Har dere noen gang gått fra en mann fordi det ble for intenst?

[Gjest Ts]

Det sies at forelskelse kan sammenlignes med psykose. Og da kan man gjøre mange gale og også dumme ting. Jeg dumpet selv kjæresten min pga at alt ble så veldig intenst. Selv om vi begge var oppover ørene forelsket så dumpet jeg han. Etter tre år var det ikke tegn på at følelsene skulle roe seg. Nei, ilag med han kjentes det heller ut som hele himmelen skulle eksplodere i en vannvitti lykkerus. Jeg så stjerner og jeg ble alvorlig redd for min forstand og visste jeg måtte ta grep for å ikke miste fotfestet før jeg gjorde særs uheldige disposisjoner. Som kunne komme til å ødelegge livet mitt. Idet alt som betydde noe var at han fikk meg til å føle så himmelstormende intenst! Jeg kunne fly,høyt, høyt, som fuglen. Jeg måtte avslutte forholdet og jeg vet at det var en klok avgjørelse. Tenke seg til å få meg, en middelaldrende kvinne til å nikysse midt på gata. Han kunne få meg til å gjøre ALT han ville,bare ved å blunke. Nuet ble vårt alt. Og alt som kjentes godt ble førsteprioritet. Og det endret seg ikke noe over tid. Langt ifra. Det bare tiltok. Eskalerte! Andre her som har trukket seg ut av slike usedvanlig intense relasjoner? Fulgt hjernen fremfor hjertet når det kom til stykke? Og hvordan kan enkelte mennesker virke så sterkt på andre? Fornuftige meg ble som gele i hele kroppen... Cluet nå er at jeg i ettertid kan ta følelsen fram,og legge den vekk akkurat som det passer meg. Han er passelig glemt ,tonene fra en annen tid spiller filharmonika i mitt hjerte selv om jeg aldri mere noensinne vil treffe han mere fysisk og ei eller interaktivt. Er jeg iferd med å bare bli en sprø gammel dame i lykkerus som har så nok med sin deilige erfarte illusjon? Som er seg selv så nok. Prinsen i eventyret er selvopplevd og overgår det vakreste eventyr en høy gang. Er det derfor jeg har fått den gode roen i kroppen? Fordi jeg dro mens alt var på topp? Aldri har jeg følt meg så ønsket og fremfor alt elsket. Slik en genuin varme og overøsende kjærlighet fremstår som det reneste gentlemaneksemplaret. Han lever i meg . Nå. Den dag i dag. Og alt han har igjen etter meg er en lilla sokk som ligger under vaskemaskinen han. Den spratt dit da jeg med hektiske røde forelskelsesroser i kinnene lånte badet hans. I en salig rus ofret jeg ikke sokken en tanke.Lot den ligge. Så kan jeg idag smile ,med hjertet , vel og merke. Av en lilla sokk sikkert full av dansende hybelkaniner . Under vaskemaskinen hans . Jeg håper han også kan se på den ...og smile, et godt smil..

[AnonymBruker]

Ja, jeg har opplevd at en har dumpet meg, ikke helt av den grunnen som du nevner her.

Men fordi han var for intens og krevende og ville ha mye sex, mens jeg var motsatt, og ble etterhvert lei intensiteten hans - han ble lei av å ha lite sex og dro sin vei.

Intense mennesker, og da spesielt menn, takler jeg ikke (selv om det ble han som dumpet meg/ avsluttet forholdet)

Så det kan være forskjellige grunner som har med intensiteten å gjøre, som dreper et forhold.

Anonym poster: 6a8b210104966d84c168749f889244f4

[Gjest Ts]

Nå tenker jeg helst på , par som på tross av den STORE kjærligheten, om noen har dradd, fordi det å føle tok alt fokus. Sex uten kjærlighet er for meg i en helt annen kategori. Har også vært mye borti det men det er altså ikke det denne tråden omhandler.. Men intens gjensidig kjærlighet hvor du bestemmer deg for å dra fordi det simpelthen blir for sykt godt og intenst ,påvirkningen dette mennesket har på deg..

[Neket]

Hva slags uheldige disposisjoner er det snakk om? Høres nesten ut som du ble kjempeforelsket i en som var ute etter å lure deg, eller du avsluttet for å straffe deg selv, fordi du selv følte du ikke fortjente å være så lykkelig??

[AnonymBruker]

Jeg visste jeg hadde lest noe liknende før...

Anonym poster: 71cc8cb20b7e3dd06bf239a25ea07d88

[AnonymBruker]

Hva slags uheldige disposisjoner er det snakk om? Høres nesten ut som du ble kjempeforelsket i en som var ute etter å lure deg, eller du avsluttet for å straffe deg selv, fordi du selv følte du ikke fortjente å være så lykkelig??

Ja jeg ser heller ikke helt problemet med å være forelsket i noen over flere år, for de fleste går forelskelsen opp og ned men å ha den stabil og sterkere må jo være supert! Ser ikke at det blir feil, så lenge han mannen ikke var en sleiping som utnyttet deg. Var han virkelig mr. perfekt, hvorfor dumpet du han?

Anonym poster: f512d2e063766edc7c63735608d60b70

[Gjest Snuppi]

Jeg visste jeg hadde lest noe liknende før...

Anonym poster: 71cc8cb20b7e3dd06bf239a25ea07d88

Ja, husket det jeg også.

Skjønner ikke dette jeg....

[AnonymBruker]

Oh noes. Den lilla sokken.

Anonym poster: 965bdf928f0563af03b5e5a6b83744a3

[Gjest Mysticgirl]

Hvem dumper noe slikt da? Å kosekysse offentlig gjør jo vi og.Det er vel helt normalt når du er sammen med en du elsker? Du må være gal som bryter med en slik mann. Drømmemannen han der jo