kjæresten har barn

[Gjest Gjest]

Heisann,

Kjæresten min har en sønn på 6 år, som er hos han ca 50% av tiden. Gutten er nok litt stereotypisk i forhold til å være barn til skilte foreldre. Han er vant til å få oppmerksomhet heletiden. Jeg mener det er veldig fint at faren er aktiv med sønnen sin og finner på ting med han. Men jeg får problemer når jeg skal være hos han en hel helg. Fordi da er det null tid sammen, ''voksen tid'', før gutten har lagt seg rundt kl 21. Dvs, fra morgen til kveld er det en eller annen type aktivitet, frokost, se på barnefilm sammen, spille fotball, bygge lego osv. Forventer jeg alt for mye, når jeg har lyst å kunne sitte i sofaen å se litt tv eller noe med kjæresten min mens gutten underholder seg selv litt? Sønnen klarer ikke gå på do uten å måtte ha en ''samtale / skrike'' gjennom døren.. Har skjønt det slik at hjemme hos moren spiller de gjerne spill mens han sitter å driter! Når jeg har nevnt dette, får jeg bare beskjed om at det er uaktuelt at jeg skal konkurrere om tid eller oppmerksomhet, og får beskjed om at jeg kan få det ved å delta i feks lego byggingen.. Jeg vet at barn tar stor plass i hverdagen, men jeg kan ikke forstå at barn har godt av slik konstant oppmerksomhet av foreldrene. Hvor blir det av tryggheten på seg selv ved å sitte å putle med ting aleine. Jeg er gjerne litt gammeldags når det gjelder oppdragelse, og mener det bør være ekstra stas når foreldre deltar i lek. Ikke sånn '' du har ikke lekt nok med meg i dag, du skal leke mer med meg no'' fra sønn til far..

Er det jeg som er tullete og kravstor?

[solsikkefrø]

Jeg syns du er kravstor ja. Og et tips til deg; Ikke konkurrer om oppmerksomheten, du kommer til å tape.

[AnonymBruker]

ja du er tullete og kravstor. nå er du stemor og havner på sisteplass. barnet kommer ALLTID først! fra nå av er du kokke og hushjelp. alenetid med pappaen er i senga. det får du klare deg med.

Anonym poster: 4f40b807aef46895c6d70f6a83455841

[Majott]

Jeg synes at unger godt kan underholde seg selv litt. Men det er heller ikke så lett når man er alene som barn. Og kanskje også føler at man konkurrerer om oppmerksomheten til far. Ikke alle barn er typen til å aktivisere seg selv.

[Gjest Gjest]

Heisann,

Kjæresten min har en sønn på 6 år, som er hos han ca 50% av tiden. Gutten er nok litt stereotypisk i forhold til å være barn til skilte foreldre. Han er vant til å få oppmerksomhet heletiden. Jeg mener det er veldig fint at faren er aktiv med sønnen sin og finner på ting med han. Men jeg får problemer når jeg skal være hos han en hel helg. Fordi da er det null tid sammen, ''voksen tid'', før gutten har lagt seg rundt kl 21. Dvs, fra morgen til kveld er det en eller annen type aktivitet, frokost, se på barnefilm sammen, spille fotball, bygge lego osv. Forventer jeg alt for mye, når jeg har lyst å kunne sitte i sofaen å se litt tv eller noe med kjæresten min mens gutten underholder seg selv litt? Sønnen klarer ikke gå på do uten å måtte ha en ''samtale / skrike'' gjennom døren.. Har skjønt det slik at hjemme hos moren spiller de gjerne spill mens han sitter å driter! Når jeg har nevnt dette, får jeg bare beskjed om at det er uaktuelt at jeg skal konkurrere om tid eller oppmerksomhet, og får beskjed om at jeg kan få det ved å delta i feks lego byggingen.. Jeg vet at barn tar stor plass i hverdagen, men jeg kan ikke forstå at barn har godt av slik konstant oppmerksomhet av foreldrene. Hvor blir det av tryggheten på seg selv ved å sitte å putle med ting aleine. Jeg er gjerne litt gammeldags når det gjelder oppdragelse, og mener det bør være ekstra stas når foreldre deltar i lek. Ikke sånn '' du har ikke lekt nok med meg i dag, du skal leke mer med meg no'' fra sønn til far..

Er det jeg som er tullete og kravstor?

Han er en mann av 2012 med barn.

Du kan aldri konkurere med hans sønn. Du blitr aldri nummer 1. Det kan du innse med en gang. Hva vil du med ditt liv?

[AnonymBruker]

mitt beste råd er: DUMP HAM!!!!!

Anonym poster: 4f40b807aef46895c6d70f6a83455841

[Gjest Blubberella]

Du må nok tåle å komme i annen rekke, og heller legge opp til voksentid når han ikke har ungene. Men jeg er enig i at det høres usunt ut å venne ungen til konstant oppmerksomhet og stimulans. Dette er likevel ikke noe du kan gjøre noe med, da det er foreldrene som må finne ut hva som er best for ungen.

[Eliza Doalot]

Vel, jeg har også en 6-åring. Dersom min kjæreste hadde krevd at jeg brukte mindre tid på barnet mitt sånn at jeg hadde mer tid til ham - når barnet kun er hos meg 50% av tiden - ville han hatt et problem.

Når det er sagt så mener jeg at det ikke er naturlig at en 6-åring sitter inne og leker med foreldrene hele dagen. 6-åringer skal være ute (eller inne) sammen med gjevnaldrene vennet. Mener jeg.

[Gjest]

Kjære deg, han er så opphengt i sønnen at han ikke egentlig vil ha kjæreste. Du sloss mot vindmøller. Cash in your chips, og finn en mann uten bagasje. Er å anbefale i det lange løp. Han her passer sikkert bedre sammen med en alenemamma.

[Gjest Gjest]

Tusen takk for raske svar.. jeg vet veldig veldig godt at sønnen er nr1 har opplevd det hele tiden..Men føler meg misforstått også.. Jeg mener det er en selvfølge at han er nr 1. Hvis han ikke var det hadde jeg ikke syntes han var noe særlig pappa, dermed lite å samle på. Men det er likevel kjipt å ikke føle seg viktig når sønnen er der. Å ikke føle et ønske fra kjæresten om at '' jah, no har eg lekt i flere timer, litt tid med damen min har eg veldig lyst til no'' selv om sønnen ikke sover..

Virker ut i fra svarene det som at det er jeg som er tullete ja. Greit å få sånt bekreftet.. Bare tungt, jeg har ikke bagasje, og dermed lyst å gi han min fulle oppmerksomhet og han er viktigst i mitt liv, nærmeste konkurranse om tid han har er hunden min ..

[Gjest Blubberella]

Tusen takk for raske svar.. jeg vet veldig veldig godt at sønnen er nr1 har opplevd det hele tiden..Men føler meg misforstått også.. Jeg mener det er en selvfølge at han er nr 1. Hvis han ikke var det hadde jeg ikke syntes han var noe særlig pappa, dermed lite å samle på. Men det er likevel kjipt å ikke føle seg viktig når sønnen er der. Å ikke føle et ønske fra kjæresten om at '' jah, no har eg lekt i flere timer, litt tid med damen min har eg veldig lyst til no'' selv om sønnen ikke sover..

Virker ut i fra svarene det som at det er jeg som er tullete ja. Greit å få sånt bekreftet.. Bare tungt, jeg har ikke bagasje, og dermed lyst å gi han min fulle oppmerksomhet og han er viktigst i mitt liv, nærmeste konkurranse om tid han har er hunden min ..

Nei du er ikke tullete, for det føles vondt å alltid komme i andre rekke. Som stemor vet man jo at ungen(e) kommer først og godtar det, men det betyr ikke at man ikke har lov til å føle at det er litt urettferdig. Ingen liker å være nummer to, uansett hvor mye fornuften sier at det er naturlig og må tolereres.

Jeg tror det eneste som fungerer er at du faktisk begynner å delta mer på det han gjør med sønnen. Kanskje du kan komme med et forslag til noe dere kan gjøre sammen som du også har lyst til, enten spille et spill, gå på kino eller dra på tur sammen. Du får neppe mannen særlig mye for deg selv, men du får ihvertfall litt mer samvær med ham i periodene han har sønnen. Og så får dere være kjærester når sønnen har lagt seg eller er hos moren. Sånn er livet for en stemor.

[Gjest Fairydust]

Jeg syns ikke du er direkte kravstor, men jeg syns at du bør ta noe av dette på din kappe i og med at du selv valgte å gå inn i et forhold med en mann med barn. Du skjønner jo hvilket stort ansvar et barn innebærer, og at det krever utrolig mye av tiden. Jeg syns at du snur denne situasjonen til noe negativt. I stedet for å kose deg sammen med samboeren din og barnet hans, ønsker du å dytte barnet bort fra bildet slik at du kan ha alenetid sammen med typen din. Det er selvfølgelig ingenting galt i å ønske å ha alenetid med kjæresten, men du sier at han bare har barnet hos seg halvparten av tiden, så kan dere ikke fokusere på alenetid når han ikke har barnet? Du bør også tenke på det faktum at han viser seg å være en utrolig ansvarlig, flott fyr som ønsker å tilbringe mest mulig sammen med barnet sitt når han har han hos seg. Det er ikke noe unaturlig over det - og barnet kan godt vokse opp og bli selvstendig selv om at han tilbringer mye kvalitetstid med pappaen sin.

Hadde jeg vært deg, hadde jeg prøvd og satt dette i perspektiv. Tenkt på alle de gode kvalitetene din samboer viser, og heller gjort hva jeg kunne for å være sammen med både samboeren og barnet hans.

[Gjest Gjest_Dreamdrops]

NEI, jeg synes ikke du er kravstor. Greit nok at kjæresten din underholder sønnen til tider med lego og lek. Men en 6-åring skal da klare å leke litt for seg selv? Ikke bare for deres skyld, men for han egen del også; utvikling av kreativitet er faktisk en viktig faktor.

Endret 12. august 2012 av Dreamdrops

[zanna]

Du må nok tåle å komme i annen rekke, og heller legge opp til voksentid når han ikke har ungene. Men jeg er enig i at det høres usunt ut å venne ungen til konstant oppmerksomhet og stimulans. Dette er likevel ikke noe du kan gjøre noe med, da det er foreldrene som må finne ut hva som er best for ungen.

Er enig i denne, men hadde jeg vært deg ville jeg nok tenkt meg om ang. forholdet. For hvordan vil det gå hvis dere får et barn sammen senere, når han alltid har fått være nr.1 absolutt hele tiden? Da vil det ikke være så lett for deg å bare trekke seg.

[linsina]

Hadde det vært ditt-deres barn, hadde du sett annerledes på det da? Ja, det tror jeg du hadde gjort. Kan du ikke heller delta litt i lekingen da?

[AnonymBruker]

Hallo? Det er snakk om hans sønn? Bare fordi kjæresten velger å bruke tid på sønnen så skal han dumpes? Kan ikke TS kose seg med kjæresten når sønnen ikke er tilstede, for du kan jo ikke kreve oppmerksom hele tiden du heller. Det er tross alt gode fedre som skaper gode sønner. Hvorfor kan du ikke delta på aktiviteter med barnet og oppføre deg litt mer voksent og moden istedet for å konkurrere med ungen?<br /><br /> Anonym poster: 323dddacd904be7c245ec8da6d55f430

[AnonymBruker]

Hallo? Det er snakk om hans sønn? Bare fordi kjæresten velger å bruke tid på sønnen så skal han dumpes? Kan ikke TS kose seg med kjæresten når sønnen ikke er tilstede, for du kan jo ikke kreve oppmerksom hele tiden du heller. Det er tross alt gode fedre som skaper gode sønner. Hvorfor kan du ikke delta på aktiviteter med barnet og oppføre deg litt mer voksent og moden istedet for å konkurrere med ungen?<br /><br /> Anonym poster: 323dddacd904be7c245ec8da6d55f430

[Alice123]

Jeg syntes ikke du virker kravstor. Jeg syntes det høres veldig usunt ut at en 6-åring får 100 % oppmerksomhet fra begge foreldren, selv når han er på do! Har han ingen venner i området?

Jeg vil tro man utvikler en del selvstendighet og kreativitet av å ikke konstant bli underholdt av en voksenperson. At han ikke er med jevnaldrende barn mens han er hos far er også rart.

Men dette er opp til foreldrene å finne ut av. Du vil (forhåpentligvis) ikke vinne en konkuranse mot sønnen.

[AnonymBruker]

Synes dere virkelig ts er kravtstor? Det er ikke snakk om at jeg opplevde i nærheten like mye oppmerksomhet når jeg vokste opp, selv med skilte foreldre og deres nye partnere. Jeg kunne da underholde meg selv, og det var ikke snakk om prating gjennom dodøren når jeg satt der og bæsja som 6-7åring. Jeg lekte med nabobarna begge steder, så tegnefilm eller lekte med dukker selv når jeg var på besøk hos den jeg ikke bodde med. Skal virkelig ikke de voksne ha 10 min til seg selv i løpet av en dag, bare fordi et barn er der og krever så mye oppmerksomhet?

Klart det skal få oppmersomhet, selvsagt, men ikke 100% hele tiden, det er jo ikke sunt?

Anonym poster: 8936c7d18c6d989318827dfb71fd10f6

[Gjest Marmot]

Jeg har barn og er alene med ham, og det er helt uaktuelt at han skal ha oppmerksomhet hele tiden. Når kjæresten min er hos oss, sitter vi som regel lenge ved frokostbordet etter at guttungen har gått fra. Han klarer å underholde seg selv. Å skulle være 100% fokusert på barnet hele tiden synes jeg er merkelig, selv om han bare har han 50%. I mitt hode skal man ha normalt hverdagsliv også når man har samvær.