Gå til innhold

Helt alene....


AnonymBruker

Anbefalte innlegg

Skilt,har en sønn på 8 år annenhver uke,en psyko-eks som gjør alt forå psyke meg ut....Foreldrene og hele familien min bor i en annen del av Europa.Har en helt ok jobb og prøver å klare meg økonomisk...så godt jeg kan.Gikk gjennom alle kriser,skillsmisse-helvete,depresjoner,helt alene.Gjør alt for at sønnen min skal ha det bra og nyter hvert min sammen med han.Men jeg er drittlei av å være sterk hele tiden!Lei av å gjøre og klare alt alene.Har venner,men det er ikke det samme som å ha familie rundt.Noen ganger ligger jeg om natten og gråter,det hjelper litt.Prøver å tenke positivt og ta alt med et smil,men det er ikke alltid så lett,nei...

Flere som føler seg helt alene?<br /><br /> Anonym poster: 96addf9531972201f67ece7f39dc8750

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Skilt,har en sønn på 8 år annenhver uke,en psyko-eks som gjør alt forå psyke meg ut....Foreldrene og hele familien min bor i en annen del av Europa.Har en helt ok jobb og prøver å klare meg økonomisk...så godt jeg kan.Gikk gjennom alle kriser,skillsmisse-helvete,depresjoner,helt alene.Gjør alt for at sønnen min skal ha det bra og nyter hvert min sammen med han.Men jeg er drittlei av å være sterk hele tiden!Lei av å gjøre og klare alt alene.Har venner,men det er ikke det samme som å ha familie rundt.Noen ganger ligger jeg om natten og gråter,det hjelper litt.Prøver å tenke positivt og ta alt med et smil,men det er ikke alltid så lett,nei...

Flere som føler seg helt alene?<br /><br /> Anonym poster: 96addf9531972201f67ece7f39dc8750

Uff, det høres tungt ut. Klem til deg!

Er i en lignende situasjon, føler meg mye alene. Men jeg er heldig og har familie rundt meg som hjelper meg.

Og en kjæreste som jeg elsker (men vi bor ikke sammen pga at vegge har barn).

Dessverre har jeg ingen venner- det har blitt prioritert bort oppe i dårlig samliv, skillsmisse, mye jobbing. Og siden jeg er alene med to barn er det vanskelig å få tid til å skaffe nye venner.

Det er slitsomt å skulle ha eneansvar for alt.

Håper du finner noen som kan hjelpe deg litt!

Siden du har venner ville jeg forøkt med dem.

Lykke til!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk :klemmer: Det eneste som holder meg oppe er sønnen min og jobben min,har verdens beste kollegaer som støtter meg i tykt og tynt.Har ingen kjæreste,den rette dukker nok opp en dag.Har møtt mange fantastiske menn,men jeg vil ikke utnytte noen bare pga jeg trenger trygghet og er ensom.Selvfølgelig at jeg er takknemmelig for det jeg har,men blitt litt lei å bære alt på ryggen min.Begge bestemødrene mine døde i fjør og jeg hadde ikke råd til å reise og være i begravelsen.Det gjør j..... vondt,det er to personer som har betydd mye for meg.Drømmer ofte,vi sitter og drikker kaffe i hagen,prater om alt og hver gang jeg våkner dukker opp den tomme og vonde følelsen.Vennene mine liker å være sammen med meg,de sier at jeg er alltid glad,positiv og gledesprederen...og jeg vil bare at livet gir meg en en liten time out,sånn at jeg kan slappe ov og ikke tenke på noe.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei er litt i samme båt jeg også.Vær stolt av alt det du klarer selv.Livet kan være tøft men ting går seg til etterhvert.lykke til som den flotte mamman du sikkert er. :hug:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...