kjæresten har barn

[Gjest Gjest]

Dette er en mann skapt det feministiske samfunnet som har noen bivirkninger som de feministiske tanker ikke har tatt høyde for.

[Gjest Blubberella]

Hadde det vært ditt-deres barn, hadde du sett annerledes på det da? Ja, det tror jeg du hadde gjort. Kan du ikke heller delta litt i lekingen da?

Det er dessverre sånn at det er forskjell på egne barn og andres barn, og ingen selvfølge at man knytter seg til andres barn.

[AnonymBruker]

Du er IKKE kravstor!!

Men, mange 50 % or less foreldre har dårlig samvittighet. De blir nesten scizofene og er 100 % forelder når de har barnet. Ikke til det beste for barnet, spør du meg.

Hva kan du gjøre? Ingenting. Du vil alltid bli oppfattet som ond stemor. Du kan prøve å sakte men sikkert bearbeide han og kanskje vil noe skje ila et par års tid. Men ikke mye. Vent til gutten blir tenåring, liksom.

Det er vanskelig å bli stemor. Veldig vanskelig.

Anonym poster: 29dfbc5b6df0872ac56e6b6e07d609f5

[Gjest Gjest]

Jeg mener ikke at jeg konkurrerer med sønnen. Det er ikke som om jeg går rundt å sier '' NEI ikke bygg lego med barnet ditt, sitt her med meg'' ... eller, det har hendt en gang for noen helger siden, da hadde de sett film, vært ute å syklet, vi hadde alle tre vært på tur i skogen, spist middag sammen, så sier kjæresten min at de skulle ut å spille fotball, men ble lysten min om å sitte på sofaen i kjæresten min sin armkrok å slappe litt av, for stor. Jeg spurte om ikke de gikk at vi to satt hos ned litt i sofaen.. det ble jo ikke direkte positivt motatt. Jeg skjønner at det kan oppfattes som ''konkurranse''. Det kjedelige er, at om så jeg får litt sofatid etter eget forslag, blir jeg ikke helt fornøyd. Fordi han sier ikke selv at hei no vil jeg slappe av med deg litt. Da føles det ikke gjensidig og det er vel det som i bunn og grunn plager meg.

Men jeg føler av og til at det er litt for stort press på oss stemødrene. Vi skal styre på å leke med ungen, være tilstedet, tilgjengelig når det endelig er barnefri, tilpasse oss eksen sine ønsker osv. Men så er det absolutt forbudt å ha ønske om litt pust i bakken med kjæresten i løpet av dagen selv om ungen er tilstedet? Jeg tror at om den nye partneren kan få en del oppmerksomhet selv om barnet er der, vil man takle situasjonen bedre. Da blir det generelle humøret ut over dagen bedre og stemningen i hjemme bedre for et barn å være i.

Jeg er ikke den fødte stemoren, som drømte om å komme i en sånn situasjon. Jeg hadde ingen anelse om at jeg kom til å syntes at en eks og et barn kom til å bli et problem for meg. Men jeg ble hodestupt forelsket i en mann som hadde bagasje. Jeg tenkte masse over situasjonen, men hadde aldri vært i nærheten av å forutse det som er blitt virkeligheten. Men jeg er havnet i en situasjon der jeg elsker kjæresten min så utrolig høyt, der for første gang i mitt liv kunne jeg se for meg et bryllup, og smilte av tanken på om han en dag skulle fri, men så er forholdet så vanskelig, pga av bagasjen. Jeg vet ikke hvordan jeg skal takle ting. jeg trives ikke med noen av alternativene for å være helt ærlig. Å leve uten han er helt forferdelig, med han er jeg ikke særlig tilfredstilt heller ( oppmerksomhet, føle seg viktig og elsket når sønnen er tilstedet)

[Silfen]

Altså, hadde det vært annenhver helg hadde jeg skjønt han. Men 50 %? Ikke faen. De har totalt misforstått hvordan det er å ha unger. Man syr ikke puter under armene på de. Unger dauer ikke av skilte foreldre. Herlighet.

[Majott]

I en vanlig familie er vanlig å ta en pust i bakken, kose seg litt i sofaen etter middag, og la ungen styre på litt selv. Nå har ikke jeg vært stemor selv, men har hatt barn. Barna vokste opp med å bli både aktivisert, fulgt og opp og sett. Men de fikk også beskjed om at de måtte finne på ting alene, og at nå skulle vi slappe av.

Barn har ikke godt av å være i sentrum HELE TIDEN. Selv ikke når de er skilsmissebarn. Da tenker jeg på barn som har en normal og god oppvekst, får det de trenger av oppmerksomhet, oppfølging osv.

Barn trenger også å lære å trives i eget selskap. Det å kunne aktivisere seg selv er faktisk verdifullt det også.

[smilo]

Altså, hadde det vært annenhver helg hadde jeg skjønt han. Men 50 %? Ikke faen. De har totalt misforstått hvordan det er å ha unger. Man syr ikke puter under armene på de. Unger dauer ikke av skilte foreldre. Herlighet.

Sier meg enig med deg i dette. Kunne skjønt det om han hadde ungen bare annenhver helg, men det skal være hverdag når man har ungene 50% , og jeg synes ikke det er hverdag når en ungen får 100% oppmerksomhet hele tiden. Hvordan rekker far normale tilng som klesvask, husvask, matlaging mm hvis han hele tiden skal gi sønnen oppmerksomhet.

Og en guttunge på 6 må kunne gjøre det han skal på do uten å ha en samtale gående med de voksne.

[Gjest Per]

Dette er et problem som forsvinner av seg selv.

Om han nå er blitt 6 år så kommer han i gang med skolen, fritidsaktiviteter og diverse annet denne høsten.

La faren nyte den tiden han har med sin sønn nå, for det er ikke mer enn 2-4 år før det å være med venner, spille fotball osv er mye mer spennende enn å finne på noe med far. I den alderen han er nå så blir overnattingsbesøk, vennebesøk etter skolen og i helgene, lek ute i gaten med venner osv mer og mer populært, og da vil du automatisk få mer tid alene med din kjæreste.

Dere har nå uansett kveldene i lag etter barnet er lagt, og en seksåring som skal være opplagt til skole så bør jo ikke leggetid være etter åtte uansett.

Jeg er også motstander av at foreldre skal sitte seg ned å se tv mens de kommanderer ungene på rommet for å leke selv. Se tv når barna er i seng, og bruk helgene/ettermiddagen for det de er verdt i lag med ungene. Gå turer, gjør aktiviteter som er av interesse for dere alle. En klem, ett kyss, smil og andre former for oppmerksomhet skal det selvsagt være plass til mellom deg og din kjæreste, men aldri glem hvor viktig og verdifull tiden i lag med sine barn er.

Du vil aldri forstå dette 100% før du får barn selv.

Og ikke missforstå. En skal selvsagt ikke underholde barna døgnet rundt, de må kunne aktivisere seg selv også.

[Gjest norah]

Er det bare meg som synes det er merkelig å kalle barn for bagasje?

De er da mennesker, barna til den du elsker- og jeg forstår ikke helt hvorfor dette så ofte omtales med negative undertoner.....Er jo ganske trist egentlig.

[Gjest white tiger]

Jeg er mor til to små jenter som jeg har 50% av tiden. Jeg skjønner deg veldig godt jeg. Det kan ikke være lett å føle seg oversett og tilsidesatt når sønnen er der. Selvfølgelig kan du ikke forvente at han skal sette deg foran sønnen sin, men en 6-åring burde klare å aktivisere seg litt selv også. Har dere snakket skikkelig sammen om hvordan du føler det?

Det som slår meg er at han kanskje er ikke er komfortabel med å kose med deg og ofre mye tid på deg når sønnen er der fordi han har dårlig samvittighet overfor sønnen. Kanskje han tror sønnen ønsker at han og eksen skal bli sammen igjen, og at å se dere sammen er litt sårt enda? Eller kanskje han har dårlig samvittighet fordi han ikke kan være der for ham hele tiden? Gir han deg oppmerksomhet og viser at han liker å tilbringe tid med deg når sønnen hans ikke er der da?

Selv om du kanskje har synspunkter på hans måte å oppdra barn på så er det nok en dårlig idé å begynne å kritisere/komme med forslag til hans metoder før det har gått ganske lang tid. Det blir nok ikke særlig godt mottatt.

Prøv å ikke se på sønnen til kjæresten din som om han bare er i veien. Kanskje er han litt bortskjemt eller vanskelig, men hvis du ønsker å ha et forhold til denne mannen må du også forholde deg til sønnen hans. Den negative innstillingen til ham oppfattes fort av både kjæresten din og sønnen.