Har en fast venn, men er betatt av også en annen...

[AnonymBruker]

Har en meget god venn, som jeg har tilbrakt mye tid med siden begynnelsen av april. Jeg er betatt av han, men vet ikke om det er forelskelse og vennskap eller om det kan bli noe mer.

Han er ikke interessert i samboerskap og det er heller ikke jeg. Men han har alltid gitt meg dobbelsignaler. Ett eksempel er at han viser at han er glad i meg, kysser meg på kinnet, holder meg i hånda når vi er ute på byen. Men samtidig har han sagt at vi bare er venner.

Å forstå seg på menn...

Men jeg har møtt en annen, en som er 8 år yngre enn meg, som ble skilt for tre måneder siden og som har barn i femårsalderen, som han tar vare på og har god kontakt med, det er 50/50 omsorgsavtale.

Han er /var toppidrettsutøver og har vunnet mange mesterskap. Men han er ikke firkantet, tar seg par øl og røyker en joint av og til. Han er så pen at jeg blir svimmel. Dere damer vet hva jeg mener, han er drittlekker...

Vi har utvekslet telefonnummer og jeg vet at vi ses igjen, men nå sitter jeg med en følelse av at jeg ikke er tilstede i meg selv, En fast venn som vil ha meg på gress eller som en elskerinne når det passer han. Hva skal jeg tro om det?

Jeg er glad i han, men vet ikke om det kan bli noe mer, selv om jeg ønsker det. Men det har skjedd mye og det er ikke store forventninger fra verken hans eller min side mer... Tillitsbrudd er alvorlig, uten at jeg vil gå i detaljer.

Det er fristende å velge toppidrettsøveren som er nyskilt, men er klar over at det kanskje ikke blir mer enn noen runder i senga og thats it.

Blir det noe mer vil han også kreve noe av meg. Vi har ikke bare hatt sex, men har pratet sammen mange ganger og jeg vet at han er sårbar på samme måte som jeg er nå, og at vi derfor har lett for å oppnå den spesielle kontakten.

Han er så pen at jeg blir blind.

I denne situasjonen burde jeg vel holde meg unna begge, men det vet jeg at jeg ikke klarer. Jeg vil aldri fortelle min faste elsker at jeg har ligget med han, men hva gjør man...

Er fortvilet over meg selv, siden jeg ikke er typen til utroskap, men er jeg utro når jeg har en venn som overser meg og jeg føler meg mest som en elskerinnne som passer å ha når det passer han og hans behov?

Å gå inn i et forhold med en som har småbarn, vil gå greit, jeg har ingen problemer med å få god kontakt med barn. Men nå reiste jeg litt langt, vi har jo ikke et forhold, men han ble betatt av meg og spurte etter telefonnummeret mitt. Betatt, ja. Vi fikk god kontakt og det var magisk stemning. Vi hadde ikke tenkt å ha sex, siden han er kommet rett fra et forhold som har vart i flere år, og jeg har en venn.

Men det skjedde likevel.

Jeg kjenner han ikke, men han fortalte meg mye om livet og hva han har gått gjennom og det samme gjorde jeg. Kontakten mellom oss var nærmest telepatisk, og jeg forstod at han forstår mer enn de fleste.. uten at man må si så mye.

Jeg kan lett bli forelsket i han, pen, veltrent, tøff, empatisk, god i senga...

Hva gjør man? Vet jeg bare tar tiden til hjelp og ser hva som kommer, men har jeg ikke et ansvar for han som er min faste venn, skal jeg si at jeg ikke vil mer... siden jeg så lett kan falle for andre?

Anonym poster: 377aba21efa296483a84f2705cb04895