Psykisk syke brukere

[AnonymBruker]

Har man plikt til å melde fra? Er det i det hele tatt mulig? Om en bruker åpenbart er psykisk syk, dvs "truer" med selvmord eller viser åpenbare tegn på å være en fare for seg selv (evt andre), eller åpenbare tegn på at behandling bør iverksettes snarest for at vedkommende ikke skal bli enda sykere. Hva gjør man da?

Anonym poster: 1bdec265dcaba3027b929935811033ac

[Alvina]

Det er ikke din sak, og husk at mange skriver av seg frustrasjoner her inne uten at det er en fare for liv og helse. Kg har moderatorer som gjør en god jobb, men hvis du kjenner en og - eller har utvekslet pm med en bruker, er jeg ikke sikker på hva du kan gjøre. Å anbefale å ringe mental helsetelefon eller lignende vet han eller hun sikkert om. Men det er det samme som å avvise et menneske...

Har hatt ett annet nick for mange år siden og fikk mange pm, også fra brukere som var på sammenbruddets rand. Da ga jeg mange råd i tråder, og noen trodde visst jeg var et orakel og ventet orakelsvar....

Det var greit at de tok kontakt via pm, men jeg fikk telefonummeret deres (hennes) og det gikk bra, det var ikke så ille som beskrevet. Men slitsomt kan det være, derfor er jeg en som ikke vil bli "venner" med noen her inne, siden jeg ikke vet hva jeg får av mail og betroelser.

[AnonymBruker]

Det er VELDIG mange psykisk syke her inne. Jeg synes omtrent alle forteller om angst og depresjoner og fobier osv. De koser seg vel her hvor de kan snakke med andre.

Anonym poster: 5f2557835d297af7e799ca3c435b3b12

[AnonymBruker]

Det er VELDIG mange psykisk syke her inne. Jeg synes omtrent alle forteller om angst og depresjoner og fobier osv. De koser seg vel her hvor de kan snakke med andre.

Anonym poster: 5f2557835d297af7e799ca3c435b3b12

Helt enig. Laaangt over halvparten(her tar jeg ikke i) har nok en eller annen form for psykisk sykdom. De ser på Kvinneguiden som et sted hvor de kan snakke ut om problemene sine, spesielt fordi de ikke har så mange andre å snakke med. Intet eller lite sosialt nettverk. Personlig er jeg her fordi jeg sitter inne med mange spørsmål(som ikke angår kropp og helse å gjøre) eller fordi jeg synes det er interessant å diskutere med andre. Synes det er spennende å høre om andres meninger, har også lært litt her inne. Men om jeg kjeder meg, har kjærlighetssorg++ haha, merker jeg at det er mye lettere å sette seg på pc´en, og inn på KG. Jeg har et stort sosialt nettverk, mange venner, men likevel forekommer det da oftere at jeg går inn på KG. Så jeg tror det absolutt er en forbindelse der. De fleste her inne har enkelt ingenting å gjøre/har store problemer. Dette er deres hengested.

Anonym poster: 223ff9d17cdee76bca68dfee96374c0e

[Ghostwalker]

Helt enig. Laaangt over halvparten(her tar jeg ikke i) har nok en eller annen form for psykisk sykdom. De ser på Kvinneguiden som et sted hvor de kan snakke ut om problemene sine, spesielt fordi de ikke har så mange andre å snakke med. Intet eller lite sosialt nettverk.

Anonym poster: 223ff9d17cdee76bca68dfee96374c0e

Nå er det ofte slik at det er lettere å snakke med ukjente enn sine nærmeste om slike ting.

Er det mer åpenhet om det her, så vil man se mer av det her enn andre steder, en ting er sikkert, det er at det har blitt altfor mange psykiske lidelser i Norge, dessverre vil også trenden fortsette.

[AnonymBruker]

Psykiske lidelser er jo så mangt, og statistikk viser vel at 1/3 av oss (eller noe sånt?) får en psykisk lidelse i løpet av livet. Så at det er en del psykisk syke brukere her er jo helt naturlig, samtidig som enkelte psykiske lidelser gjør at man trekker seg unna venner og familie, og noen trenger man jo å kommunisere med.

Det er imidlertid et fåtall som er alvorlig psykisk syke. De fleste får "bare" en depresjon eller sliter med angst i perioder. Tøft nok det også såklart, men man er fortsatt høyst oppegående og "normal". Antakelig kjenner vi alle mange som sliter med depresjon og/eller angst uten at vi vet om det. Det er jo fortsatt mange tabuer knyttet til psykiske lidelser.

Og selv alvorlig psykisk syke må da også få lov til å "ferdes" fritt på nett. Så psykisk sykdom er ingen grunn til å ta affære nei.

Derimot ville jeg meldt det videre dersom noen a) truet deg eller andre direkte, eller b) sa at de kom til å ta livet av seg. Jeg vet ikke om KG gjør noe videre med slike meldinger, men jeg ville i hvertfall meldt fra til ledelsen her. Stort mer er det uansett ikke vi kan gjøre som brukere. Eventuelt om det handlet om konkrete kriminalsaker (la oss si at en bruker sier h*n vet hvor Sigrid befinner seg og jeg ikke trodde det var tull) så ville jeg nok tipset politiet om innlegget. Disse tingene har imidlertid ikke noe med psykisk sykdom å gjøre, men med konkrete handlinger.

Anonym poster: e719aaabe2ae912d849c08fbdcec6add

[Gjest O___o]

Har man plikt til å melde fra? Er det i det hele tatt mulig? Om en bruker åpenbart er psykisk syk, dvs "truer" med selvmord eller viser åpenbare tegn på å være en fare for seg selv (evt andre), eller åpenbare tegn på at behandling bør iverksettes snarest for at vedkommende ikke skal bli enda sykere. Hva gjør man da?

Anonym poster: 1bdec265dcaba3027b929935811033ac

Jeg tror nettopp DET er problemet.

Mange suicide har oppsøkt hjelp / har et hjelpeapparat rundt seg.

Men helsevesenet er på plass stort sett bare når det er en akutt situasjon hvor personen faktisk har planer om å ta sitt eget liv /

forsøker å ta sitt eget liv.

Og det er litt frustrerende at man aldri kan prate med selvmordstanker

uten at man blir sensurert / blocket, eller i det virkelige liv: at folk ringer etter ambulanse.

For mange skulle de gjerne hatt noen å prate med

utenom psykologens arbeidstid

[AnonymBruker]

Men helsevesenet er på plass stort sett bare når det er en akutt situasjon hvor personen faktisk har planer om å ta sitt eget liv /

forsøker å ta sitt eget liv.

Det er dessverre sånn det er. Står du der med tauet rundt halsen, så kanskje du får et par dager på en lukket akuttpost der du får vite at de egentlig ikke har plass til deg, egentlig ikke synes du burde vært der og egentlig ikke har tid til deg. Så skrives du ut etter tre dager, med like mange vonde tanker og en dårlig opplevelse rikere. Hva gjør man da, liksom?

Helsevesenet er etter min mening lagt opp på en slik måte at det fungerer for de som er svært syke (altså de som har et svært nedsatt funksjonsnivå og trenger tilrettelagt hjelp døgnet rundt), og det fungerer for de som er fornøyde med en psykologtime i uka. Ligger du midt i mellom får du beskjed om at du er for frisk til det ene og for syk til det andre, og ender opp uten adekvat hjelp.

Anonym poster: cfad60064fcebf75ae5838d4e5dec33a

[AnonymBruker]

Helsevesenet er etter min mening lagt opp på en slik måte at det fungerer for de som er svært syke (altså de som har et svært nedsatt funksjonsnivå og trenger tilrettelagt hjelp døgnet rundt), og det fungerer for de som er fornøyde med en psykologtime i uka. Ligger du midt i mellom får du beskjed om at du er for frisk til det ene og for syk til det andre, og ender opp uten adekvat hjelp.

Anonym poster: cfad60064fcebf75ae5838d4e5dec33a

er så enig

Anonym poster: 46aa50ae405eb25997d1052f8c75255b

[Gjest Uanonymbruker]

jeg er kronisk suicidal uten selvmordsplaner, har vært det hele livet omtrent. Jeg syns det er fryktelig synd å ikke kunne diskutere det med noen hverken her inne eller i det virkelige liv uten å bli sensurert..

[AnonymBruker]

Jeg har flere psykiske lidelser inkludert Bipolar I, men jeg føler jeg unngår stigmatisering. Lurer på om det bare er meg som er naiv og godtroende eller om man unngår stigma hvis man virker upåfallende og er snill/sympatisk... Jeg vet ikke hvordan psykisk friske ser på psykisk syke sånn generelt, om de tror at det å være psykisk syk forhindrer en i å være et godt menneske, at vi er rare og kanskje farlige og dumme.. Hmm. Nei beklager, jeg bare sitter å tenker litt høyt her.

Anonym poster: c763119d6405cd1cb4763fc65f264da3

[AnonymBruker]

jeg er kronisk suicidal uten selvmordsplaner, har vært det hele livet omtrent. Jeg syns det er fryktelig synd å ikke kunne diskutere det med noen hverken her inne eller i det virkelige liv uten å bli sensurert..

Er ikke det å være suicidal å ville ta livet av seg?

Anonym poster: 5f2557835d297af7e799ca3c435b3b12

[AnonymBruker]

Er ikke det å være suicidal å ville ta livet av seg?

Anonym poster: 5f2557835d297af7e799ca3c435b3b12

Jo, det stemmer. Når man er akutt suicidal, vil det si at man har konkrete planer om å ta livet sitt i nær fremtid. Er man kronisk suicidal, har man alltid tanker om å ta livet av seg, men ikke nødvendigvis konkrete planer om å gjøre det.

Anonym poster: cfad60064fcebf75ae5838d4e5dec33a

[Sweet77]

Er ikke det å være suicidal å ville ta livet av seg?

Anonym poster: 5f2557835d297af7e799ca3c435b3b12

Å ønske seg en ny bil, og å kjøpe en ny bil er to forskjellige ting.

Tror det er noe sånt hun mener.

Og her fikk jeg litt respekt for UanonymBruker. For jeg forestiller meg at det skal en temmelig sterk ryggrad til for å greie å være fast bestemt på ikke å dø, når man går rundt med et kronisk ønske om å dø.

[AnonymBruker]

jeg tror mange er redde for psykisk syke fordi de er redde for hvoirdan det kan gå ut over dem hvis de blir involvert med de, veldig mange tenker jo meg, meg, meg

Anonym poster: 46aa50ae405eb25997d1052f8c75255b

[Gjest Uanonymbruker]

Er ikke det å være suicidal å ville ta livet av seg?

Anonym poster: 5f2557835d297af7e799ca3c435b3b12

jo. Kronisk suicidal betyr at jeg har et konstant ønske om å dø som hele tiden ligger i bakhodet både når jeg er trist og når jeg er superkjempestjerneriøyaogsukkerspinn-glad.

Les Flair sitt bileksempel over her, det er akkurat på den måten

[AnonymBruker]

Nå er det ofte slik at det er lettere å snakke med ukjente enn sine nærmeste om slike ting.

Er det mer åpenhet om det her, så vil man se mer av det her enn andre steder, en ting er sikkert, det er at det har blitt altfor mange psykiske lidelser i Norge, dessverre vil også trenden fortsette.

Ja, det er nok så, men man merker at det er mange forstyrrede sin. Her inne med tanke på hva og hvordan man skriver her inne, uavhengig av at de åpner seg og snakker om psyken og problemer!

Noen ganger er det veldig åpenbart!<br /><br /> Anonym poster: d62988165b0b8afa737dd9bce056740a

[AnonymBruker]

Det er dessverre sånn det er. Står du der med tauet rundt halsen, så kanskje du får et par dager på en lukket akuttpost der du får vite at de egentlig ikke har plass til deg, egentlig ikke synes du burde vært der og egentlig ikke har tid til deg. Så skrives du ut etter tre dager, med like mange vonde tanker og en dårlig opplevelse rikere. Hva gjør man da, liksom?

Helsevesenet er etter min mening lagt opp på en slik måte at det fungerer for de som er svært syke (altså de som har et svært nedsatt funksjonsnivå og trenger tilrettelagt hjelp døgnet rundt), og det fungerer for de som er fornøyde med en psykologtime i uka. Ligger du midt i mellom får du beskjed om at du er for frisk til det ene og for syk til det andre, og ender opp uten adekvat hjelp.

Anonym poster: cfad60064fcebf75ae5838d4e5dec33a

Jeg ble fortalt av psykolog at hun ikke så noe vits at jeg skulle gå der (til tross for diagnose på sosial angst og depresjon). Det er sånn at når en funker i jobb/studie situasjon så blir en ikke tatt på alvor.

Fikk inntrykket av at jeg måtte bli skikkelig syk for å få hjelp, og det da vitterlig vanskeligere å hjelpe noen når de er på sammenbruddets rand enn når personen trenger å endre litt tanker etter en vanskelig barndom. Tenker de virkelig ikke på at å hjelpe noen er lettere FØR de blir alvorlige syk.

Anonym poster: eb7b0e244eddf8ca55d4e854d01e23a8

[Gjest Uanonymbruker]

Jeg tror det er vanskelig å få adekvat hjelp av det offentlige psyk apparatet på større steder og i byen hvor det alltid er mennesker som er sykere enn deg som virkelig trenger psykologplassen, derfor blir de som fungerer sånn halvveis i hverdagen skviset ut og presset inn på det private.

Jeg bor på et lite sted, og her sliter psykologene og ansatte innen psykiatrien med at de må ut for å finne jobb andre steder fordi det rett og slett ikke er nok psyke mennesker som vil ha/trenger hjelp.

[AnonymBruker]

TS her.

Jeg er helt enig i at det er fint å ha et sted å prate ut osv. Det var ikke sånne tilfeller jeg mente. Jeg tenkte mer på folk som VIRKELIG er på tur (type "jeg kuttet meg i stad, det spriker ca 3 cm, hva skal jeg gjøre? Vil kutte mer!!! Orker ikke leve, vil bare dø! Nå logger jeg av!").

Men faktisk også en del av brukerne her som forfekter så hinsides syke meninger at jeg tenker de har behov for hjelp, og at de kan være en fare både for seg selv og samfunnet om de får "leve i det fri".

Mener ikke at man skal sensurere bort eller kneble brukere, men skal man ALLTID overse fordi det tross alt er et internettforum? Eller skal man gjøre noe? Som helsearbeider er jeg jo også faktisk forpliktet til å hjelpe... Gjelder ikke dette på et forum? Litt trøblete gråsoner her, føler jeg.

Og UanonymBruker, du er supertøff!

Anonym poster: 1bdec265dcaba3027b929935811033ac