Hvorfor har ikke DU kjæreste?

[Gjest imli]

Sannsynlegvis fordi eg er lite sosial.

[Gjest marianne4388]

Så lenge en har pågående oppmerksomhet så er det lett å være singel. I det øyeblikket en har ingen oppmerksomhet så blir ikke singellivet så attraktivt lenger.

Det kommer vel an på person til person. Har vært singel i to år, får sjelden noe oppmerksomhet på byen og har ikke hatt sex på over et år. Men jeg stortrives som singel likevel

Oppmerksomhet fra gutter er liksom nederst på listen over ting jeg bryr meg om for tiden.

[Gjest Uanonymbruker]

Hvorfor ha kjæreste når man kan få alle godene uten forpliktelser?

[Gjest Gaea]

Og fordi når jeg først er sammen med noen så er det med damer som er opptatt av å finne seg selv 100% av tiden og gir seg ved første hump i veien. Skifte av kjæreste er vist en universalløsning på alle problemer. Har man problemer på jobben? Sikkert fordi kjæresten gjør henne nedfor. Skift kjæreste. Problemer med økonomi? Sikkert kjærestens feil. Skift mann. Deprimert? Må være pga. kjæresten. Må finne seg selv og skifte kjæreste.

Akkurat det her kjenner jeg meg veldig igjen i. Heldigvis ikke i egne forhold, men i venner/familie/bekjentes.

Helt utrolig hvor lett enkelte kan 'bytte ut' kjærester basert på små, ubetydelige ting/krangler.

Er nesten litt nervøs for at kjæresten skal dumpe meg etter en diskusjon om hvem som skal ta oppvasken (eller er i grunn ikke det, men det virker jo som om slike ting er ganske vanlig)

[Gjest Gaea]

Hvorfor ha kjæreste når man kan få alle godene uten forpliktelser?

Spørs hva man legger i 'goder'. Selv kunne jeg nok funnet en å ha sex med; men ikke som vil kose, snakke, trøste meg osv om jeg trenger det, som for mange også er goder.

Men jeg ser absolutt de positive tingene ved singeltilværelsen også.

[pressplay]

Hvorfor ha kjæreste når man kan få alle godene uten forpliktelser?

La oss se om du er like eplekjekk når du vel har passert 30 og markedsverdien din synker.

[Gjest Anon]

For det første er jeg utrolig sær. Jeg hisser meg opp ganske fort, og kan si ting før jeg egentlig tenker meg om. Jeg kan trekke meg inn i meg selv, fordi der er det trygt og sikkert. Syntes veldig ofte at folk er idioter. Jeg setter karriere foran kjærlighet, jeg vil nå de målene jeg har satt opp for meg selv før jeg vil involvere meg med en mann. Jeg har dessuten en fucked up familie som ikke alle kan takle, og da vil jeg helst takle det alene uten at en mann skal stikke av når jeg trenger han mest. Jeg er en urolig sjel, jeg kan ikke bo på den samme plassen mer enn 3 år. Jeg vil reise og oppleve. Jeg er ofte melankolsk og gjør sånne selv hjelp øvelser, det vil si at jeg gjør solhilsen mens jeg koker potetene. Jeg er bare utrolig rar.

[Gjest Uanonymbruker]

Spørs hva man legger i 'goder'. Selv kunne jeg nok funnet en å ha sex med; men ikke som vil kose, snakke, trøste meg osv om jeg trenger det, som for mange også er goder.

Men jeg ser absolutt de positive tingene ved singeltilværelsen også.

Man kan jo få alle de tingene der uten å måtte ha kjæreste

La oss se om du er like eplekjekk når du vel har passert 30 og markedsverdien din synker.

Den tid den sorg. Jeg er en fryktelig kjæreste uansett.

[Gjest Gaea]

Man kan jo få alle de tingene der uten å måtte ha kjæreste

Hos en god venn kanskje, men for meg blir det ikke det samme. Det er ikke den ene personen som du forhåpentligvis kan være med livet ut, samt at gjerne mangler en viktig ting hos når det konmer til venner - romantikk (som ikke bare er sex..).

[Petra75]

Fordi:

- Jeg er sær og vanskelig

- Jeg faller bare for de jeg ikke kan få. Når man når min alder er alle de brukbare mennene opptatt.

- De som faller for meg er stort sett bare sosiale tapere.

- Det er vanskelig å finne et ålreit mannfolk uten barn (ja, har prøvd et par MED barn, og lært at det ikke er aktuelt.)

- Det er vanskelig å finne en mann som foretrekker å se Grey's Anatomy og romantiske komedier med meg.

- Det er vanskelig å finne en som til enhver tid klarer å lese meg og skjønne når jeg er tilsnakkendes og ikke.

- Jeg er ikke av typen som eeeelsker lange skiturer i marka og å finne på noe hele tida.

- Jeg har vært singel i såpass mange år at jeg har lært meg at mannfolk stort sett ikke er å stole på.

....og lista kan sikkert fortsette i det uendelige... Så jeg satser på et liv som singel, så får vi håpe det ramler innom en pulevenn eller to på veien.

[Gjest Uanonymbruker]

Hos en god venn kanskje, men for meg blir det ikke det samme. Det er ikke den ene personen som du forhåpentligvis kan være med livet ut, samt at gjerne mangler en viktig ting hos når det konmer til venner - romantikk (som ikke bare er sex..).

Da har man bare forskjellig syn på ting, det er ok

Jeg klarer meg helt fint uten en fyr som skal drive og trampe rundt i livet mitt permanent når jeg kan får romantikk, kos, klemmer, trøst, filmkvelder, utflukter og samhold om omtanke av en som ikke omtaler meg som "sin". Det blir jo som et åpent forhold.

[Steinar40]

Fordi jeg ikke er sikker på at det er flere og større fordeler enn ulemper for meg og mitt liv.

Dessuten er jeg ikke motivert nå.

Sikkert mange bra damer men det vet man ikke før det er for sent.

Endret 15. oktober 2012 av Steinar40

[Gjest Dai]

Når jeg kommer i 30-åra så skal jeg redde en evig singel 30-årig kvinne fra singeltilværelsen. Til da orker jeg ikke noe forhold mas. For mange kompiser som ikke kan være med på ting pga dama. Jeg har ikke lyst å være en sånn kompis.

[AnonymBruker]

Når jeg kommer i 30-åra så skal jeg redde en evig singel 30-årig kvinne fra singeltilværelsen. Til da orker jeg ikke noe forhold mas. For mange kompiser som ikke kan være med på ting pga dama. Jeg har ikke lyst å være en sånn kompis.

Bare pass på at du ikke ender opp som den eneste single i gjengen.

Anonym poster: d2f977a09b26607a62aae699e7dc8d2b

[Gjest Dai]

Bare pass på at du ikke ender opp som den eneste single i gjengen.

Anonym poster: d2f977a09b26607a62aae699e7dc8d2b

Det skjer nok! Den tid den sorg!

[AnonymBruker]

Da har man bare forskjellig syn på ting, det er ok

Jeg klarer meg helt fint uten en fyr som skal drive og trampe rundt i livet mitt permanent når jeg kan får romantikk, kos, klemmer, trøst, filmkvelder, utflukter og samhold om omtanke av en som ikke omtaler meg som "sin".

Ønsker både "sin" og "min" inn i mitt liv.

Anonym poster: d2f977a09b26607a62aae699e7dc8d2b

[Gjest Grønnblomst]

Jeg har ikke kjæreste fordi jeg kom ut av et langt forhold, og nå nyter å være singel. Har ikke problemer med å finne meg noen, men jeg ønsker ikke noe forhold nå. Tenker jeg har mer å gi når jeg har mer orden på livet mitt selv.

Dessuten føler jeg ikke at jeg trenger en kjæreste for å ha det godt, og nå som jeg studerer, tror jeg det er en fordel å ikke ha. Har bestemt meg for å være singel noen år framover nå. Jeg vet selvfølgelig ikke hva jeg møter, men jeg leter ikke for å si det sånn.

[Gjest Grønnblomst]

Tror nok det er mer selvtilliten din det går på. Vi sender faktisk ut ganske mange signaler ubevisst, ut ifra hvordan vi føler oss, og det medvirker hvordan andre oppfatter oss også.

Du høres ung ut forresten. Mange har ikke kjæreste før de er myndige, og vel så det.

[Equinox]

Jeg har ikke noe kjæreste fordi jeg ikke føler meg god nok til å ha det.

Er på veien til kanskje å falle utenfor da jeg går på aap for tiden, men håper det ordner seg med tiden har ikke gått på det så lenge enda. Går det den veien over lengre tid er det uaktuelt å leve sammen med andre, jeg vil ikke være grunnen til at en kvinne eventuelt barn skal gå gjennom livet med dårligere kår en om jeg kunne ha brukt potensialet mitt og hadde vært bedre.

Dessuten vil jeg nok bli en uhorvelig bitter mann om det skulle skje.

Nå har jeg hatt problemer gjennom mange år da så jeg har alltid levd som single, ingen forhold, selv om mange jenter har hatt lyst til å bli bedre kjent med meg men jeg trekker meg altid unna.

[AnonymBruker]

Fordi jeg er på et stadie i livet hvor jeg sliter veldig.

Jeg tiltrekker meg folk som sliter veldig, misery loves company. Jeg sliter pga en forferdelig tung oppvekst, men jeg tiltrekker meg folk som alkoholikere, narkovrak og slike typer, menn som gjerne innrømmer å ha hatt den beste oppveksten de kunne ha, men så fikk de smaken på alkohol eller narkotika, eller begge deler. Vi er på tunge stadier, men ene er selvvalgt, og de prøver ikke å komme seg ut av det, mens jeg jobber hardt for å komme meg ut av det.

Etterhvert som jeg blir sterkere og tryggere på meg selv, avviser jeg sike typer mer og mer, vi har ingenting til felles i våre tunge dager.

Anonym poster: e56fc8179834c5e2d7126c09b6ee48e4