Lystløgner og masete - hva gjør vi?

[AnonymBruker]

Jeg vet at jeg sikkert kommer til å virke som en slem og usympatisk person i dette innlegget, men jeg vet virkelig ikke hva jeg bør gjøre.

Eks-stebroren til kjæresten min er en veldig hyggelig og snill gutt, men det er så mange negative sider ved han også.

Han har hatt en vanskelig oppvekst med et dårlig forhold til mor og far, og jeg tror han har fått ganske mange følger etter dette. Blant annet et tidligere rusproblem, ADHD og lignende.

Det største problemet for oss nå (meg og kjæresten) er at han lyver så forferdelig mye. Han kan si at han har flere tusen i det ene øyeblikket, og ikke noe i det andre, at han banket opp en fyr dagen før, at han selv ble banket opp, at han hadde sex med flere damer, at han kjørte en pinne opp i rumpa på en annen gutt, om hva han spiste til middag - rett og slett ALT.

Det enkleste ville vært å kutte han ut, men problemet er at han ikke har så mange venner, og det gir oss forferdelig dårlig samvittighet. Vi kan liksom ikke si nei når han inviterer seg selv, og vi kan ikke unngå å be han i bursdager og lignende. Alle tre er 19 år..

Han omgås mye med oss, og da med være venner, men han eier ikke sosiale antenner, og det er ganske flaut å være med han. Dette er noe vi aldri har sagt, og kommer selvfølgelig aldri til å si, men det begynner å bli litt slitsomt.

I tillegg maser han mye, han ringer kanskje 20 ganger i løpet av en uke, og spør om tjenester og lignende..

Det største problemet er som sagt alle løgnene han kommer med, det er forferdelig slitsomt. Jeg sier det ofte at det kanskje ikke er helt sant det han forteller, men da gjør han om på historien, nekter for at han har sagt noe sånt, blir sint osv.. Det er også ganske ubehagelig å bli tatt i løgn, så jeg prøer å unngå det. Men er det en "fin" måte å si dette på? At han må slutte å lyve så mye?

En annen ting osm også irriterer meg er at han ga kjæresten og meg en tusenlapp i gave da vi hadde veldig dårlig råd. Jeg sa klart ifra at vi IKKE hadde råd til å låne på det tidspunktet, men han sa tydelig at det var en gave fordi han hadde ekstra penger. To uker senere kom han og krevde de tilbake da vi hadde enda mindre penger.. Er det normalt?

Som sagt, jeg virker sikkert som et drittmenneske når jeg skriver dette, men det er så forferdelig frustrerende. Jeg er sikker på at hvis vi får han til å slutte å lyve så mye, og kanskje gir han noen råd om hvordan hna oppfører seg blant mennesker, så får han mange flere venner, og har det bedre med seg selv..

Noen råd?

Anonym poster: 0c6ebabbfa066c63a67abfb06a589ace

[Thalassos]

Jeg ville satt meg ned med han og sagt det på en forsiktig og pen måte at det å lyve i lengden bare gjør ting verre. Noen mennesker eier rett og slett ikke sosiale antenner, så det får man kanskje ikke gjort så mye med?

Når det kommer til pengene har du to alternativer: "Bare" betale tilbake, eller nekte. Litt vanskelig den der..

[AnonymBruker]

OPP

Anonym poster: 0c6ebabbfa066c63a67abfb06a589ace

[AnonymBruker]

Jeg synes broren din skal ta seg en prat med han. Hadde det der vært min bror hadde jeg satt meg ned for en alvorsprat. Si fra om at alle løgnene og masingen er slitsomt og at dette gjør at dere ikke får lyst til å være med han. Som 19åring må man kunne forvente at historier som blir fortalt er sanne. Kjæresten din må rett og slett si at det må bli slutt på løgnene, masingen og gjerne gjøre han oppmerksom på at han gjør andre utilpass i en del situasjoner.

Slutter han ikke får kjæresten din igjen ta det opp med han og si at dette er noe som gjør at han ikke ønsker så mye kontakt.

Anonym poster: 264c768ac3ed8c94784e9e75e509eb25

[Gjest Gjest]

Herlighet, jeg hadde en slik person i livet mitt. Jeg forstod ikke hvorfor det ble løyet om det meste, også om ting vi ville finne ut av. Selvfølgelig så vi at det lå store problemer til grunn for dette og det var synd på vedkommende, men det ble jo også løyet om oss. Jeg har ingen andre råd til deg enn å kutte ut en slik person. Siden det er slekt, ville jeg nok satt meg ned og forklart dette, og selvfølgelig gitt utallige sjanser, men jeg har vanskelig for å tro at slikt kan endre seg dersom personen ikke innser og innrømmer problemet, og selv da vil det vel være mye jobb igjen for å nå en normaltilværelse. Gi ultimatum, men vit at det ikke fører noe med seg.

OT: til mod: på de som er pålogget står det pålogget. På de som er frakoblet står det frakoPlet. Er det en grunn til dette?