolucky]

Kanskje TS bare hadde behov for litt sympati og omtanke. Alt trenger vel ikke formuleres som et spørsmål. Jeg synes ihvertfall det høres utrolig slitsomt ut å føle at man må velge mellom kjæresten og familien.

[Gjest Ts]

Hva kan hun si som aldri har truffet han lr har noe kjennskap til han og hans familie. Hadde han ikke hatt plettfri vandel hadde jeg forstått det men her er hun bare ekstremt fordomsfull. Han er ire og har fast jobb. Vi flyttet hit til landet etter to år i hans hjemland. Hva kan hun si når hun overhodet ikke har kjennskap til hans personlige preferanser? Ts

[AnonymBruker]

forstår deg godt jeg...

Første gang jeg ville ta med min mann hjem til familien - så måtte tante overtale dem...

En venninne skulle kjøre oss hjem og ville ikke han i bilen (kunne jo være farlig må vite...) Annen venninne overtalte henne med at han hadde jo tross alt overnattet hos meg og jeg både levde og fortsatt var frivillig sammen med han...) (Denne episoden fikk jeg vite om i etterkant..)

Vet det ikke er det samme som hos deg, hos meg virker det i hvert fall som om alle akspeterer han nå som en del av familien... Men det var veldig trist når det foregikk, her hadde jeg funnet noen jeg ville dele livet mitt med, men mine nærmeste ville ikke engang møte han.

Har forholdet ditt vart lenge? kanskje hun ombestemmer seg senere?

Anonym poster: 6f2d861bcd67d9ebe3c3a7fbf27cbb73

[Gjest Ts]

Forholdet vårt har vart i tre år og det er redigert om da jeg ikke vil gjenkjennes. Han er veldi norsk i væremåte, men hun har ikke sett mannen en gang. Jeg tror hun ikke liker han for han har gitt meg som var litt stakkarslig på et vis så veldi økt selvtillit. Og det er noe hun ikke liker.. Men hun burde vel heller glede seg over det? Ingen normal reaksjon spør du meg..

[finfine fie]

Kanskje hun er sjalu. Hun ser at du blomstrer og har det fantastisk med en flott mann, og det unner hun ikke deg. Kanskje livet hennes ikke er slik som hun hadde forestilt seg det. Hvis du har et godt forhold til søstern din villel jeg tatt opp saken med henn. Spørr hvorfor hun rakker ned på kjærsten di og deg, Spørr om hvorfor hun ikke unner deg å være lykkelig. Spørr hvordan hun egentlig har det i sitt eget liv. Kanskj blir du overrasket over svarene du får

[Gjest Ts]

Jeg har dessverre ikke noe forhold av betydning å snakke om til henne lenger. Hver gang hun kom hit ble det spydigheter og korreks for å få meg der jeg var før. Slik at hun kunne tilråde meg i det meste her i livet , alt ifra å ominnrede huset til all annen logistikk. Være sjef,vite best må vite. Da jeg ble med han ble jeg selvstendig. Jeg lot meg ikke overkjøre lenger. Og når hun ikke hadde frie tøyler hos meg lenger ble hun spydig og sarkastisk. Hun takler visst ikke min nye tilfredshet og gode selvfølelse. Hun biter godt fra seg ,sterke ord for å kveste. I et selskap for et par år siden (han var i Irland) fikk hun liret av seg , i en empatisk tone, slik at de andre måtte skjønne hvor god og fornuftig hun var, at en "venninne" hun kjente hadde tatt abort i sin ungdom. En offisiell påminnelse kun vendt mot meg for hun røpet aldri at denne jenta som hadde gjort det var meg men lot det skinne tydelig igjennom i blikk og mimikk mot meg at " jeg kan når som helst si at det var deg" Og slik hun beskrev omstendighetene forsto jeg at hun snakket til meg i tredjeperson liksom for å skremme , midt iblant alle mine. Hun byr meg imot. Så jeg har vel egentlig tatt mitt standpunkt når det gjelder henne. Måtte bare få det ut. Til nøytrale mennesker.. : )

[Frøken eple]

Har ikke behov for å se henne lenger og merkelig at hun ikke kan ta tegninga slutte å ringe og melde meg! Utrolig liten selvinnsikt siden hun så hvor sår jeg ble!

Har du fortalt henne det? Eller forventer du bare at hun skal ta tegninga/ta et hint? Er ikke alltid ting er så tydelig for andre som det kan være for deg. Ikke det at jeg ikke synes hun oppfører seg rart, men det kan hende hun faktisk ikke tar den berømte tegninga... Noen må ha det inn med te-skje.

[Alvina]

Forholdet vårt har vart i tre år og det er redigert om da jeg ikke vil gjenkjennes. Han er veldi norsk i væremåte, men hun har ikke sett mannen en gang. Jeg tror hun ikke liker han for han har gitt meg som var litt stakkarslig på et vis så veldi økt selvtillit. Og det er noe hun ikke liker.. Men hun burde vel heller glede seg over det? Ingen normal reaksjon spør du meg..

Jeg er enig med Fisefine fie. Tror din søster er sjalu. Enkelte mennesker har den egenskapen at de måler seg selv med andre og hvis du er lykkelig, ser hun at hun selv ikke er det - det kommer mer tydelig fram og den eneste måten å forsøke å gjøre det litt vondt for deg er å oppføre seg som om kjæresten din er luft.

I forhold innen en søskenflokk kan det ofte være et element av konkurranse, dessverre. Foreldre som setter barna opp mot hverandre, f.eks. ved å si: Du som er eldst burde vite bedre, når lillesøster klarer det! Eller motsatt i samme upsykologiske grad: Se hvor flink storesøster er.

Foreldre og oftest mødre som sammenligner barna sine vet ofte ikke hva de gjør, men det er kanskje lettere å sammenligne enn å være fast og bestemt f.eks. når barna er i trassalderen eller har gjort noe dumt og det virker, men senere i livet vil alltid den usynlige konkurransen være tilstede hvis ikke barna blir bevisste på årsaken.

Men, noen mennesker har den egenskapen uten at foreldrene eller voksenpersoner har bidratt til det. Det er disse man helst bør kutte ut og unngå all kontakt med. De som ikke har noe positivt å tilføre bør man helst bare glemme. Med søsken er det ikke like enkelt, siden foreldrene gjerne blir lei seg og lurer på hvorfor det blir så mye drama, hvorfor de voksne barna ikke omgås mer, om de selv har feilet som foreldre.

[AnonymBruker]

Har du fortalt henne det? Eller forventer du bare at hun skal ta tegninga/ta et hint? Er ikke alltid ting er så tydelig for andre som det kan være for deg. Ikke det at jeg ikke synes hun oppfører seg rart, men det kan hende hun faktisk ikke tar den berømte tegninga... Noen må ha det inn med te-skje.

Kan jo være at dersom TS gir henne det med teskje tar søstera hevn ved å spy ut alt hun sitter på av hemmeligheter til familien. Jeg tenker på den "empatisk tone"-eposoden hun nevnte.

Anonym poster: d823230f813c0239522d6556a1e2aecf

[Alvina]

Kan jo være at dersom TS gir henne det med teskje tar søstera hevn ved å spy ut alt hun sitter på av hemmeligheter til familien. Jeg tenker på den "empatisk tone"-eposoden hun nevnte.

Anonym poster: d823230f813c0239522d6556a1e2aecf

Jeg er enig med deg, men hvis søsteren har intensjoner om å røpe hemmeligheter (aborten f.eks.) - er hun kanskje klar over at det vil sette henne selv i et svært dårlig lys. En som sladrer blir ikke sett på som noe positivt. Nå kjenner jeg ikke familien, men å fortelle om en abort... hva skal det gavne noen eller gjøre det bedre? Og til ts, du er ikke den eneste som har tatt abort. Jeg har aldri gjort det, men dømmer ingen som har gått gjennom det.

Noen ganger må man banke i bordet og fortelle hvor skapet står. Har selv en søster som kverulerer og manipulerer og bruker all info mot meg. Heldigvis har vårt forhold bedret seg de senere årene, tross alt er vi glade i hverandre, men hun er ikke den jeg stoler mest på og jeg betror meg ikke om alt som skjer i livet mitt til henne. Hun vet det og forsøker ofte å få meg til å betro meg, f.eks. når jeg er i et forhold, men jeg svarer alltid at det går bra, pynter litt på sannheten. Hun er en med en moralsk pekefinger, selv om hun har problemer.

For å korte det ned: Noen liker at det finnes et sort får i familien, og tror det gir de selv en høyere status. Image er viktigere enn alt, dessverre.