Gå til innhold

Lille speil på veggen der....


Caspara79

Anbefalte innlegg

Jeg kjenner det i hele meg.

Når jeg ser han.

Når jeg tenker på han.

Hjertet dunker og sommerfuglene flakser som om de var på koffeintrip hele gjengen!

Vi starter med begynnelsen.

2005

Jeg er 24 år.

Han er 18 år.

Jeg er ute på byen med noen venninner, og skal dra hjem, Ved bilen treffer jeg han. Utrolig kjekk. Han legger ann på meg. Jeg ler han vekk med at han er for ung.

Han sier at han er over 18. Viser meg en tattoo på magen, og prøver å sjarmere meg i senk. Han får etterhvert sitte på hjem til seg, da dette er på min hjemvei. Jeg slipper han av, og han insisterer instendig på et hadekyss. Jeg avviser han høflig. Han er for ung..

2009

Jeg er 28 år.

Han er 22 år..

Vi har en felles venninne..

Jeg kikker på vennene hennes på facebook.

Kommer over denne gutten.

Spør hvem han er, sier han er kjekk.

Hun sender han en melding og gir han denne beskjeden.

Han sender meg en melding på face, om at han syns jeg var en pen jente.

Om jeg har lyst å bli bedre kjent?

Ja.. Hvorfor ikke. Litt ung men dog.

Etter uker med chatting, treffes vi.

Ser en film hos han.

Han kysser meg på kinnet før jeg går.

Uken etter kliner vi.

Uken etter har vi sex.

Han flytter til en kommune laaangt unna.

Jeg har en venninne i nabokommunen.

Jeg besøker henne regelmessig, og treffer han også da.

Vi har lite kontakt mellom besøkene.

Bare sporadisk.

Under en tilfeldighet finner vi ut at vi er gamle kjente. Ingen av oss husket episoden fra 2005 umiddelbart, ikke før jeg kjente igjen tatoveringen.

Det ble mye latter.

Tilfeldighetene ville ha oss til å treffes igjen.

2010.

Jeg blir sammen med min x.

Han blir også sammen med sin x. De får et barn.

Vi har lite kontakt.

2011.

Han flytter tilbake til der jeg bor.

Vi treffes tilfeldigvis på byen.

Det ender med flørting og det som mer er.

Så er det påan igjen.

Vi roter litt sammen innimellom, til tross for at vi begge har "kjærester" på hver vår kant. Begge sine forhold er av og på, og vi tenker ikke stort på det. Umoralskt, ja..Men dog..

Jeg skal flytte denne gangen.

Skal gå skole.

Han er sammen med meg siste kvelden før jeg flytter. Uforglemmelig.

Vi kutter kontakten.

2012.

Ett år siden vi hadde kontakt.

Jeg er på besøk på mitt gamle bosted.

Fast bestemt på å ikke kontakte han.

Tar meg en gåtur i byen.

Runder gatehjørnet.

Der kommer han gående.

Vi ser hverandre.

Blikkontakt.

Verden stopper.

Vi ender opp med å stå å klemme hverandre kjempelenge. Litt kyssing blir det også.

Vi tar opp kontakten, og i de 8 dagene jeg er på ferie, treffes vi 5 av dagene.

Bare koser oss.

Så må jeg reise.

Jeg er nå 31 og han er 25.

Jeg har sagt til han at når han fyller 30 så kan vi gifte oss.

Vi er begge single nå.

Han sliter litt med x`en sin. Hun vil ha han tilbake og godtar ikke at han er med noen.

Vel..

Vi tar avskjed.

Og jeg reiser tilbake igjen.

Jeg er forelsket. Som aldri før.

Det blir bare bedre og bedre for hver gang vi møtes.

Problemet..

Jo, det er at han er litt mer avventende.

Han er veldig kjærlig og god når vi er sammen, og når vi ringes så snakker han i timesvis.

Han tar skjeldent intiativet til tlfsamtale eller sms.

Han bare er..

Om dere skjønner..

Han har sagt et par ganger at han er veldig glad i meg, men der stopper det.

Og jeg har bestemt meg. Jeg SKAL ha han.

Han har sagt at han skal komme på besøk om 4 uker, men jeg er skeptisk.

Tror han sier det, men backer ut i siste liten.

Jeg håper han kommer, jeg må finne ut en måte å få han til å komme på.

Jeg må skrive en dagbok her på nettet, med mulighet for litt konstruktive tilbakemeldinger.

I dag sendte jeg han en sms, hvor jeg fortalte om en deilig gåtur og ønske om å ha han her. Han har ikke svart.

Han har kontantkort, kan være at han ikke har fylt det opp.

På tirsdag snakket vi på tlf i 2.5 time.

I går hadde vi ikke kontakt. :O)

Og sommerfuglene flakser og flakser.

Måtte Buddah stå meg bi her. :D

Endret av Caspara79
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Jeg flytter tråden din til dagbøker, ettersom du omtaler den som dagbok og tittelen tilsier at det er en! :)

Rainbow81, mod.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fredag fikk jeg en sms av han.

Han lurte på hvordan det gikk.

Vi sendte litt frem og tilbake. Intet romantikk eller noe klisjeer.

I går sendte jeg han en sms hvor jeg skrev at jeg håpet at han hadde hatt en fin helg og at jeg ønsket han en fin uke.

Intet svar.

Om 4 uker er planen å treffes.

Jeg har sånn angst for at han likevel ikke dukker opp..

Hva kan en jente gjøre for å få han mer interessert?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg sendte ikke mer til han på mandag, hørte heller ingenting.

Ikke før i går formiddag.

Da sendte han en melding og lurte på om jeg hadde en fin dag. Ja svarte jeg, spurte om han hadde det samme. Han var på jobb og hadde fult kjør. Ble sittende å tenke på meg sa han. Hadde kikket på noen bilder av noe oppussing og var imponert over hvor flink jeg var. Jeg takket for det. Han lurte på om vi skulle ringes når han var ferdig på jobb. Jeg skrev at det hørtes lurt ut. Han skrev når han var ferdig. Jeg skrev at jeg skulle ringe han da. Jeg glemte det vekk. :| Sendte han melding på kvelden om at jeg heller skulle ringe han i dag eller på fredag, og ønsket han en fin kveld. "I like så søta.." Fikk jeg til svar. Sukk sukk..

LITT int må han være. Jeg kan ikke tenke meg til noe annet??

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Uhm...

Jeg sendte han sms i går.

"Hei kjekken... Har du bestemt deg for om du vil komme den aktuelle helgen? :) Greit å vite mtp planleggning. Håper uka har vært fin og at helga blir enda bedre. Klem"

Ingen svar!!

Jeg prøver å bortforklare det med at han er en vims, at han alltid har vært treig til å svare, at han ikke har bestemt seg, hva som helst.

Sannheten er at jeg begynner sakte men sikkert å forstå at det ikke ligger noe dypt der.

Eller kanskje gjør det det?

Jeg skal ikke sende han flere meldinger, ingenting, ikke før neste mandag, altså om 1,5 uke.

Får jeg noe før den tid, skal jeg selvsagt svare, men ellers... Neeh..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Snakket med han før helgen, han sier at han ikke vet hvor han har meg.

Jeg og x`en bor i samme blokk, og prøver å la våre 2 barn vokse opp med mest mulig familiefølelse og er mye sammen i ukedagene, spiser middag og handler sammen f.eks . Han føler seg utrygg der, sier han. Prøver å forklare at vi kun er venner. Han er fremdeles utrygg.

Litt mer utrygg hadde han blitt når jeg sa til han at vi kunne gifte oss om fem år, og frem til det kunne han bare rote seg ferdig med de han ville. (Dette var ment som en spøk...) Han tok meg alvorlig og følte seg som et tidsfordriv. :forvirret: Ikke min intensjon i det hele tatt. :tannverk:

Jeg suger til dette, enkelt og greit.

Jeg kan rett og slett ikke flørte. Det kommer feil ut.

Nå har jeg sendt han en sms som overhodet ikke kan feiltolkes.

Jeg er spent på om jeg får noe svar.

Jeg skrev:

"Hei verdens deiligste. ;O) Bare sender over en klem og et ønske om en fin uke. Her går dagene treigt, bare tenker på deg. Nuss nuss.."

Aldri sendt en så direkte sms før. :lillesky:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 måneder senere...

Jeg fikk svar på den overstående, med en like søt sms tilbake.

Jeg svarte ikke, fant ut at jeg skulle se hvor lang tid det gikk før jeg fikk noe svar i retur.

Det gikk LANG tid.

I dag ringte han.

Om jeg ville være med på hotellweekend om 3 helger. Han ville gi meg reise og hotell i førjulsgave.

Jeg sa at jeg ble med, men at jeg ville betale reisen selv.

Så nå er det planlagt.

Ho og hei.

Endelig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...