Fryder du deg når andres forhold brister?

[AnonymBruker]

Har ei venninne som morer seg og fryder seg hver gang et forhold går til helvete, tror det er fordi hun er singel og ikke egentlig vil ha et forhold, så hun synes alle kan være single..

Er det normal tankegang?

Anonym poster: db7a9eef76ff273db0eb95cbcf71f911

[Rumle]

Nei, det er ikke normal tankegang i min verden i alle fall.

[AnonymBruker]

Ja, det gjør jeg. Skadefryd er den eneste sanne glede!

Anonym poster: 109038252d7599cca021ee2c223032af

[AnonymBruker]

Vel, jeg tror ikke på kjærligheten så jeg føler en viss glede når folk går fra hverandre. Ikke fryd, men jeg føler at nå kan de kanskje prøve å klare seg på egne ben heller enn å gjøre seg avhengige av andre hele tiden.

Men alt for ofte så ender folk bare opp i nye forhold hvor de gjør seg avhengige og blir like lite selvstendige som de var fra før.

Anonym poster: 562e986caa94d682228b736d431fa075

[Gjest Fairydust]

Nei, jeg fryder meg ikke over andres fortvilelse. Og jeg syns synd i de som måtte fryde seg over det.

[Rumle]

Hvordan kan dere glede dere over dette? Jeg blir trist av å lese her inne

[sullå]

Nei, det kunne jeg aldri frydet meg over. Men jeg tror nok du har rett TS, det er sikkert fordi hun er singel. Men det skal sies at jeg ikke har frydet meg over brudd som singel heller...

[solch]

Det kommer litt an på. Er det mennesker som ikke burde vært sammen i utgangspunktet, hvor dette helvetes forholdet ødelegger for både humøret, livsgleden og barna deres, og jeg må være vitne til det hele, ja da fryder jeg meg og puster lettet ut når det endelig blir slutt.

[Krakonosj]

Vet om et forhold som er i ferd med å briste, bare at hun ikke vet det enda. Og det fryder meg, men det er fordi hun behandler ham som møkk da hun tror han ikke kan få noen andre og derfor kommer til å tviholde på henne uansett. For det første fornærmer det meg som mann å se en annen mann bli undertrykt og demaskulinisert på den måten. For det andre er det en viss kosmisk rettferdighet i det at hun nå kommer til å bli dumpa av mannen hun regner med ikke er i noen sosial eller utseendemessig posisjon til å dumpe henne. En del av meg håper at hun kommer til å ta dette veldig tungt.

Men her snakker vi altså om psykisk misbruk over flere år...selv om tøffelen har litt skyld i det selv også, for all del, han burde satt ned foten fra starten av.

Endret 19. august 2012 av Krakonosj

[AnonymBruker]

Ja, jeg fryder meg litt, fordi da slipper jeg å være den eneste single. Flere single venninner til meg!

Men jeg syns selvfølgelig det er trist også ... har faktsik samvittighet.

Men jeg tenker som så, når det er slutt, så er det slutt, og da er det en grunn til det. Det blir ikke slutt fordi de liker hverandre og er forelsket i hverandre akkurat...

Anonym poster: 98ceb4de55a0e2ad5b90d3d17588dc27

[Havbris]

Nei jeg fryder meg ikke over andres brudd. Jeg har sett mange samlivsbrudd de siste årene, der barn er involvert, folk har møtt veggen og havnet i psykiatri, utviklet spiseproblemer, blitt bitre osv. Kan ikke begripe at dette skulle være noe å fryde seg over.

[Envy]

Vel, fryde seg blir vel feil å si. Egosenteret i hodet mitt sier "Yay, flere single venninner å finne på ting med og som gidder å være med på byen". Fornuften sier "Huff, så trist, håper det går bra med begge parter".

[AnonymBruker]

jeg er ikke singel, har barn og mann! men må vel si: ja, noen ganger fryder jeg meg..

Å ikke fordi jeg vil ha single venninder (noe jeg nesten bare har), men fordi dem jeg fryder meg over faktisk har trodd jeg og min kjære ikke skulle klare alt dette.. å da når dem som har snakket sånn om oss, sitt forhold ryker, så synes jeg det er tilpass til dem!

Anonym poster: 8647c53b60a42093112fb8e73b9af2f2

[La Guapa]

Jeg synes det er trist.

Også blir jeg redd for at det samme kan skje oss. Særlig når jeg hører om de som får helt sjokk når det skjer. Kona eller mannen slipper bomben etter søndagsmiddagen liksem- uten et klart forvarsel. DA blir jeg redd for mitt eget ekteskap

Og når de vi betrakter som "sikker-stikk" går fra hverandre Da har det faktisk hendt at jeg har grått.

[Cata]

Nei det blir jeg ikke. Eller...da en venninne som var sammen med en som helt klart ikke var bra for henne, så ble jeg glad på hennes vegne da hun omsider brøt med fyren, men det er unntaket.

[QueenOfTheSidewalk]

Om jeg ikke liker personen, så fryder jeg meg

[Gjest Frk.Franzen]

Det spørs hvilket forhold det er som brister. Nå nylig skilte et vennepar med ei lita jente på tre mnd lag, og det syns jeg er utrolig trist. Ikke minst måten det ble slutt på. Er det derimot noen jeg missliker er jeg enten likegyldig, eller så fryder jeg meg. Kommer an på.

Endret 19. august 2012 av Frk.Franzen

[OneLove]

For en jævla patetisk gjeng mange av dere er. Nei, fryder meg aldri over samlivsbrudd.

[QueenOfTheSidewalk]

For en jævla patetisk gjeng mange av dere er. Nei, fryder meg aldri over samlivsbrudd.

Vi tør iallefall å svare ærlig

[OneLove]

Går fint an å være patetisk og ærlig.