usikker på forholdets framtid - hva skal jeg gjøre?

[AnonymBruker]

hei.

jeg har tidligere skrevet et innlegg om hvordan jeg skal klare å takle tanken på at kjæresten min har ligget med andre jenter før meg, og nå må jeg nesten skrive et til. jeg skal til psykolog på torsdag, men har det så forferdelig vanskelig nå at jeg må se om jeg kan få noen råd her.

i tillegg til problemet med at jeg ikke takler at han har hatt andre før meg, har jeg også en hel haug andre problemer, psykisk. jeg har hatt det stort sett gjennom hele forholdet, mest etter at vi flyttet sammen i fjor høst. jeg sliter med å stole på han, da vi hadde et tillitsbrudd tidligere (ikke utroskap på ordentlig, men noe som krysset grensene mine). jeg har slitt lenge med depresjon, gått på medisiner mot det, og vært veldig opp og ned humørmessig. gjennom alt dette har jeg likevel beholdt det sterke båndet jeg har til samboeren min, jeg er så knyttet til han at jeg ikke klarer å se for meg å fortsette livet uten han. men så er det dette da, at jeg hele tiden diskuterer og vil ha svar på alt mulig, når jeg egentlig vet at jeg ikke takler svarene jeg får. det har gått så langt som at vi nesten ikke kan prate normalt sammen lenger, fordi han er redd for at jeg skal begynne å ta opp noe vondt. jeg kan ha gråtesammenbrudd på grunn av alt jeg sliter med psykisk, og han trøster meg nesten ikke lenger.

jeg klandrer han for at han har ligget med 3 eller 4 jenter før han møtte meg, selv om jeg VET at jeg ikke kan gjøre det, fordi det var før han visste at han skulle møte meg. likevel føler jeg et så sterkt sinne mot han (det har sammenheng med tidligere tillitsproblemer også).

han vil dele livet sitt med meg, vi har planlagt at vi skal ha et lite småbruk på landet med katt og høns og urtehage, og alt har liksom sett så perfekt ut, på tross av alle problemene våre.

men nå vet jeg rett og slett ikke lenger. jeg har et lite håp om at psykologen jeg skal til på torsdag kan få meg til å revurdere tankene mine, men det håpet er veldig lite. jeg vil så gjerne være med han, bo med han og være lykkelig sammen med han. jeg vil bare glemme at han har hatt andre før meg og de feilene han har gjort, men sånn som det er nå så vet jeg ikke om jeg klarer det, og det gjør så forferdelig vondt. foreldrene mine vil at jeg skal komme hjem til hjembyen min, så jeg og samboeren får en pause fra hverandre. sånn som det er nå ødelegger vi bare hverandre mer og mer.

hva skal jeg gjøre? jeg klarer ikke å se på han lengre uten å tenke på eksene hans. jeg ser ikke lenger MIN kjæreste, jeg ser DERES kjæreste. jeg vil bare se HAN, men jeg klarer det ikke, og hvordan skal jeg da klare å lage en framtid med han, hvis alt skal bygges på usikkerheten min (sett at ikke psykologen kan hjelpe meg med å bli kvitt den)?

takk på forhånd for svar, jeg trenger virkelig råd.

Anonym poster: 9e40358e0fff0409736fd3920dc6ba29

[Gjest Gjest]

Du kan ikke klandre han for tidligere forhold! Tenk, om du gjør det slutt vil du også ha hatt et tidligere forhold når du møter en ny.. Du får ikke endret på det! Du må tåle at din kjæreste har hatt tidligere forhold på lik linje som din neste kjæreste må tåle at du har hatt andre forhold!

[Frisørdama]

Det du trenger er å sette en strek over hans fortid! Fortid er fortid og du kan ALDRI endre den!!!!! Det eneste du kan gjøre noe med er din/deres fremtid. Kanskje hadde du/dere hatt godt av en pause fra hverandre -en liten ferie hjem til dine foreldre. Men tror nok du hadde hatt godt av -og behov for å gå til en psykolog, for det virker litt som en destruktiv adtferd.

[AnonymBruker]

Jeg har vært i samme båt selv. Jeg var deprimert, utslitt og alt som følger med. Spesielt var jeg usikker på meg selv. Kjæresten min hadde hatt 15 stykker før meg, og jeg slet så utrolig mye med det. Følelsen av at han hadde sviktet meg var irrasjonell, men det hjalp ikke å tenke på det, det gikk rett og slett ikke inn. Det som reddet meg var da jeg kom meg ut av depresjonen min. Det tok mye jobb, men på under et år var jeg frisk. Jeg jobbet med tanke mønsteret mitt, traumene mine, og min egen selvfølelse. Når jeg ble frisk, ble tankene om alle han hadde hatt før meg borte, jeg så min egen verdi, og lot ikke min verdi avhenge av andre. Han elsket meg, og var sammen med meg, fortid ble fortid. Dette er 4 år siden og jeg sender ikke de andre jentene en tanke, og nå skal vi gifte oss. Det jeg prøver å formidle er at det er du som må jobbe med alt de vanskelige, ikke for forholdet sin skyld, men for din skyld. Når du er ute av depresjonen, og ser hvor mye verdi du har, tror jeg de vonde tankene forsvinner <br /><br /> Anonym poster: 427d517809d9c9e673ea00a043a35eee