Kamerat sliter, vil hjelpe han men klarer ikke..

[Gjest Gjest]

Jeg kunne trenge noen råd her når det gjelder en god kamerat av meg. Han er 22 år.

Han har de siste tre-fire årene røyket hasj/pot. Har prøvd å slutte to ganger. Første gangen begynte han igjen og det gikk helt galt, så han prøvde å slutte igjen og han holdt seg i tre måneder. Men nå begynner han igjen. Han sier han røyker alt fra to ganger i måneden til tre-fire dager i uka eller flere ganger om dagen og at han ikke bryr seg eller tenker over det.

Og det er det som bekymrer meg, når han sier han ikke bryr seg.

Forsover han seg til jobben sier han han gir faen, siden han ikke er fast ansatt uansett er det ikke vits å stresse med det. Han sløser med penger, kjøper seg nye klær og sko, drikker og drar på byen hver helg og kjøper ofte mat ute osv. Så mot slutten av måneden før han får lønn, har han ikke penger igjen. Da må han låne av familien sin, meg eller andre kompiser eller kjæresten hans. Hver måned. Han bor gratis, bilen han kjører er det faren hans som eier og betaler alt på, eneste han betaler selv på bilen er bensin. Han har ikke utdannelse og har et par fag han må ta opp fra vgs som han nå har hatt fire år på å gjøre. Han prøvde en gang, strøk og ga opp. Han har og mistet flere jobber eller sluttet i en ny jobb etter en uke. Så det var en lang periode han måtte gå på nav fordi han ikke gadd eller orket å jobbe.

I helga kjørte jeg og hente han da i byen for å kjøre han hjem til kjæresten. Han hadde blitt slått ned av en fyr han krangla med på byen og snakka da hele veien om at han skulle finne ut hvem det var og at han ikke brydde seg om hva som kom til å skje fordi han "gir faen i livet sitt". Greit at det er fylleprat, men det sier litt om tankesettet hans.

Jeg prøver å si til han at han må slutte, begynne å ta livet sitt seriøst og tenke på fremtiden sin. Ta litt ansvar. Andre kamerater av meg har han mistet kontakt med og de sier de er lei av måten han holder på, har aldri tid fordi han heller bruker tiden på å drikke og røyke med de andre kameratene hans. Han har en kjæreste nå også. Jeg tror de har det veldig bra sammen og hun er en ordentlig jente, noe jeg tenkte kunne være bra for han, ha en i livet sitt som er litt rolig og kan roe han ned, men han roer seg ikke i det hele tatt, flyr rundt ute akkurat som før.

Jeg prøver å snakke med han om disse tingene, men jeg vet ikke hvordan jeg skal få han til å virkelig forstå at han må ta livet sitt seriøst. Er det noen her som kan hjelpe meg, gi noen tips til hva jeg kan gjøre for han eller hvordan jeg kan prate med han?

[Gjest Gjest]

Ingen som kunne hjulpet meg litt?

[AnonymBruker]

Uff, kjedelig situasjon TS. Alltid vanskelig å se noen man er god venn med som sliter og som på en måte har gitt opp.

Det første som slår meg er at denne mannen behøver en form for hjelp. I stor grad kan det være rusavhengigheten som fører til de andre problemene, derfor bør du kanskje snakke med han om å prøve å slutte igjen? Hvordan var han i de periodene han hadde sluttet? Hadde han da en annen livsførsel?

Uansett tror jeg nok det vil være vanskelig å endre livsførsel dersom man er avhengig av rus. Det er det de færreste som greier å alene, og man har ofte behov for profesjonell hjelp. Var han med i en rusgruppe forrige gang?

Videre behøver han hjelp til å strukturere hverdagen sin, dette bør nok komme som punkt to på lista etter rusmisbruket. Slik det er nå får det jo ingen konsekvenser for han når han ikke lenger har jobb/penger fordi han likevel får gratisk bil og bor gratis. Kanskje gjør faren hans sønnen sin en bjørnetjeneste. Når man ikke trenger å stå i jobb så kan motivasjonen også bli deretter. Kanskje bør du ringe faren hans og snakke med han om dette?

Det er flott han har fått kjæreste som kan være med å støtte han oppi dette. Husk bare på at hun først og fremst er partneren hans, ikke teraputen. Hun skal også selv ta vare på seg selv oppi dette, og det er viktig at dere ser det. Og selv med all hjelp og støtte så kommer det til syvende og sist til å være opp til han selv. Andre kan være der for han, men han må også gå veien til forbedring selv.

Anonym poster: e464e02bdd11606bcfb860e3c13a8532

[Gjest Mie]

Denne mannen er det ingen redning for. Kom deg så langt unna du kan. Aldri lån ham penger. Dersom kjæresten hans ennå ikke har begynt med stoff, få henne vekk også, ellers trekker han henne med i dragsuget. Noen mennesker kan man helt enkelt ikke redde.

[Gjest Katten.]

Slike mennesker må faktisk få roe seg selv ned, etter min erfaring. Råd og mas fra andre har en tendens til å gå inn ene øret og ut andre.

[Gjest Gjest]

Takk for svar!

Når han sluttet fikk han det mye bedre, mer positiv og motivert til ting. Han gledet seg til å begynne å jobbe, være flink til å spare penger så han fikk sin egen bil, sitt eget sted å bo og ferier osv. Men det går jo rett i dass nå. Har rådet han til å starte en sparekonto, sette av en del av lønningen sin hver måned så han ikke har mulighet til å sløse det bort. Han synes det høres lurt ut, men gidder jo ikke gjøre noe med det.

Jeg kjenner broren hans litt, så det kunne kanskje være en ide å snakke med han om at de må la han ta ansvar, ikke låne han penger, bil osv. Jeg har tenkt på det, at han har ikke noe ansvar for alle andre tar ansvaret for han. Han er heller ikke takknemlig. Broren hans hjelper han å finne jobb, faren låner han bil, moren rydder etter han og lager mat til han men han gir aldri noe tilbake.

Det er umulig å hjelpe han når han ikke vil ha hjelp eller ikke føler noe er galt, men det er så mye lettere for meg og andre på utsiden å se at han sliter. Men jeg må kanskje bare vente til han selv føler seg klar for å slutte?

[AnonymBruker]

Denne mannen er det ingen redning for. Kom deg så langt unna du kan. Aldri lån ham penger. Dersom kjæresten hans ennå ikke har begynt med stoff, få henne vekk også, ellers trekker han henne med i dragsuget. Noen mennesker kan man helt enkelt ikke redde.

For en jævlig teit ting å si! Denne unge mannen kunne, bortsett fra noen små detaljer i beskrivelsen, vært sønnen min. Han hadde heldigvis gode kamerater, som ts, som aldri snudde ryggen til ham. Han kom seg ut av det, fungerer godt i dag, og er endelig igang med utdanning. Takket være at familie og venner backet ham og aldri gav ham opp!

Ts: du er gull verd for kameraten din! Ikke gi opp, men fortsett som du gjør. Jeg er helt enig i at familien hans bør slutte med å sy puter under armene hans. Slik de holder på nå legger de til rette for at han kan fortsette rusmisbruket sitt. Selvsagt er det ikke det de vil, men det er det de faktisk gjør. Kanskje noen må fortelle dem det, og kanskje er det lurt å gå gjennom broren hans.

Jeg tenker at kameraten din har problemer som stikker dypere enn misbruket. Hva er det som gjør at han ruser seg? Denne gi faen-holdningen, kom den før eller etter at han begynte å ruse seg? Mange blir jo likegyldige av rusmisbruk.. Også er det jo sånn at mange som sliter litt med psyken sin opplever en forverring når begynner å ruse seg jevnlig. De er ikke helt klar over forverringen selv, for mens de er ruset kjennes det jo mest behagelig, man slipper unna de vanskelige tankene, og det føles greiere - en stund. Når rusen forsvinner, derimot, vil likegyldighet og nedstemthet ta veldig overhånd. Da blir behovet for å ruse seg større, og man er inne i en ond sirkel.

Kanskje han trenger rusbehandling via psykolog? Det finnes et driftspsykiatrisk senter han kan henvises til, gjennom fastlegen sin, hvis det er sånn at det er noe sånt han trenger. Men han må jo da selv ta initiativ overfor legen sin.

Stå på, du er en uvurderlig ressurs for kameraten din! <br /><br /> Anonym poster: 7d943c721dbc9772f1e43964f3fedd44

[Gjest Gjest]

h