Trenger nøytral hjelp til tanker rundt huslån

[AnonymBruker]

Som bankansatt har jeg kanskje lov å svare?

Først som sist - når det gjelder lån så er ikke regelverket firkanta. Bankene kan fravike både egenkapitalkrav, og andre anbefalinger fra finanstilsynet dersom man kan vurdere det som forsvarlig.

Den 3x årsinntekt-regelen som finanstilsynet fremdeles har i skrivene sine er så gammel og utdatert at jeg kan ikke få sagt det ofte nok. Den passer kun for noen få - de fleste er utenfor, så at ikke det snart blir fjernet skjønner jeg ikke.

Har man 200.000,- i årsinntekt så har man kun nok til å dekke husleie, mat og det man trenger for leve. Man kan ikke betjene et lån på 600.000,-

Tjener man 2.000.000,- kan man sannsynlig betjene et lån godt over 6.000.000,- siden en del utgifter er faste (årsavgift, internett etc) Joda selv om man kanskje da har litt dyrere matvaner så har man fremdeles en mye større andel av inntekten sin til å betjene gjeld med.

Når det gjelder utgifter så brukes statens statistiske tall (SIFO-tall) og de er lik uansett hvor mye man tjener, men vil variere iforhold til antall mennesker i husholdningen, antall barn, bil, størrelse på hus etc.

Så legger man inn lånet som man søker om, andre lån og kredittkort

Inntekten - utgifter - renterisiko (påslag på 5%) = likviditeten. Dersom denne er positiv så er denne biten grei. Men det er mange flere momenter.

SÅ har man det med sikkerhet. Som noen nevner er kravet fra myndighetene i dag 15%. Det er ingen krav som sier at noen må ha 20-25% egenkapital som nevnt lenger opp. Men dersom man får et sånt krav, så er det andre faktorer som gjør det - iallefall ikke alder. Dårlige kunder (av ulike årsaker) kan måtte stille med et større beløp som EK pga høyere risiko. (iallefall de bankene jeg er kjent med)

I TILLEGG til disse to hovedpunktene, så har man mange andre faktorer som spiller inn, det viktigste er kanskje historikken og det man kan innhente av intern/ekstern informasjon.

- Forventer økning i inntekt i løpet av kort tid

- Forventer arv/gave

- Husleieinntekter

- Betalingsanmerkninger

- Ingen oppspart kapital til tross for høy inntekt og lave faste utgifter over tid uten god grunn.

- Samlivsbrudd. Banken er forståelsesfull og strekker seg ofte langt for at en av de skal kunne sitte med huset, spesielt dersom det er barn inne i bildet. Jeg føler kanskje at det er pga av dette at TS får så høyt lån.I tillegg koster det en del med kjøp/salg.

- Bufferkonto

- Utdanning

- Tillegssikkerhet

- Kommunikasjon med kunden. Man sitter ikke med de sterkeste kortene som låntager dersom man er helt på kanten. Så da å komme med krav og trussler er et klart avslag.

- Kunde som har gjort hjemmeleksa si med budsjett, stiller gode spørsmål og svarer godt og fornuftig

- Kredittkort

-

-

Lista kan fortsette til det uendelige. Derfor finnes ingen fasitsvar på hva som er riktig eller ikke. At man får avslag et sted og tilsagn et annet sier heller ikke hva som er riktig. Rådgiverne er også bare mennesker. Noen greier det uansett, andre sliter uansett. Vi har så forskjellige forbruk at det er umulig med noe A4-tenkning og A4 regelverk.

Å, detta ble langt Håper de fleste kan se at ting ikke er svart hvitt. For de fleste er privatøkonomien nettopp det - privat. Man vet ikke alt om naboen som man tror. Ingen sier "nei du skjønner - jeg dreit å betale på lånet en stund i fjor derfor fikk jeg ikke lån". Eller hun som har spinka og spart i en årrekke, men går i klær fra fretex og ser fattig ut.

Ut i fra TS case så hadde jeg nok rådet henne til å beholde den leiligheten hun allerede har for å slippe utgifter iforhold til kjøp og salg. Som nevnt lenger opp så vil hun få mer fradrag og dermed ha noen kroner mer. Kunne muligens velge fastrente på deler av lånet for forutsigbarheten sin skyld. Lykke til med det du velger

Merkelig, jeg har ca 200.000 i året og har et lån på 800.000, min bank satte en stopp på rundt 1.5, men det var ikke noen leiligheter tilgjengelig akkurat da som var interessante, og jeg hoppet derfor på en andelsleilighet til litt mindre, men kunne fått mye mer. Hadde jeg fått som leieboer, kunne jeg gått betraktelig høyere.

Vi satt oss også ned, hvor den ansatte plottet inn nøyaktig hva slags utgifter jeg har i måneden. Nå skal det sies at jeg ikke har bil, og det trakk veldig opp, ikke har jeg dyre vaner, jeg viste han også en leilighet til 1.7, og det var da jeg fikk vite at jeg var rundt 1500 kroner (husker ikke helt 100%, men det var rundt 1500-1600 i minus) på det dataprogrammet han brukte.

Det at jeg har vært trofast kunde har heller ingenting med saken å gjøre, for det spurte jeg om, men han så mer på hva jeg var i stand til å spare før jeg søkte lån,og jeg sparer mellom 4-5 tusen i måneden nå, og har en nok en buffer som beviser hvor godt jeg forvalter pengene mine.

Det har nok vært en fordel, men alt i alt, så var det programmet han brukte for å regne ut som bestemte hva jeg kunne få. Hadde jeg ventet, så kunne jeg gått for noe dyrere, selv jeg, med min "magre" inntekt på knapt 200.000 tusen i året.

Anonym poster: 20a2f02e29513fe5d262cccb57ee972a

[AnonymBruker]

Som bankansatt har jeg kanskje lov å svare?

Først som sist - når det gjelder lån så er ikke regelverket firkanta. Bankene kan fravike både egenkapitalkrav, og andre anbefalinger fra finanstilsynet dersom man kan vurdere det som forsvarlig.

Den 3x årsinntekt-regelen som finanstilsynet fremdeles har i skrivene sine er så gammel og utdatert at jeg kan ikke få sagt det ofte nok. Den passer kun for noen få - de fleste er utenfor, så at ikke det snart blir fjernet skjønner jeg ikke.

Har man 200.000,- i årsinntekt så har man kun nok til å dekke husleie, mat og det man trenger for leve. Man kan ikke betjene et lån på 600.000,-

Tjener man 2.000.000,- kan man sannsynlig betjene et lån godt over 6.000.000,- siden en del utgifter er faste (årsavgift, internett etc) Joda selv om man kanskje da har litt dyrere matvaner så har man fremdeles en mye større andel av inntekten sin til å betjene gjeld med.

Når det gjelder utgifter så brukes statens statistiske tall (SIFO-tall) og de er lik uansett hvor mye man tjener, men vil variere iforhold til antall mennesker i husholdningen, antall barn, bil, størrelse på hus etc.

Så legger man inn lånet som man søker om, andre lån og kredittkort

Inntekten - utgifter - renterisiko (påslag på 5%) = likviditeten. Dersom denne er positiv så er denne biten grei. Men det er mange flere momenter.

SÅ har man det med sikkerhet. Som noen nevner er kravet fra myndighetene i dag 15%. Det er ingen krav som sier at noen må ha 20-25% egenkapital som nevnt lenger opp. Men dersom man får et sånt krav, så er det andre faktorer som gjør det - iallefall ikke alder. Dårlige kunder (av ulike årsaker) kan måtte stille med et større beløp som EK pga høyere risiko. (iallefall de bankene jeg er kjent med)

I TILLEGG til disse to hovedpunktene, så har man mange andre faktorer som spiller inn, det viktigste er kanskje historikken og det man kan innhente av intern/ekstern informasjon.

- Forventer økning i inntekt i løpet av kort tid

- Forventer arv/gave

- Husleieinntekter

- Betalingsanmerkninger

- Ingen oppspart kapital til tross for høy inntekt og lave faste utgifter over tid uten god grunn.

- Samlivsbrudd. Banken er forståelsesfull og strekker seg ofte langt for at en av de skal kunne sitte med huset, spesielt dersom det er barn inne i bildet. Jeg føler kanskje at det er pga av dette at TS får så høyt lån.I tillegg koster det en del med kjøp/salg.

- Bufferkonto

- Utdanning

- Tillegssikkerhet

- Kommunikasjon med kunden. Man sitter ikke med de sterkeste kortene som låntager dersom man er helt på kanten. Så da å komme med krav og trussler er et klart avslag.

- Kunde som har gjort hjemmeleksa si med budsjett, stiller gode spørsmål og svarer godt og fornuftig

- Kredittkort

-

-

Lista kan fortsette til det uendelige. Derfor finnes ingen fasitsvar på hva som er riktig eller ikke. At man får avslag et sted og tilsagn et annet sier heller ikke hva som er riktig. Rådgiverne er også bare mennesker. Noen greier det uansett, andre sliter uansett. Vi har så forskjellige forbruk at det er umulig med noe A4-tenkning og A4 regelverk.

Å, detta ble langt Håper de fleste kan se at ting ikke er svart hvitt. For de fleste er privatøkonomien nettopp det - privat. Man vet ikke alt om naboen som man tror. Ingen sier "nei du skjønner - jeg dreit å betale på lånet en stund i fjor derfor fikk jeg ikke lån". Eller hun som har spinka og spart i en årrekke, men går i klær fra fretex og ser fattig ut.

Ut i fra TS case så hadde jeg nok rådet henne til å beholde den leiligheten hun allerede har for å slippe utgifter iforhold til kjøp og salg. Som nevnt lenger opp så vil hun få mer fradrag og dermed ha noen kroner mer. Kunne muligens velge fastrente på deler av lånet for forutsigbarheten sin skyld. Lykke til med det du velger

Takk for et god og grundig svar.. Dette har virkelig hjelpt meg :-)

Er glad det er mulig å gå gjennomtenkte og grundige svar her.. Ikke alltid man har noen venner til å hjelpe seg..

Anonym poster: acdab500f125cc7b3979c787d41d4b0f

[AnonymBruker]

Objektiv > nøytral.

Anonym poster: 2959f7856d1a64b2908c74317ec03886

[Cornelia84]

Til anonym med kr 200.000,- i inntekt lenger oppe her. Som jeg forsøkte å presisere så er det så mange andre faktorer i tillegg til inntekten som teller, og du har nok så mange positive faktorer at det dermed gikk i din favør. Du skriver at du hadde vært flink å spare til tross for begrenset inntekt. Så ut ifra kun inntekten kan det nok ikke forsvares i forhold til at man skal legge til grunn standardforbruk, men du har hatt en god rådgiver som har sett på DEG. Anbefaler derfor alle til å gå i banken fremfor å få høre kritiske røster på nett, for de kan ikke gjøre noe fra eller til

[Haddy]

Nå kan kan jeg svært lite om økonomi så du får ta det jeg skriver med en klype salt. Men jeg tenker og at du bør forsøke å beholde huset du har. Å flytte er er en meget dyr og slitsom affære. Flytter du kan du heller ikke angre deg, det har du jo muligheten til hvis du velger å beholde nå, men skulle senere finne ut at du likevel har lyst på nytt-