Fryder du deg når andres forhold brister?

[Alvina]

hverken jeg eller mannen min fryder seg over andres skillsmisser. Vi har en del rundt oss nå som skilles. Vi merker det, og når det er barn inn i bildet så er det veldig sårt.

Syns venninnen din er veldig umoden.

enig, jeg blir deprimert bare ved tanken på at andre fryder seg. Men jeg kjenner noen, som føler de får et pluss i boka på søndagskolen når andre er i en krisetilstand.

Noen må jeg forholde meg til, men bruker minst mulig energi og tid, men det merkelige er at de er som vampyrer kledd ut som julenissen... så jeg har ofte gått i fella og betrodd meg, og fått høre, høre at... som om jeg ikke kan tenke sjøl. Jeg sa til min pappa, når han forsøkte å avklare med meg i telefonen, om jeg ikke drakk litt for mye nå... Ja, sa jeg, men pappa, hvis ikke jeg kan tenke selv, hvem skal da tenke for meg?

Jeg savner han, for han forstod hva jeg mente, men andre i familien gleder seg over andres undergang, men de skjuler seg ... helt til det blir en krise. Og dette er ikke kun selvopplevd, men mer vil jeg ike skrive om, men alle har hørt om espen askeladd.

[Cleopatra*]

Har ei venninne som morer seg og fryder seg hver gang et forhold går til helvete, tror det er fordi hun er singel og ikke egentlig vil ha et forhold, så hun synes alle kan være single..

Er det normal tankegang?

Anonym poster: db7a9eef76ff273db0eb95cbcf71f911

Nei.

Men det er jo forskjell på å bevisst ønske folk vondt, og å føle en liten følelse av glede når det skjer.

[AnonymBruker]

Ja, fordi da får jeg en følelse av at jeg ikke er alene i verden om å ha trøbbel i paradis. Dessverre!

At jeg ikke er 100% på topp ift selvtillit hører selvsagt med, og et trøblete forhold som har holdt såvidt gjennom flere "kriser" gjør at jeg blir nesten lettet ovenfor meg selv- "det er ikke kun supersøte, klissete, lykkelige par der ute selv om det føles slik til tider, sammenlignet med oss."

Anonym poster: 129b7e55b182598c9cdcc4897ed62f5c

[AnonymBruker]

Nei, så ondskapsfull er jeg ikke. skremmende at så mange er skadefro og kalde.

AB over:

Jeg er ikke kald og skadefro, leste først nå at spørsmålet er "fryder du deg...?". Det stemmer ikke på den måten- følte jeg måtte ha det på det rene selv om jeg postet som AB.

Jeg bare blir litt lettet over at det ikke er bare oss som kan ha problemer. Selv om det også ikke er en bra tankegang.

Anonym poster: 129b7e55b182598c9cdcc4897ed62f5c

[Gjest Gjest]

Nei. Jeg blir irritert. Det betyr at man må høre på folks uendelige utlegg om den helvetes exn, ta parti på alle mulige måter, mekle, passe på hva man sier, holde ut med tusen sms om den nye flammen, datinga eller gnål om å bli med på byen.

Man må møte ørtogførti idioter man VET kommer til å forsvinne igjen etter kort tid og bli kjent med enda en ny person som skal inkluderes, gjerne med sine unger oppi alt det andre.

Og enda mer helvetes irriterende er det når man sitter på utsiden og ser folk gå fra hverandre fordi de er umodne egoistiske imbesiler som skulle hatt bank! Bagateller!

Så nei. Jeg fryder meg ikke når folk går fra hverandre.

[Gjest Nyx]

Nei, jeg fryder meg ikke over at folk går fra hverandre. Det er kjempe vondt og trist.

[Gjest Doh]

Nei, jeg synes det er trist når folk går fra hverandre. Eneste jeg har vært litt glad for at gikk fra hverandre er foreldrene mine, for da kunne mamma endelig få det bedre (hun elsket han ikke og ble bare pga oss barna).

[Gjest Gjest_noon]

Nei.. det gjør jeg ikke med mindre det var et dårlig forhold og bruddet er til det beste for de involverte.

[AnonymBruker]

Ja, jeg spratt champisen da min utro eks ble dumpet av sin nye flamme (som han var utro med).

Anonym poster: 40ddec63c977b1a8f99853e413fdc4d5

[AnitaB]

Du skrev feil. JA er det riktige svaret da.

Jeg tror ikke på dere som sier dere aldri fryder dere.

Du er klar over selvmotsigelsen i svaret ditt her, ikke sant?

[QueenOfTheSidewalk]

Du er klar over selvmotsigelsen i svaret ditt her, ikke sant?

Hmm misforsto du svaret kanskje? Jeg mente at svaret er ja om du mente det siste du sa.

[Gjest Gjest]

Tror sannelig at frøkna til den siste eksen min, nå har slått opp med fyren. Noe som angivelig skal ha skjedd etter at jeg møtte dem... (Mulig en sjalusi kan ha blusset opp, eller at mannen plutselig ble ustabil følelsesmessig..) Men men Poenget mitt er at ustabile mennesker ikke er i stand til å vare lenge i et forhold. Mens de langt mer stabile opplever et langt og lykkelig ekteskap.

Det var jammen en narsissistisk tankekang ...

[melly666]

Absolutt ikke. Hver gang et forhold brister dør en liten del av hjertet mitt - og håpet om at "love conquers all" minsker. Trenger virkelig noen gode historier snart.

[Gjest Starlit]

Det var jammen en narsissistisk tankekang ...

Sier du bare fordi du så nicket mitt

[Poko]

Jeg fryder meg ikke, har grått over venner som har skilt seg. Blir ofte spesielt lei der alt har sett perfekt ut på utsiden, og så finner man ut at det bare har vært et skall og en maske. Blir irritert når kjendiser skiller seg, hvis de samme kjendisene litt tidligere har stått fram å proklamert for hele verden hvor høyt de elsker hverandre, slik at vi vanlige dødelige blir usikre angående egne forhold. Og så skiller de seg, sparker stolen unna hele illusjonen og troverdigheten sin.

[AnonymBruker]

Fryder meg jo ikke hvis noen jeg kjenner går fra hverandre, men utover det så er det vel situasjonsbetinget. Jeg føler med dem hvis jeg oppfatter at de faktisk er bra for heverandre, men vet jo også at en del har fått det bedre når de har kommet seg ut av dysfunksjonelle forhold.

Anonym poster: 9d920907f1d3b3d20ab513f0f359d5d3

[Gjest Starlit]

Opplever stadig vekk at personer jeg ikke liker, selv greier de å destruere sine egne forhold med sine destruktive personligheter

Og det fryder jeg meg over!

Jeg trenger ikke bruke lang tid på å kartlegge personer, før jeg skjønner at de er no good for mennene sine

For slike kvinnfolkskrell er som skapt til å være mutters alene.

Ingen kan takle å bo sammen med slike.

Endret 26. august 2012 av Starlit

[Rainbow]

Tråden er ryddet for personangrep.

Rainbow81. mod.

[floony]

Har ei venninne som morer seg og fryder seg hver gang et forhold går til helvete, tror det er fordi hun er singel og ikke egentlig vil ha et forhold, så hun synes alle kan være single..

Er det normal tankegang?

Anonym poster: db7a9eef76ff273db0eb95cbcf71f911

For meg høres det ut som venninna di er singel og vil egentlig ha et forhold, uten at hun innrømmer det. Derfor er hun litt bitter på de som har funnet hverandre, og fryder seg når det ikke funker. Det får henne til å føle seg bedre i hennes situasjon.

Jeg kan fryde meg, jeg kan ha medfølelse. Kommer an på situasjon og de menneskene som er involvert. Har en venninne som totalt droppet bestevenninna si og meg da hun gikk inn i det forholdet hun er i nå. Og med "droppet" mener jeg svake unnskyldninger til å ikke møtes, ubesvarte meldinger over lange, lange perioder, total forandring av både utseende og personlighet for å tilpasse seg ham osv. Hun flyttet langt bort for å være med ham, og når bestevenninna hennes er i samme by, og hun er fullt klar over dette og har lovet at denne gangen skal de møtes, så tar hun plutselig ikke tlf og skylder i ettertid på at hun trengte å være sammen med ham. Hun kan ha vært hjemme her i området på besøk eller for å hente ting, men lar ikke bestevenninna eller meg vite det, fordi han er med henne og hun vil tilbringe tiden her med ham.

Så om det forholdet der går vasken? Ja, da kommer jeg til å fryde meg litt. Og når hun kommer krypende tilbake? Da vet jeg ærlig talt ikke hva jeg gjør. Hun har ALLTID oppført seg slik når hun går inn i et forhold, og det er bare et tidsspørsmål om når hun får seg en ny skulle det bli slutt med han her, og da er det mest sannsynlig samme regla om igjen. En slik venn vil jeg egentlig ikke ha.

[Dalila]

Klarer ikke å glede meg over andres sorg nei. Og jeg håper at jeg aldri blir så bitter at jeg kan gjøre det heller. Trist. Men jeg har venninner som er slik, og det sier noe om hvordan de har det med seg selv. Ikke bra.