Han er for puuuus :(

[Gjest Mysticgirl]

Hmm, nå vet ikke jeg hvor kosete han faktisk er, men jeg kjenner jeg får litt vondt av å høre om sånt. Dette stemmer liksom med alle mine erfaringer i kjærlighetslivet.

Når jeg er passe interessert, da er kvinner interessert i meg. De får gangene jeg har vært virkelig interessert, ja da har de ikke villet hatt meg. Enda jeg virkelig prøver å holde igjen.

Er forøvrig drittlei begrep ala mannemann, mann med stor 'M' eller liten 'm', etc. Kaller en spade for en spade - interesserte menn eller uinteresserte menn. Greit at mange av dere helst vil ha de uinteresserte, men da kan dere spare dere for å kalle han drittsekk når han faktisk finner ei som han liker bedre og går fra dere.

Dere har jo valgt det selv.

Anonym poster: 7f6cdffbeaac4f4aaa6ddceea38efa23

Godt sagt

[Gjest Katinks]

Mener ikke drittsekk med begrepet "mannemann". Mener en som er sterk, uavhengig, selvstendig, liker fysisk arbeid og er mer interessert i motoriserte kjøretøy enn kakepynting.

Og han ER en sånn mann, derfor overrasket det meg at han er så veldig pus... Passer liksom ikke med det bildet jeg har av ham, og når han mister hodet føler jeg at jeg må være den sterke, fornuftige som holder beina på jorda mens han svever på sin rosa sky....

Anonym poster: 1543c68cb4a974ff283b00cec5f1c986

Høres ut som du forertrekker litt intellektuelt begrensede menn, jf fysisk arbeid og motorinteresse. Men da er det jo bare å styre unna NASA når du leter.

[Gjest Gjest]

Høres ut som du forertrekker litt intellektuelt begrensede menn, jf fysisk arbeid og motorinteresse. Men da er det jo bare å styre unna NASA når du leter.

NASA???

[AnonymBruker]

Høres ut som du forertrekker litt intellektuelt begrensede menn, jf fysisk arbeid og motorinteresse. Men da er det jo bare å styre unna NASA når du leter.

Hehe jeg leiter ikke på NASA nei.. Haha for noen herlige svar dere kommer med!

Vel, hvis dere er interessert i fortsettelsen så sa jeg det til ham sist han var hos meg at jeg var overraska over hvor kosete han var. Han spurte rett ut om det gjorde noe og dum som jeg er svarte jeg nei..

Men når jeg tenker meg om så gjør det virkelig ikke noe. Han er flott på alle måter og jeg er veldig heldig som har truffet ham.

Ok, så spiller han ikke spillet 100% riktig og jeg er dermed ikke frustrert, besattt, ekstremt forelska, men han er absolutt rett for meg likevel. Og jeg tror at etter som tiden går kommer han til å roe seg og da blir jeg nok mer usikker på hvor jeg har ham, og dermed kommer han til å klare å holde på interessen min til vi blir gamle

Jeg har levd lenge nok til at jeg vet at kjærlighet er et spill og dere som ikke er enig med meg kan bare få være uenig så mye de vil. Det er et maktspill. Akkurat nå er det jeg som sitter med makten, og jeg liker det egentlig ikke, men det kommer nok til å jevne seg ut

Takk for alle svar

Anonym poster: 1543c68cb4a974ff283b00cec5f1c986

[Gjest Gjest]

dere som ikke er enig med meg kan bare få være uenig så mye de vil.

Ser ut som du virkelig byr raust og storsinnet på seg selv i dag, noen spesiell grunn til at du er såpass rund i kantene?

Det eneste jeg i farten kommer på er en svært så kjent variant av "du har'n" som av noen betegnes som "stiv heks".

I denne varianten vil ikke det å «ha'n» overføres til den spilleren som blir tatt, men den spilleren vil i stedet måtte stå helt stille og i praksis ikke være med på jakten lenger, inntil vedkomne blir befridd av en tredje spiller, som ennå ikke har blitt tatt.

Altså.. denne tredjepersonen som man er avhengig av for at spillet skal fungere.

[AnonymBruker]

Ser ut som du virkelig byr raust og storsinnet på seg selv i dag, noen spesiell grunn til at du er såpass rund i kantene?

Det eneste jeg i farten kommer på er en svært så kjent variant av "du har'n" som av noen betegnes som "stiv heks".

I denne varianten vil ikke det å «ha'n» overføres til den spilleren som blir tatt, men den spilleren vil i stedet måtte stå helt stille og i praksis ikke være med på jakten lenger, inntil vedkomne blir befridd av en tredje spiller, som ennå ikke har blitt tatt.

Altså.. denne tredjepersonen som man er avhengig av for at spillet skal fungere.

Sier bare at det er lov å være uenig, men jeg kommer ikke til å endre mening av den grunn

Vil ikke si meg enig i utsagnet om at kjærlighetsspillet krever en tredjeperson. Men vi kan godt være uenige der også, hehe..

Anonym poster: 1543c68cb4a974ff283b00cec5f1c986

[Majott]

Hmm, nå vet ikke jeg hvor kosete han faktisk er, men jeg kjenner jeg får litt vondt av å høre om sånt. Dette stemmer liksom med alle mine erfaringer i kjærlighetslivet.

Når jeg er passe interessert, da er kvinner interessert i meg. De får gangene jeg har vært virkelig interessert, ja da har de ikke villet hatt meg. Enda jeg virkelig prøver å holde igjen.

Er forøvrig drittlei begrep ala mannemann, mann med stor 'M' eller liten 'm', etc. Kaller en spade for en spade - interesserte menn eller uinteresserte menn. Greit at mange av dere helst vil ha de uinteresserte, men da kan dere spare dere for å kalle han drittsekk når han faktisk finner ei som han liker bedre og går fra dere.

Dere har jo valgt det selv.

Anonym poster: 7f6cdffbeaac4f4aaa6ddceea38efa23

En interessert mann lar da ikke alle sine meninger bli igjen bak seg? En mann vil da ha en kvinne som matcher seg og sine interesser, han vil ikke ha en kvinne som ikke gjør det.

Mulig denne mannen har funnet en kvinne som matcher han på alle måter, og at han derfor ikke holder igjen. Om det passer kvinnen også, burde heller ikke hun holde igjen.

Passer de ikke sammen, så er det bedre de blir klar over det tidlig, sånn at de heller kan finne andre som passer bedre.

Endret 8. august 2012 av Majott

[Gjest Trøffel]

Det kommer til å jevne seg ut. Mannen min var definitivt den som var mest interessert i starten; han var skikkelig betatt og stormforelsket Herlig å endelig date en som var mann nok til å være ærlig om sine følelser og som turde å si at han likte meg! Det at han var snill, kjærlig, varm og empatisk var hovedgrunnene til at jeg ønsket å dele livet mitt med ham og få barn med ham. Men jeg var mer avmålt i starten, og syns jo det kunne bli litt "mye" oppmerksomhet innimellom. Men plutselig, omtrent halvannet år senere, så hadde det sakte men sikkert jevnet seg ut. Og da begynte jeg plutselig å savne den overstrømmende hengivnheten

Kos deg masse og NYT oppmerksomheten!! Hehe

[King George]

Jeg kjenner meg igjen jeg også. Var sammen med ei jente som var den søteste, snilleste og mest omsorgsfulle jenta jeg noen gang har møtt. Pga at vi bodde langt fra hverandre hadde vi bare et slags avstandsforhold/venneforhold mens jeg traff andre jenter også. Hun visste om det, men godtok det, og var helt med på å bli sammen da vi endelig hadde mulighet til å være sammen lenger enn bare en helg eller uke av gangen.

Dessverre følte jeg at hun fant seg i alt for mye fra meg, og at jeg til og med kunne ha vært utro mot henne, og hun ville tilgitt meg bare jeg unskyldte meg nok....

Det er som du sier, det dreper mye av spenningen. Mens ei annen jente jeg traff i mellomtiden som var litt mer uoppnåelig, var veldig vanskelig å få ut av tankene etter at jeg ble sammen med henne.

Det er ikke første gangen jeg har opplevd det heller. Har vært på begge sider flere ganger. Og som en skrev, det er vanskelig å holde igjen når man er skikkelig interessert i den andre.....

De som ikke innser at et forhold handler mye om makt, kan ikke ha mye erfaring med kjærlighet og det motsatte kjønn. Kjipt at det skal være så vanskelig......