Trenger hjelp til engelsk grammatikk

[Gjesten]

Jeg mener det stemmer som mange har skrevet over her, altså at det kommer litt an på hva du mener. Er det billene i seg selv som var skumle, eller var det den uventede situasjonen å finne insekter inni et strå? Er det snakk om levende vesener, blir det jo "they", altså "they don't". Er det en situasjon, blir det "it", altså "it doesn't".

Hvis det er billene i seg selv som skremte deg, ville jeg derfor skrevet "don't". "Beetles don't scare me anymore". Er det situasjonen, ville jeg altså skrevet "doesn't". "Finding *something unexpected* inside a straw doesn't scare me anymore".

Edit: HedvigR forklarte det mye enklere og greiere mens jeg skrev innlegget mitt, og jeg er altså helt enig i hennes beskrivelse i innlegg #20.

Endret 30. august 2012 av Gjesten

[Gjest Chillpill]

Hva med å unngå hele problemet og skrive "I am not scared of two beetles in a straw anymore" ev. "The idea of finding two beetles in a straw doesn't scare me anymore".

[Meridian]

Jeg er veldig flink i engelsk, men jeg sliter med en setning på noe jeg skriver på.

Det er dilemmaet mellom "Don't" og "Doesn't", begge høres rett ut i forhold til de andre ordene, siden man deler ordene opp i "Do not" og "Does not".

Det er denne setningen:

Two beetles in a straw don't/doesn't scare me anymore.

(Rar setning, handler om når jeg knakk et strå som liten og de lå 2 biller inni, ble livredd og løp gråtende hjem til mamma)

Gi gjerne forklaring på det rette ordvalget så jeg husker til neste gang:)

Jeg må si meg enig med flere at jeg ville brukt doesn't, for det klinker finest i ørene.

Det er slik at do og don't blir brukt om I, you, we og they.

Og does og doesn't blir brukt om he, she og it.

Two beetles don't scare me anymore, er rett. Da det peker tilbake på two beetles(they)

Two beetles in a straw doesn't scare me anymore, er rett. Da peker det tilbake på a straw(it).

[HedvigR]

Two beetles don't scare me anymore, er rett. Da det peker tilbake på two beetles(they)

Two beetles in a straw doesn't scare me anymore, er rett. Da peker det tilbake på a straw(it).

Forsåvidt riktig, men den peker tilbake på hele subjektet, som er Two beetles in a straw, og ikke bare siste delen.

[Gjest Ludovie]

|Two beetles| in a straw - don't scare me anymore.

|Two beetles in a straw| - doesn't scare me anymore.

Illustrerer forskjellen ganske greit?

Enig.

Two beetles don't scare me anymore, er rett. Da det peker tilbake på two beetles(they)

Denne setningen er muligens ikke nødvendigvis feil rent teknisk sett, men den er i alle fall uidiomatisk.

Two beetles in a straw doesn't scare me anymore, er rett. Da peker det tilbake på a straw(it).

Nei, det gjør det ikke. Det er nemlig ikke strået (evt. sugerøret) som ikke skremmer vedkommende lenger, men derimot det å finne to biller der.

For øvrig holder jeg fast ved at "two beetles in a straw" ikke er subjekt til verbet "to do" her, men derimot objekt/utfylling til et (i dette tilfellet uuttrykt) verb i ing-form, (Seeing two beetles in a straw doesn't scare me anymore), hvor det altså er hele frasen "seeing (eller annet verb) two beetles in a straw" som er subjektet i setningen.

Endret 30. august 2012 av Ludovie

[Meridian]

Se under.

Endret 31. august 2012 av Bølle

[Meridian]

Ok, til dere over. Jeg har bare språkøre, ikke den fulle og hele kunnskapen.

Men jeg kan ikke forstå hvorfor det peker tilbake på Two beetles in a straw når det kommer til doesn't?

[HedvigR]

Fordi "two beetles on a straw" kan erstattes med "that" eller "it"

[AnonymBruker]

Two beetles in a straw don't/doesn't scare me anymore.

I don't fear finding beetles in a straw any more.

I'm no longer afraid of beetles.

I'm not frightened of discovering beetles in odd places any longer.

Beetles in straws frighten me no more!

Anonym poster: bf95838c59862614aad19ea7fc05d412

[Tornerosa]

Men altså grammatikk er grammatikk. Hvordan man skal analysere ordtaket har ingenting å si. Man må se på hva som faktisk står der, og det som står er "they don't scare me anymore". Og så får man analysere ordtaket og meningen bak det etterpå.

Anonym poster: 630c02aede78026490ccc2c7a845a405

Selvfølgelig har analysen (betydningen) noe å si her. Å snakke om "det som faktisk står" blir temmelig unøyaktig. Språk er ikke naturvitenskap.

Two beetles in a straw don't scare me anymore.

Don't peker på Two beetles= they. Det er ingen opplevelse det refereres til her, så da kan ikke grammatikken tilpasses noe slikt abstrakt.

Helt uenig. Jeg mener at det er opplevelsen det refereres til. Jeg opplever det som ganske umusikalsk (språklig sett) å bruke "don't" her. Jeg synes ikke det er vanskelig å høre at det ts skriver, er

"...å finne biller i strå, skremmer meg ikke mer..."

Jeg synes det høres ut som om ts bruker setningen sin i en poetisk sammenheng her, som om hun skriver et dikt. Hun blir ikke lenger skremt av barndommens små og store sjokkerende opplevelser. Hun er blitt voksen, mer herdet, har mer erfaring.

Jeg er 100% sikker på at "don't" blir riktig her.

(Men lov til å være uenig...)

[Tornerosa]

Hva med å unngå hele problemet og skrive "I am not scared of two beetles in a straw anymore" ev. "The idea of finding two beetles in a straw doesn't scare me anymore".

Sannsynligvis ikke aktuelt - fordi (som jeg tror, som sagt) hun er ute etter en godt klingende setning i en prosaisk tekst.

[Gjest Ludovie]

Men altså grammatikk er grammatikk. Hvordan man skal analysere ordtaket har ingenting å si. Man må se på hva som faktisk står der, og det som står er "they don't scare me anymore". Og så får man analysere ordtaket og meningen bak det etterpå.

Nei, man må se på hva som egentlig står der. Språk er nemlig ikke så mekanisk at bare det kommer et flertallsuttrykk før et verb, så skal verbet bøyes i flertall.

Og det som egentlig står der, er at det å oppleve noe slikt, ikke skremmer henne lenger (og altså ikke at biller ikke skremmer henne lenger). Dermed må verbet bøyes i entall.