Normal oppførsel etter en fatal hendelse?

[AnonymBruker]

Poster som anonym selv om mange vet nicket mitt her inne.

I går fikk jeg en joint av par karer jeg ikke kjenner, og det opplevdes ikke som hasj, men som en blanding av ... ghb og lsd. Vet ikke, men det var ikke ren hasj.

Men fikk en kommentar av en venn jeg møtte og pratet litt med, som spurte hva jeg hadde fått i meg. Jeg var høy på rus og så ikke meg selv der og da. (dette er ikke en tråd der jeg vil høre at jeg må slutte å ruse meg, da kan jeg starte en annen tråd)

Var trett og høy, og ble med på en tur som etter par drinker innebar at jeg kastet klærne i halvmørket på kvelden, skulle svømme, og endte med at jeg måtte bli reddet fordi jeg fikk krampe. I rusen trodde jeg at jeg var verdensmester. Jeg satte andre i fare, siden de også kunne druknet, men det gikk bra.

Kjæresten min kastet klærne mine i vannet når jeg la på svøm, og en annen kamerat fisket de opp igjen. Kjæresten (A), gikk, og er sint på meg. Par av hans venner ble og fulgte meg hjem, De bestilte taxi. En venninne lånte meg en hånduk og genseren sin.

En av hans venner sa at vi stopper utenfor hos A (kjæresten), men han lukket ikke opp, så bare ut av vinduet og sa IKKE FAEN. Men han så ikke meg for jeg stod ved inngangsdøra. Og han har ikke svart på telefonen. Men jeg har fått par sure meldinger i dag, at jeg ødela dagen hans, at han ikke vil se meg mer, at jeg kan kaste tingene han har hjemme hos meg.

Jeg forsøker å se det komiske i situasjonen, selv om det kunne fått et fatalt utfall, hun som hoppet i vannet og fikk meg på land satte seg selv i fare. Det er tragisk, men det endte heldigvis bra. Ingen døde.

Selv har jeg mest lyst å dø nå, for jeg er fremdeles i sjokktilstand, tror jeg.

Men en kjæreste og bestevenn som setter seg på en pidestall og mener at jeg ødela hele "festen", hva tenker han med? Har hatt en følelse av at han er en type som er MEG MEG MEG. En type bortskjemt enebarn som aldri har fått annet enn viljen sin. Alder har ingen betydning, men vi er passert 30 for ti år sidenl

Mitt spørsmål er:

Er det normalt å få ulike reaksjoner ved en slik opplevelse??, utfallet av min svømmetur kunne blitt fatalt, ikke bare for meg men også for hun som hoppet i vannet og fikk meg på land. Jeg ville druknet hvis det ikke var for henne, kom til overflaten for andre gang, mer husker jeg knapt.

Husker bare at jeg var på land igjen. Men da hadde kjæresten min gått, og jeg fikk ikke med meg når han gikk, men når jeg var reddet på land. Og jeg var ikke på land fra samme utgangspunkt som jeg svømte fra, men på en klippe og jeg hadde valget, enten svømme mer eller klatre opp en bergvegg.

Jeg har høydeskrekk men valgte bergveggen. Det tror jeg alle ville gjort i en lignende situasjon.

Hun som reddet meg er ung og trenet og har erfaring med fjellklatring, men vi hadde ikke med tau og klatre utstyr. Par av A sine venner fulgte situasjonen og stod åtti meter over meg og jeg ba de tenne en lighter for å se hvor de var. Ingen kunne komme ned for å hjelpe meg, å klatre er ikke yndlingsporten deres. Og heller ikke min. Det var ikke en ren bergvegg, litt kupert, men bratt og ulendt. Jeg falt og hadde lyst å bli liggende, men de holdt kontakt med meg og sa dette går bra, kom deg opp, vi hjelper deg. Når jeg nesten var kommet opp, ville den ene komme en meter ned og gi meg en hånd, men jeg sa vent litt, jeg må få et fotfeste og sier i fra når du skal ta meg i hånda og dra meg over kanten.

(et heng)

Når jeg kom opp fikk jeg låne par tørre klær og de hadde tatt vare på ryggsekken(e), både min og A sin sekk, som han hadde bedt meg passe. De hadde også tatt vare på klærne mine som A hadde kastet i vannet når jeg la ut på svøm, før jeg fikk krampe.

Hva går det av han? Jeg har ødelagt og gjort noe i mot han? Forstår at han ikke er som meg, jeg er vant til å bade naken, men å kaste klærne mine i vannet? Og nå vil han ikke prate med meg, vil aldri se meg mer iflg par meldinger han har sendt meg i dag.. Fordi han mener jeg gjorde det med vilje?

Kan man reagere med sinne når man ser på at en får krampe og holder på å drukne?

Det var dramatisk, men det endte godt. Men nå føler jeg at det ikke var noen hensikt i å berge meg, jeg kunne like gjerne ha fått drukne så jeg unngikk all pepperen fra kjæresten...

Hva er normalt når man opplever en situasjon som kunne endt med en begravelse?

Og dette er ikke en tråd om at jeg ikke må ruse meg. Jeg skal være forsiktig med å røyke, eller kutte ut røyking siden det er så mye i omløp og man aldri vet hva man får i seg.

Anonym poster: fe07c84f814421afd58db87657d3e7e2

[Gjest Gjest]

Bla bla bla. Sånn er rus. Og det er den eneste årsaken bak hele historien. Med litt flaks er de andre akkurat like hjernedøde som deg neste gang, og så dauer du. Problem løst.

[Alvina]

Bla bla bla. Sånn er rus. Og det er den eneste årsaken bak hele historien. Med litt flaks er de andre akkurat like hjernedøde som deg neste gang, og så dauer du. Problem løst.

Du er en hjernedød gjest.

Som ikke svarer på spørsmålet. Og der var nicket mitt avslørt.

Endret 12. august 2012 av Alvina

[Alvina]

Jeg har ikke sagt at jeg er uten skyld, jeg burde ikke lagt ut på en lang svømmetur, men har alltid vært glad i å svømme. AT jeg fikk krampe skyldes også at jeg hadde inntatt alkohol og røyket, er klar over det. Det var uansvarlig av meg, men spørsmålet var om reaksjonen til A er normal?

Han ble vitne til at både jeg og en venninne som stupte i vannet og fikk meg på land, begge var i fare.

[Greengrass]

Hvilken reaksjon forventer du da?

Hadde dette vært kjæresten min hadde nok jeg også kuttet alle bånd rimelig kjapt, er overhodet ikke interessert i å dele livet mitt med noen som ruser seg, og spesielt om han ruser seg på noe han kjenner innholdet av.

Men om jeg hadde kastet klærne hans på vannet, og dratt av sted mens personen ble reddet fra drukning? Njei, tviler, men skjønner uansett veldig godt om han velger å dumpe deg.

Endret 12. august 2012 av Greengrass

[Alvina]

Hvilken reaksjon forventer du da?

Hadde dette vært kjæresten min hadde nok jeg også kuttet alle bånd rimelig kjapt, er overhodet ikke interessert i å dele livet mitt med noen som ruser seg, og spesielt om han ruser seg på noe han kjenner innholdet av.

Men om jeg hadde kastet klærne hans på vannet, og dratt av sted mens personen ble reddet fra drukning? Njei, tviler, men skjønner uansett veldig godt om han velger å dumpe deg.

Han var også ruset. Hvis det går opp en klokke for deg nå? Men han la ikke ut på svømmetur, og hadde mer vett enn meg i natt.

[Gjest hogwash]

Jeg mistenker sterkt at du har brukt opp dramakvoten din hos kjæresten for lenge siden.

[Greengrass]

Så du forventer en rasjonell oppførsel og reaksjon av en ruset kjæreste? Han var vel like rasjonell som du da...

Hvorfor mener du han skal reagere bedre på rus enn du?

[Gjest Gjest]

Du er en hjernedød gjest.

Som ikke svarer på spørsmålet. Og der var nicket mitt avslørt.

Nei Alvina. Jeg er oppvokst med rusmisbrukere. Og de, som deg, løper rundt som idioter og innbilder seg at det alltid er andres skyld, at det er andre grunner, at det er andre som ikke er normale. De er aldri intererssert i å diskutere det faktum, at alle ting som skjer i livet deres, skjer fordi de ruser seg. Rusen skal ikke snakkes om. Punktum. Vi foretrekker å finne andre løsninger, for snakker vi om rusen, så må vi også snakke ansvar, vilje, omsorg for andre enn seg selv. Ekte omsorg.

Før du er villig til å snakke om rusen. Så er det ikke noe poeng i å snakke om noe som helst.

Og ettersom de rusmisbrukere jeg kjenner lever, ånder, puster, og elsker sin rus. Så er det lite poeng i å engasjere seg i dem. De er villige til å ofre alt. Og alle. Barn, familie, venner.

De kan stille seg opp med sine tragiske patetiske liv. Se så synd det er i oss, vi lever på gata i dritt.

Men faktum er at de velger selv. Alltid. Og rusen kommer først. Alltid. Til de dør av det. Fortsatt i den selvvalgte tro at det var andres skyld og andre grunner.

[Berit]

Tragisk for alle parter. Tror at alle som var vitne til at du kunne dø, var skrekkslagne og hadde det grusomt. Du og de andre får sikkert mange blandede følelser nå i etter tid. Men da det sto på, var det nok aller verst for kjæresten og de andre som så på. Du var jo så ruset at du hadde black out. Tror jeg også hadde blitt rasende sinna.

Sannsynlig var A like tåpelig og ofte andre ganger like ruset som deg, kanskje? Vet egentlig ikke om dere er god for hverandre, det kan godt være. Men ville godtatt at han reagerer som han gjør, latt han være i fred. Og jeg synes også han bør kunne være der for deg, samtidig må han jo vise at det er en uholdbar oppførsel. Han bør bli bedre, og du bør bli bedre.

[AnonymBruker]

Har det ikke vært slutt mellom dere en stund? (har lest dagboken din)

Anonym poster: cb3a2b322865980b32a3415ca7e71571

[AnonymBruker]

Jeg skjønner han godt. Jeg hadde ikke greid å leve med en som ruset seg og gjørde så dumme ting. Han er nok ikke bare sint, men også redd for at oppførselen din skal ta livet av deg eller noen andre.

Anonym poster: 4f8da753bb451a0a3776e0fe919e1c65

[Cata]

Hva går det av han? Jeg har ødelagt og gjort noe i mot han? Forstår at han ikke er som meg, jeg er vant til å bade naken, men å kaste klærne mine i vannet? Og nå vil han ikke prate med meg, vil aldri se meg mer iflg par meldinger han har sendt meg i dag.. Fordi han mener jeg gjorde det med vilje?

Kan man reagere med sinne når man ser på at en får krampe og holder på å drukne?

Anonym poster: fe07c84f814421afd58db87657d3e7e2

1. Han ble redd.

2. Ja, du har muligens ødelagt tilliten han hadde til at dere kan ha et bra liv sammen. Han ser at han ikke kan stole på at du ikke gjør dumme ting og at han sannsynligvis må leve med en kontinuerlig frykt for hva det neste du finner på vil bli.

3. Se pkt. 1 - når folk blir redde, så blir mange også sinte - og da gjør de dumme ting. Å kaste klærne dine i vannet var verken spesielt snilt eller spesielt smart, og det innser han nok i dag. Jeg tipper det var mer et utbrudd av frustrasjon: "Faen! Hva er det hun gjør???"

4. Selvsagt gjorde du det med vilje. Det var ingen som kastet deg på sjøen, vel?

5. Se pkt. 1 igjen. Når folk blir redde, kan de både bli sinte og reagere irrasjonelt. Sannsynligvis var det det han gjorde. Det er ikke engang sikkert han innså der og da at du faktisk fikk krampe. Det kan være at han bare trodde du tullet og "lot som" for å se hva reaksjonen ville bli.

[Gjest lillegjesten]

Synes kjæresten din reagerte litt egoistisk ja. At festen endte som den gjorde var jo din skyld. Men det var jo ikke med vilje...

Begge ruser seg.

Du hiver deg naken i vannet foran alle vennene deres..

Typen din blir irritert? Kaster alle klærne dine i vannet.

Du holder på å drukne..

Han drar..

De vennene dine som ble igjen/hjalp. Hadde de også ruset seg?

Hvis de hadde det, synes jeg kjæresten din sin reaksjon var enda verre. Tross rus, klarte de å redde deg, støtte og hjelpe deg.

Rusa folk oppfører seg riktignok forskjellig..

Synes bare du skal være glad for at du fikk se denne siden av han. En side som helt sikkert er der når han ikke ruser seg også, bare ikke i like sterk grad. En fyr som ikke klarer å se at kjæresten har problemer og er i fare, men kun tenker på hvordan nakenbadingen + "dramaet" reflekterer tilbake på han. Han var sint sier du. Men fy søren, mest av alt var han egentlig fullstendig likegyldig. Og det synes jeg nesten er verst.

Prøv å kom deg over han. Han vil aldri sette deg først i livet sitt uansett.

Og sist men ikke minst; slutt å ruse deg på ting du ikke vet hva er. -Og hold deg unna vannet når du ikke er edru!

[Gjest fast gjest]

Selvfølgelig måtte det være Alvina. Det var faktisk det jeg gjettet når jeg leste.

Men er ikke du allerede singel ? Ikke lenge siden (noen få uker) siden du sa du var blitt singel. Sikkert du som for et års tiden også hadde et innlegg om en kjæreste som hadde stukket av med en annen dame ute på byen rett foran nesen din. Det er alltid noe dramatikk og tull.

[AnonymBruker]

Alvina, Alvina.. Er det ikke slutt mellom deg og det undermennesket du kaller kjæreste? Han er jo psykopat. Du bør forøvrig sende en stor blomst med et takkekort til jenta som reddet deg.

Og legg deg inn på en rusbehandlingsklinikk!<br /><br /> Anonym poster: 3b2a85002aa7a3662776bbac6ce79083

[Teriyaki]

Verken du eller han framstilles spesielt smarte i denne situasjonen. Han var en fæl kjæreste som bare dro, og han var tross alt ruset han også. Hvorfor du ikke framstilles speiselt smart her, vet du nok selv.

Dere er nok ikke gode for hverandre. Glem han, og kom deg ut av dette rusmiljøet du er i. Neste gang er du kanskje ikke like heldig.

[Gjest Kaari]

Skjønner ikke at du ikke er kasta ut a KG enda.... Eneste du skriver om er rus.... Du er 30+10, du trenger hjelp, ikke KG.

[AnonymBruker]

Skjønner ikke at du ikke er kasta ut a KG enda.... Eneste du skriver om er rus.... Du er 30+10, du trenger hjelp, ikke KG.

Kastet ut? Hvorfor skulle hun bli det? Hun oppfordrer da ikke folk til å ruse seg?

Anonym poster: cb3a2b322865980b32a3415ca7e71571

[Alvina]

Nei Alvina. Jeg er oppvokst med rusmisbrukere. Og de, som deg, løper rundt som idioter og innbilder seg at det alltid er andres skyld, at det er andre grunner, at det er andre som ikke er normale. De er aldri intererssert i å diskutere det faktum, at alle ting som skjer i livet deres, skjer fordi de ruser seg. Rusen skal ikke snakkes om. Punktum. Vi foretrekker å finne andre løsninger, for snakker vi om rusen, så må vi også snakke ansvar, vilje, omsorg for andre enn seg selv. Ekte omsorg.

Før du er villig til å snakke om rusen. Så er det ikke noe poeng i å snakke om noe som helst.

Og ettersom de rusmisbrukere jeg kjenner lever, ånder, puster, og elsker sin rus. Så er det lite poeng i å engasjere seg i dem. De er villige til å ofre alt. Og alle. Barn, familie, venner.

De kan stille seg opp med sine tragiske patetiske liv. Se så synd det er i oss, vi lever på gata i dritt.

Men faktum er at de velger selv. Alltid. Og rusen kommer først. Alltid. Til de dør av det. Fortsatt i den selvvalgte tro at det var andres skyld og andre grunner.

Jeg har ikke gitt andre skylda for at jeg var ruset og la ut på en svømmetur i natt. Det burde jeg også vite at man ikke gjør. Jeg forstår hva du sier, selv om jeg ikke lever under en bro ved akerselva. Rus er rus og å være rusavhengig kan være mangt, men rusen går ikke alltid først, men er man ruset i en periode, en dag eller noen dager, da er rusen midtpunktet. Det er som jeg kaller heroinavhengige, djelven selv, grunnen er ikke å prate om det gode og det onde, men fordi de færreste som er alkoholister eller har et drikkeproblem, ser seg nødt til å selge seg på gata, hvis du forstår. Mens en heroinavhengig ung dame må for å unngå abstinensene.

Men dette skulle ikke bli en rustråd.

Tragisk for alle parter. Tror at alle som var vitne til at du kunne dø, var skrekkslagne og hadde det grusomt. Du og de andre får sikkert mange blandede følelser nå i etter tid. Men da det sto på, var det nok aller verst for kjæresten og de andre som så på. Du var jo så ruset at du hadde black out. Tror jeg også hadde blitt rasende sinna.

Sannsynlig var A like tåpelig og ofte andre ganger like ruset som deg, kanskje? Vet egentlig ikke om dere er god for hverandre, det kan godt være. Men ville godtatt at han reagerer som han gjør, latt han være i fred. Og jeg synes også han bør kunne være der for deg, samtidig må han jo vise at det er en uholdbar oppførsel. Han bør bli bedre, og du bør bli bedre.

Ja jeg godtar at han reagerer som han gjør, og har også dårlig samvittighet for de som var vitner til min tragiske svømmetur, og hun som måtte redde meg og selv satte seg i fare. Hun var heller ikke helt edru, men ikke full og hun røyker ikke og bruker ikke dop. Jeg har pratet med en venninne i telefonen, og hun forstår reaksjonen til A. Det forstår jeg også.

Det var ikke en morsom opplevelse for noen. Og jeg var årsaken til det hele, som trodde jeg skulle ta svømmeknappen, det var kaldt i lufta etter at sola gikk ned, vannet var kanskje 19 grader og varmere enn luft. Det satset jeg på, i min rusopplevelse, og satte andre i fare og å være vitne til det hele kan ikke være en morsom opplevelse.

Alt gikk bra, dykket ned på femmeteren, tremeteren, og følte meg som en ungdom igjen, men... så fikk jeg krampe.

Jeg husker ikke når jeg gikk under vann for tredje gang, men en dame var årvåken og kastet seg ut på vannet og reddet meg. Jeg vet at mange kan klamre seg til den som skal redde, men det gjorde jeg ikke, jeg lot meg redde uten motstand. Det er en barnelærdom at man ikke skal svømme når man har drukket, men jeg glemte det i natt, og alle hadde drukket litt, noen mer og noen mindre. Hvis ikke hun hadde vært der, ville kanskje en som hadde drukket mer hoppet ut i vannet og ... resten vil jeg ikke tenke på.

At det hele gikk bra er min eneste trøst i dag.

Jeg skal ikke forsøke ta svømmeknappen igjen. Snart 46 og ta svømmeknappen i beruset tilstand...

Jeg ville blitt rasende hvis jeg var vitne, har selv opplevd at en kamerat fikk krampe utenfor Kalvøya mens vi var i en båt og han hoppet ut og skulle svømme, men det gikk også bra.

Men da var vi unge og ...men det var ikke morsomt når en venn måtte hoppe ut og berge han.

Jeg burde vite bedre.

Mer er det ikke å si om saken.