"Den store stygge ulven"

[Gjest Ulven]

Jeg og min samboer har det supert sammen, han har ei hærlig datter på 3 som er hos oss annenhver uke, og vi kommer veldig godt overens!

Men, mora hennes er ikke like begeistret for meg.

Hun mener at jeg ikke respekterer hennes morsrolle, at jeg har tatt over papparollen, hun liker meg rett og slett ikke. Og slik har det vært siden jeg møtte samboern.

Møtte han da hun akkurat hadde flyttet ut, noe hun ville, har i ettertid også fått vite at hun hadde møtt en annen. Som hun ikke er sammen med. Helt fra hun fikk vite om oss to har det vært styr, det tok 6mnd fra vt ble sammen til jeg møtte dattra, og da tok det virkelig av..

At jeg har henne når samboern er borte, henter henne i bhg, drar på bytur, kjøper nye klær... Osv. Det mener mora at er respektløst mot henne som mor, og ved henting/levering hender det at jeg svarer / spør, da blir det virkelig ille..

Om det er så vanskelig for henne så har jeg ikke noe problem med å skygge banen litt, men det er veldig frustrerende sånn som ting er nå. Og jeg blir alltid den store stygge ulven, selv om jeg selv ikke føler at jeg har gjort noe galt..

Er det ikke en bra ting at "stemor" engasjerer seg i livet til barnet ?

Noen der ute som har noen tips til hvordan håndtere en slik situasjon på best mulig måte? Vi ønsker oss så inderlig en roligere hverdag, å et bedre samarbeid for lillejenta sin del!

[Løvetanten]

Hun har helt tydelig problemer med å takle at du er en faktor i hennes datters liv, og hun klarer ikke slippe kontrollen og la livet gå videre for dere alle. Om dette ikke stopper nå så kommer det til å bli værre og din samboers datter blir fanget i en vondt lojalitetskonflikt.

Det er liten vits i å sitte på gjerdet og vente på at det skal gå over, og jeg synes heller ikke at du skal "jatte med" denne mammaen. Det er ikke noe overtramp at du henter og/eller bringer i barnehagen og ellers en en voksenperson i hjemmet. Du er hennes fars samboer og en del av hans liv og familie.

Dette er i siste instans en sak mellom din samboer og barnets mor, og det er han som skal ta "kampen" med henne. Det er flere måter å gjøre dette på, men alle starter på Familievernkontoret.

Men ta et råd fra meg (som har sett noen stygge barnefordelingssaker) og ikke la dette gå for langt, for de aller fleste av sakene der en mor er bananas ender med at far får mindre og mindre samvær. Og en av grunnene til dette igjen er at han lar det gå for langt og jatter for mye med.

Les denne artikkelen: http://www.bt.no/nyheter/Pal_-Oyvind-og-Marius-far-ikke-treffe-barna-sine-2732958.html

[Gjest Ulven]

Takk for svar, godt med en objektiv mening.. Har vært noen turer hos familievernskontoret, og flere vil det bli.. Får bare håpe at det hjelper å virkelig sette ned foten, det er samboern nå fast bestemt på å gjøre..