Er det verdt det?

[AnonymBruker]

Hei din mann virker som en kynisk egoistisk drittsekk,Du fortjener bedre,synd han ikke ser hva han trolig mister snart.Et brudd med tre barn er utrolig vondt å vanskelig, opplevd det selv. Utroskap slik som deg var det også i mitt tilfelle.Det er etter min mening et svik mot hele familien å kan nesten ikke tilgis.At det er tøft for barna må du desverre bare regne med,at han ikke stiller opp gjør det ikke bedre for deg,men han fortjener deg virkelig ikke,hvis han ikke endrer seg mye. ps jeg er mann så dette oppleves av begge kjønn.

Anonym poster: a209d4e20786d2842b93aa33ded28781

[Gjest TS]

Takk for fine og reflekterte svar.

Han har på et vis fått meg til å bli avhengig av han, ikke økonomisk, men på en annen måte jeg ikke klarer å beskrive. Han har fått meg til å tro at jeg ikke klarer meg alene.

Hmmm... men det tror jeg at jeg gjør.

Sitter hjemme alene nå - og det er en god atmosfære i huset. Jeg og barna koste oss med en god kveldsmat - samt ei trygg og god leggestund.

Igjen, takk for fine svar:9

TS

[Gjest Snuppi]

Det vil vel neppe funke å stille ham det ultimatumet til en mann som sier hun bare kan flytte.

Om det er verdt det TS er det bare du som kan svare på. Om han ikke vil jobbe med forholdet er det bare du som kan gjøre noe. Enten må du resignere helt og akseptere at slik er deres forhold eller så må du gå. Det ser ikke ut til at du kan forvente at han skal gjøre noe for å få til en forbedring.

Da mener du at hun bare skal finne seg i det...

Å be noen om å bli med på samlivsterapi viser at du er interessert i å få det til å fungere.

Men om den ene bare ønsker å få forholdet på rett kjøl, er det dødfødt.

Kan hun leve tyraniet hans? Ikke ut i fra innlegget hennes å dømme.

[Testosteron]

Jeg tenker at du ikke fortjener å ha en slik mann, og han fortjener ikke å ha en så bra kone som deg. Når ungene blir eldre, ja, kanskje allerede nå, så kommer de til å ha liten respekt for faren sin, men de kommer til å beundre deg.

[Maja:)]

Kjære deg TS.

Det er tydelig at mannen din har vært opp over ørene forelsket i denne jenta. Han har dagdrømt og forestilt seg livet med henne.

Ja, det er det jeg føler jeg også... JEg oppdaget forholdet da jeg leste brevet han har skrevet til henne op vår felles PC. Jeg har aldri i verden fått et slikt brev, der han har skrevet om sine føleser for meg. Det sier litt.. Han har også kjøpte et smykke (hjerte) og armbånd til henne.

Jeg hadde det også slikt. jeg fant alle mailene mellom dem. Aldri har han sagt slikt til meg eller lagt ut om følelser på den måten. Jeg trodde virkelig han ikke kunne snakke om det. Men så jo at til henne fikk han det til.

I ettertid ser jeg - og han - at han har lettere for å skrive ned slikt enn å si det. Og vi skriver ikke til hverandre til vanlig. Men jeg har sendt han mail med spm og hva jeg mener og han har svart. Og da har han skrevet slikt til meg også. Men det betyr ingenting for meg nå. Men jeg lærte noe om han. Han er flinkere til å si ting skriftlig enn muntlig.

Kan hende din mann er slik også?

Siden han snakker så stygt til deg - og her kan jeg ta feil - så virker det som han "beskylder" deg for at han ikke fikk mer av denne jenta. At det er pga deg hun ikke gikk lenger, ville mer etc. Stemmer dette?

Ja, kanskje stemmer det. Han har innrømt at det sannsynligvis har villet endt opp med sex hvis jeg ikke opdpaget det. De hadde et varmt vennskap.

Da vil jeg tro at dette er en jente han savner. Slik så jeg det på manenn min også. Han sa han skjøv vekk tankene på henne. Men klart han savnet henne.

Idag sier han at han ikke forstår hva som gikk av han, og at han ikke ønsker å ha mer med henne å gjøre. Hun har kontaktet han og sagt at hun savner han og ønsker kontakt. Han viste meg den sms, og valgte å ikke svare.

Når man er på den rosa skyen, betatt av en annen, tror man alt vil være bedre enn det man har hjemme, ..jobb, barn, kone, mas, kjøring, henting , aldri strekke til etc etc. Og så kommer denne nye, unge, spennende damen uten en bekymring...de tenker desverre ikke lenger enn at her kan jeg bli lykkelig, her blir jeg sett ol. Men hadde de gitt oss - kona- det samme som de gav "venninnen/elskerinnen" så hadde de blitt sett og hørt her også.

Sliter han med en heftig kjærlighets-sorg?

(desverre må menn som er forelsket i en annen en konen sin ha en kjærlighets-sorg når de bryter med "drømme-dama")/damen

Tror nok at det ble utrolig tomt i livet hans da jeg oppdaget det... tror sms`ene og chattinga og møtene hjoldt han oppe... det ga han spenning og energi.

Og hva skal til for at han (dere) skal få¨spenning inn i livet deres? har dere tid for dere to sammen , alene ? Hva trigger han, hva trenger han? (og dette går ikke på at man skal se han og alt skal fokuseres på han, men mer på hva som drar han til å gjøre dette mot deg)

Hvem brøt affæren? Henne? Pga deg?

Hvorfor gikk de ikke lenger ? Nektet hun pga deg? Er det derfor han beskylder deg for all verdens ting?

Usikker på hvem som brøt affæren. Tror neppe hun nektet pga meg. Møtte henne engang etter at jeg oppdaget det (på en sammenkomst gjennom hans jobb) og det så neppe ut som oim hun syntes synd på meg.

Jeg har snakket med min manns elskerinne. Hun har heller ingen anger slik jeg opplevde det. Kan hende din mann la mer i dette vennskapet enn det hun gjorde? Men hun visste hva han mente siden hun fikk dette brevet og smykkene. Kan hende hun ikke visste at du visste da dere møttes? At hun "holdt masken" .

Hva har dere gjort for å prøve å jobbe dere gjennom dette?

Ut fra det du skriver virker det som du jobber veldig alene.

Jeg jobber veldig alene. I starten pratet vi en del om det, men etter 14 dager var det slutt... Da hadde vi pratet nok. Han påstår at han aldri har vært utro, aldri gjort noe galt - de var bare utrolig gode vecnner. I tillegg innrømmer han at han har vært betatt av henne. Greit å være betatt av noen, men vi gjør ikke noe med det - det er min filosofi.

Han unnskylder seg veldig her. Han har nok vanskelig for å ta inn over seg hva han har gjort. Kan hende han er redd for et brudd, og han ser ikke at måten han oppfører seg på leder til et brudd. Noen menn har en egen evne til å legge det vonde tilside og gå videre. Min mann er slik. Mens jeg er ikke slik. dermed synes min mann, som din mann, at jeg maser om dette, at vi har pratet nok. Det er ikke mer å si.

men det er faktisk opp til meg å avgjøre det, synes jeg.

Fysisk utro har han ikke vært, men psykisk utro har han vært. Skjønner han forskjellen? Skjønner han at det er vondt, nesten verre for noen? Og det er dette som er vanskelig å komme over også. Hvorfor lot han seg få lov til å dyrke de følelsene? Hvorfor stoppet han seg ikke? tenkte han ikke på at det gikk ut over dere?

Hvorfor drukner han seg i arbeid?

Er det hans måte å ikke komme i konatakt med egne følelser på?

Hans måte å overleve?

Hvordan pleier han å vise anger?

Noen menn velger å skjule følelsene (med jobb) andre snakker og viser det tydelig ovenfor sine nærmeste.

Han har alltid jobbet mye - jobben er livet, det er det som gir han noe. Jeg prøver å gjøre dagene hans gode, samt tilrettelegge slik at han får jobbet mest mulig. JEg ofrer det meste for han... Derfor er det så sårende at han setter så lite pris på meg og det jeg gjør. Jeg har nesten aldri fått høre at jeg er fin, flink, en gode, mamma.......

Slik var jeg også. La ting til rette for han. Klaget ikke. Og hva er takken? Utroskap. Ett råd - sett deg selv lenger foran. La han jobbe, la han holde det livet han vil gående. Gjør ting for deg og barna. Brått ser han at du ikke hjelper til slik han er vant med. Han må streve litt mer for å få deg i tale, få hjelp. Svar nei, tørr å ta kampen. Si ifra at det er hans valg å jobbe slik, ofre så mye for jobben.

Disse mennene (her : min og din) tar dette som en selvfølge, derfor blir det ingen skryt av det. Skryt litt av deg selv i deg daglige - høyt, så han hører det også! Fliere han så flir med. Himler han med øynene så spør om han vil overta alle dine oppgave. Svar igjen, ikke la deg bli styrt.

Det er sjelden å se at han viser anger. Han er en innesluttet påerson som har store vansker med å visefølelser, trodde jeg. Brevet, sms`ene chatten ++ mked henne viser noe annet,.

Etter så mange år sammen, er det noen tegn som viser deg at han angrer? eller er han vanskelig å tolke? er han typen som legger det vonde til side og håper det går over?

Hvorfor gidder du hjelpe han med jobben hjemme hvis du får kjeft for det?

Hva med å gi deg selv litt fri? Dra ut til en venninne, se på tv, ta deg et bad.

Jeg vet at jeg ofrer alt for mye for han. Smører matpakke,s tryker skjorter..... Jeg ønsker det for at kanskje han får litt fritid som han klan benytte på me3g - men den gang ei. Jeg er alt foro dum som holder på slik - jeg innser det nå.

Du har ikke vært dum som har holdt på slik. Jeg gjorde det selv. La til rette for alt i håp om at vi skulle få tid sammen. istedenfor så klarte han å lage seg tid oppi alt stresset med jobb , til en elskerinne ! Hva gir du meg?? Så disse mennene får tid til det de vil uansett hvor mye vi legger tilrette for oss/familien. Mannen din har skrevet brev, chattet, handlet etc - det har han hatt tid til. Men hvor er tiden han skulle brukt med deg? Som skulle styrke dere to..

At han er sur på deg pga barna og sier at du skjemmer han bort er nok mer på at han er misunnelig på den kontakten du har med barna, som ikke han har.

den har jeg vært gjennom her, og jeg har vist mannen ting han kan gjøre for å bygge relasjon til sine barn. Men det krever en innsats av han som far. Ingen ting er gratis her i verden.

Han har null energi når arbeidsdagen er over. Virker som han er helt nedkjørt... Gidder ingenting. Bare sitte på FB, samt PC.

Slik holdt min mann på da han holdt på med elskerinnen. Han distanserte seg fra meg og familien. Er du sikker på at all kontakt er avsluttet?

Hvorfor skal du flytte ut og ikke mannen din?

Siden han sier at du gjerne kan flytte, snu på det -

"vil du ikke være sammen med meg er du fri til å pakke sakene dine og dra".

Ja, du sier noe der. Han nekter å flytte - så da er det vel jeg som må gjøre det hvis noe skal skje.

Enten får han flytte ellers får han slutte å si at du får flytte ut hvis det er noe. Gjør det klart for han. Har du det?

Neste gang han sier du trenger psykolig, bestill deg time.

Si så at du har hatt time og det er ikke noe galt med deg, men psykologen vil gjerne prate med han.

(jeg var sammen med en som brukte dette ofte, og jeg bestilte time og sa det over. han sa det aldri igjen)

Enig!

Det jeg reagerer fortsatt på er måten han snakker til deg på. det er noe som ikke skal være som det er. Han burde ligge mere flat hvis dette forholdet skal fungere igjen. Min mann sliter med å ligge flat over lengre tid. men idag sa han til meg "nå er du inne i en slik periode igjen hvor dette surrer i hodet ditt dagen lang". Og så gav han meg en god klem. Men jeg har sagt til han hva jeg trenger når jeg har det slik. Har du det? Vet du hva du ønsker, klarer du å sette ord på det? Kan du evt sende han en mail om hvordan du har det og hva du ønsker?

Med et slikt stress i hverdagen som du beskriver skjønner jeg at det er roligere når du og barna er hjemme alene enn når han er i hus.

Er det all praten/drittslengingen (nedpsykingen)han sier til deg som gjør at du tror du trenger han?

Hva ønsker du innerst inne?

Få forholdet opp å gå igjen?

Bo alene og gi deg sjangsen til i fremtiden finne en ny mann?

Er du glad i mannen din? (noe jeg tror siden du har vært der i ett år etter utroskapen hans)

jeg vilanbefale deg å bestille deg en time hos en familieterapaut alene. der kan du rydde opp i tankene dine, vurdere de forskjellige alternativene du har og styrke deg på å gå ifra han eller styrke deg på å gi han motstand. Alt ettersom hva du vil.

Men en ting er sikkert. Du skal ikke finne deg i å bli snakket til på den måten han snakker til deg.

En ting du kan spørre han om neste gang han slenger med leppa er :

"hva gir det deg å slenge sånt til meg? Du vet jo så godt at dette ikke er sant."

eller parere med å snu det hele som jeg skrev tidligere.

Som du ser så synes de fleste at du bør gå. Og det er ikke utroskapen hans i seg selv, mens hans måte å være på/snakke til deg på.

Var han slik før utroskapen?

Hvordan har årene dere har vært sammen vært?

Er det verdt å akseptere det han har gjort og jobbe for forholdet med tanke på hvordan forholdet har vært før utroskapen?

Hører barna dine det han slenger til deg?

Jeg vet det er vanskelig å gå. Det er lett å si, ikke finn deg i dette, finn deg en leilighet, pakk og flytt. Men i realiteten er det ikke like enkelt. Ikke med så mange år sammen og barn.

En ting viser du oss på KG. Du er sterk. Du har en enorm styrke. Det krever styrke å bo med dette i ett år. Vær stolt av deg selv og ta vare på deg selv nå.

Finn ut av hva som er ok og ikke og sett klare grenser?

Varm klem til deg fra meg

[Heisenberg]

Da mener du at hun bare skal finne seg i det...

Å be noen om å bli med på samlivsterapi viser at du er interessert i å få det til å fungere.

Men om den ene bare ønsker å få forholdet på rett kjøl, er det dødfødt.

Kan hun leve tyraniet hans? Ikke ut i fra innlegget hennes å dømme.

Enten så må hun finne seg i det eller så må hun ta steget å flytte så langt jeg skjønner.

Han er verbalt stygg med henne, han har (langt på vei) vært utro og viser liten/ingen anger, han sier at hun bare kan flytte, han vil ikke gå i terapi. Hva er det igjen å jobbe med da? Han vil jo ikke gjøre noe.

Jeg hadde ALDRI blitt i ett slikt forhold og jeg kan ikke forstå at andre vil det heller bare så det er klart. Men TS spørr om råd til hva hun bør gjøre og jeg kan ikke se at det går an å gjøre noe med ham. Da er det opp til henne selv. Enten så lever man i et begredelig forhold eller så må man flytte.

[I Grosny]

Takk for fine og reflekterte svar.

Han har på et vis fått meg til å bli avhengig av han, ikke økonomisk, men på en annen måte jeg ikke klarer å beskrive. Han har fått meg til å tro at jeg ikke klarer meg alene.

Hmmm... men det tror jeg at jeg gjør.

Sitter hjemme alene nå - og det er en god atmosfære i huset. Jeg og barna koste oss med en god kveldsmat - samt ei trygg og god leggestund.

Igjen, takk for fine svar:9

TS

Friheten TS , friheten. Vil du ha den må du ta den, og det betyr sannsynligvis å flytte til en ganske elendig bolig til å begynne med.

Nå har du frihet mens mannen din er på jobb. Da lever du lykkelig og i fred. Det beste er om han får seg elskerinne, så slipper du å ha han så mye hjemme i helgene. Men det aller beste er jo om du kommer deg ut, eller enda bedre får kastet han ut. Du trenger muligens en god advokat.

Du må slutte å hjelpe han med jobbtingene hans. Ikke utsett deg for sutring og kjefting mens du driver med det. Gå heller og legg deg tidlig, og sett gjerne opp ei seng til deg selv på barnerommet.

Dere lever kanskje i ett stort hus, men ett hus kan aldri bli stort nok for dere begge to. Du vil føle det mentalt romsligere på en hybel med barna dine.

Det kan godt tenkes at du vil ha krav på ett betydelig barnebidrag. Med hans arbeidstid så har ikke han så store muligheter til å ha barna ofte.

Endret 8. august 2012 av I Grosny

[AnonymBruker]

Tilfører han så mye bra i livet til deg og barna at det virkelig er verdt det? Et veldig negativt forhold med masse kjefting påvirker jo barna på en negativ måte også. Vil du at barna dine skal vokse opp i et så ustabilt hjem? der mor er underlagt far og finner seg i alt mulig kjeft , der mor får skylden for alt. De vil jo til slutt ikke få mye respekt for deg heller?

Jeg tror heller ikke mannen din vil forandre seg før du viser at du kan stå opp for deg selv. Han fortsetter å såre deg, og du fortsetter å tilbe han, du gjør alt for han selv om du bare får kjeft. Jeg tror du tilslutt vil utslette deg selv helt, eller kanskje det har skjedd allerede?

Anonym poster: 6c34b5441b73616f161dbfbc1e1e1c74

[I Grosny]

Vil du at barna dine skal vokse opp i et så ustabilt hjem? der mor er underlagt far og finner seg i alt mulig kjeft , der mor får skylden for alt. De vil jo til slutt ikke få mye respekt for deg heller?

Anonym poster: 6c34b5441b73616f161dbfbc1e1e1c74

Dette er ett hovedpoeng.

Hvis barna ser at du står under far, og kjeftes på, så mister du posisjon, og de mister respekt. Jeg håper ikke det har skjedd allerede, og det haster å komme seg ut før det skjer.

[Gjest TS]

Tusen takk igjen for mange gode svar.

Sitter og er lei meg nå..... han jobber døgner rundt, og har aldri tid til oss. Han bruker heldigvis den lille tiden har har på barna, og det er jo bra.

Han har hatt en uke fri i sommer. TIdligere i sommer dro han på en helgetur sammen med kompiser (jeg fikk vit edet dagen før). Da han dro lovte han meg dyrt og hellig at han skulle ta fri det meste av sommeren - men den gang ei:(

Jeg er så rådvill, har vondt i magen og vet ikke hva jeg skal gjøre. Har så lyst til ås ette meg ned å snakke med han, men det ser han på som mas. Begynner du på nå igjen? - er svaret jeg får.

Huff... måtte bare lufte meg litt:)

Klem TS

[Gjest Gjest]

Takk for svar.

Har foreslått samlivsterapi, men det er helt uaktuelt.

Enig med deg Anonymbruker; det blir store omveltninger.

Jeg har råd til å flytte for meg selv - tjener godt.

JEg klarer også å gi barna et godt liv - det er jo jeg som gjør det nå også.

MEN steget til å handle er stort.

TS

Beklager å si det, men han er ferdig med deg. Og helt ærlig... etter den oppførselen der så synes jeg det er rart at ikke du er så ferdig med han at du ikke har kasta ham ut av døra... To dager så bor han med hun nye...

[AnonymBruker]

han har vel en makt over deg?

Anonym poster: dd1557b894dc3b2508b4a65dff5c3e32

[Gjest TS]

J

han har vel en makt over deg?

Anonym poster: dd1557b894dc3b2508b4a65dff5c3e32

Ja, han har sikkert det. Er redd for at tiden uten unger blir lang og vanskelig, samt at jeg er fryktelig hus/ mørkredd. (det er ikke derfor jeg bor sammen med han altså, men man tenker på så mye når man ikke har det helt bra..).

TS

[Gjest TS]

Beklager å si det, men han er ferdig med deg. Og helt ærlig... etter den oppførselen der så synes jeg det er rart at ikke du er så ferdig med han at du ikke har kasta ham ut av døra... To dager så bor han med hun nye...

Takk for et ærlig svar... Trist å lese, men må vel kanksje innse det

TS

[Gjest Gjest]

En jeg jobbet sammen med hadde det nogenlunde likt med mannen sin. Hun valgte å bli pga hun ikke ville orke å være uten ungene. Altså hun ble i et dødt ekteskap.

Hun levde sitt liv med ungene , under samme tak som han. Han jobbet som din mann. Lite ferie.

Hun valgte det og visste hva hun valgte. Og hva hun da måtte bo med, og være mest alene.

Idag mange år etter er hun veldig glad for det valget. Mannen er blitt eldre, ungene flytter snart hjemmefra og de to har fått et vennskap som er godt og et ekteskap som begynner å fungere igjen.

Du må nesten tenke godt gjennom hva du kan leve med, hvordan du vil leve og hva du kan akseptere. Å forandre et annet menneske som ikke vil forandres går ikke.

Høres ut som han rømmer på jobb, vekk fra ungemas og slit. Desverre mange menn som gjør det i småbarnsperioden.

[I Grosny]

J

Ja, han har sikkert det. Er redd for at tiden uten unger blir lang og vanskelig, samt at jeg er fryktelig hus/ mørkredd. (det er ikke derfor jeg bor sammen med han altså, men man tenker på så mye når man ikke har det helt bra..).

TS

Det er vanskelig for meg å se at han med sin 60 timer + arbeidsuke skal kunne ta seg av barn på hverdager. Jeg tror du bør få mesteparten av foreldrerett-tiden.

[Havbris]

Kjære TS.

Jeg foreslår at du tar kontakt med et familievernkontor og ber om samtaler alene. Jeg tror du trenger hjelp fra en profesjonell terapeut som kan hjelpe deg med å sortere dette litt, og som kan se dette litt utenfra. Og som har erfaring med samlivsspørsmål. Du trenger noen å snakke med, som ser deg og som lytter til deg.

Du er underernært på følelsen av å kjenne deg elsket – og du fungerer som hushjelp, sekretær, mor og søppelbøtte. Og kanskje som en han kan få seksuell tilfredsstillelse hos, det skriver du ingenting om. Jeg opplever at han forholder seg til deg på en måte som er full av forakt og blottet for respekt. Dere er ikke et team.

• Han prioriterer ikke ferie sammen med familien med drar heller på tur med kompiser
  
• Han snakker til deg på en foraktfull måte
  
• Han er utro (ikke fysisk men så absolutt emosjonelt) og deler ting med henne som skulle være forbeholdt deg. Det er ydmykende og krenkende.
  
• Han definerer når du skal være ferdig med dette sviket og vil ikke gå i samlivsterapi
  
• Han behandler deg som et null.
  

Ts – dette er ikke noe liv, dette er et venteværelse uten annet innhold enn barna dine. Han fant spenning hos en annen kvinne og hadde du ikke oppdaget det så hadde denne affæren muligens fortsatt. Og hvor lenge vil det gå før han på nytt søker spenning? Og kanskje det da går så langt at det blir han som bryter ut?

Du er i ferd med å utslette deg selv, og du prøver å finne argumenter for at det er greit at det er slik (barna etc). Du kan ikke forandre han – det er det bare han selv som kan. Foreløpig kan han leve slik han gjør, uten motstand. Du er nødt til å ta tak i ditt eget liv før du mister din egen verdighet.

Kanskje burde du benytte anledningen mens han nå er på kompistur. Pakk et par kofferter og ta med deg barna og dra til familie eller venner. La han få komme hjem til tomt hus.

Dette kan du ikke utsette deg selv for lenger. Du fortjener å kjenne deg ønsket og elsket.

Endret 10. august 2012 av Havbris

[AnonymBruker]

Du angrer nok på at du ble den dagen han finner seg ei ny dame! Han er jo allerede ute å leter etter noen, og du er bare fin å ha i hjemmet som hushjelp til han finner noen bedre.

Det er hardt å høre, men han viser jo igjen og igjen at han har null respekt for deg

Anonym poster: 6c34b5441b73616f161dbfbc1e1e1c74

[AnonymBruker]

å si ifra dagen før og dra på tur med gutta dagen etter, det trodde jeg man var ferdig med når man er over 16 år. Utrolig barnslig, han vet at du finner deg i det, derfor gjør han det. Enig med AB over, han er allerede på leit etter en ny og jeg ville gått først hvis jeg var deg. Som skilsmissebarn kan jeg si at barn merker stemning mellom foreldre allerde fra de er veldig små, og det å se en mor bli totalt overkjørt og utslettet av en far, det er utrolig ødeleggende

Anonym poster: 9598b2353169dcfb13791a3453795539

[darth Vader]

Dersom han ikke viser noen anger, og ikke viser vilje til å jobbe med forholdet, så fatter jeg ikke hvorfor du blir værende. Barna merker garantert at dere ikke har det bra, og de vil kunne få det MYE bedre med mamma og pappa hver for seg!

Hva i alle dager er det som får deg til å tro at barna får det bedre dersom mor og far splitter opp? All statistikk viser det motsatte.

Alt handler ikke om å "føle seg bra" her i livet. Når hun først har satt tre barn til verden, og de er ennå ung(!), bør hun bite tennene sammens og blir værende for barnas skyld. Det er vel like tenkelig at mannen synes forholdet er ille, men blir værende pga barna.