Jeg lyver hver dag.

[frøken_øst]

jeg tror det kan oppleves som veldig befriende, hvis du klarer å si sannheten om hvordan du har det, ihvertfall til noen av de nærmeste. De ekte vennene og familie bør tåle sannheten

[Gjest Nikee]

OK, jeg får utdype, det første innlegget var mer som et hjertesukk og litt for å kanskje lufte tanker, men det går litt fort i svingene og jeg har ikke fått tenkt litt mer skikkelig over det.

Men altså, jeg lyver ofte om at jeg er mer "perfekt" enn det jeg egentlig er, fordi jeg vil at folk skal se hvor flink jeg er, at jeg behersker alt, at jeg har høy tåleevne osv..sannheten er at jeg ikke er flink til noe, at jeg egentlig ikke behersker noenting, tåleevnen min er like skjør som et fyrstikk...

Jeg vil bare ha bekreftelse, og sånn går det....folk liker meg for den de tror jeg er og ikke for den jeg faktisk er.

Ingen som har sett meg, den virkelige jeg, slik jeg er bak fasaden jeg har lagd meg.

Dette ble rotete, men ble det litt mer klarere?

Anonym poster: c80944609d442b9957ebd2abf0f2b98c

Vel da høres du ut som meg, for et par år siden. Jeg kunne fint si at jeg var bedre enn det jeg var i fag på skolen, aktiviteter og lignende. Men fra min side var det aldri noe jeg bevisst tenkte på; nå skal jeg lyve. Det kom bare ut før jeg overhodet rakk å reagere, det var først etterpå når det allerede var sagt at jeg visste det var en løgn. Eller i alle fall pyntet veldig på sannheten, men da turde jeg ikke å trekke det tilbake, så folk fikk et annet bildet og inntrykk av meg, slik du sier enn det jeg egentlig var eller hadde det.

Jeg har ingen konkrete råd, men jeg måtte begynne å tenke nøye over hva jeg svarte når andre spurte meg om ting. Og jeg åpnet ikke munnen før jeg var bevisst på at NÅ sier du sannheten. Du strøk i det faget, eller du droppet det emnet osv. Jeg vet ikke helt om du forstår hvor jeg vil?

[AnonymBruker]

Jeg skjønner at du ikke lyver om materielle ting. Men om du lyver om noe som drar med seg ytterligere løgner så er du iferd med å måtte lage mange nettverk av løgner. Hvis det handler om utroskap så kan det lage det mest snedige nettverk av løgner.

Ingen utroskap-løgner i gården, den tanken der er litt for fjernt for meg, i allefall.

Noen ganger kan løgner være en slags redning, faktisk, slik det er for meg.

Anonym poster: c80944609d442b9957ebd2abf0f2b98c

[Gjest Urr]

Ok, men du, du har jo allerede gjort en ting som du kan skryte litt for deg selv over.. At du har fortalt det her på KG. Lettet litt på sløret. Det er jo bra det vel?

[Havbris]

Mulig jeg er naiv, men jeg trodde det var opplagt?

Men mange ser ut til å tro at jeg enten er lystløgner eller lyver om materielle ting o.l. (slik mange gjerne gjør når tanken er å fremheve seg selv)....

Mer typ: "har du det bra"? mitt svar er alltid slik "Ja, jeg har det kjempebra!", mens jeg tenker "nei, jeg har det ikke bra. overhodet ikke". Sånn typ løgn, tenkte jeg på.

Anonym poster: c80944609d442b9957ebd2abf0f2b98c

Da er du ikke lystløgner for andre enn deg selv. Du lyver for deg selv og sier ikke sannheten slik den er. Hvorfor gjør du ikke det? Hva har du å tape på å vise deg slik du er?

[AnonymBruker]

Ok, men du, du har jo allerede gjort en ting som du kan skryte litt for deg selv over.. At du har fortalt det her på KG. Lettet litt på sløret. Det er jo bra det vel?

Takk for det

Jeg er bare litt redd for å skuffe folk, så greiest å skjønnmale ting litegrann, men det er litt slitsomt.

Jeg kunne sikkert ha fått jobb som advokat....eller politiker? Litt humor på egen bekostning :gjeiper:

Anonym poster: c80944609d442b9957ebd2abf0f2b98c

[Gjest Urr]

Takk for det

Jeg er bare litt redd for å skuffe folk, så greiest å skjønnmale ting litegrann, men det er litt slitsomt.

Jeg kunne sikkert ha fått jobb som advokat....eller politiker? Litt humor på egen bekostning :gjeiper:

Anonym poster: c80944609d442b9957ebd2abf0f2b98c

Hehe jeg tror jeg liker deg, i det minste humoren din

[Gjest Nikee]

Synes du er modig som tar det opp her inne jeg!

[AnonymBruker]

Da er du ikke lystløgner for andre enn deg selv. Du lyver for deg selv og sier ikke sannheten slik den er. Hvorfor gjør du ikke det? Hva har du å tape på å vise deg slik du er?

Hvis du har lest nedover, så ser du at jeg kommer med en litt mer utfyllende svar angående dette.

Men for å svare på dine spørsmål: jeg er faktisk ikke sikker på hvorfor, jeg antar jeg har et behov for å framstå som langt sterkere enn jeg er, og en som står fjellstøtt (har blitt kalt det flere ganger og har ytret at jeg er stolt av at folk ser meg på den måten, men virkeligheten er at jeg slett ikke står fjellstøtt).......jeg vil ikke belaste mennesker.

Jeg er en som trekker meg tilbake heller enn å ty til noen når jeg har det kjipt, og jeg har MYE å tape på å vise meg frem slik jeg er.

Anonym poster: c80944609d442b9957ebd2abf0f2b98c

[AnonymBruker]

Hehe jeg tror jeg liker deg, i det minste humoren din

Jeg har da mine lyse...eller skal vi heller si mørke humoristiske øyeblikk :gjeiper:

Anonym poster: c80944609d442b9957ebd2abf0f2b98c

[AnonymBruker]

Synes du er modig som tar det opp her inne jeg!

Takk, takk! Var redd for å bli møtt med en unison storm av negative tilbakemeldinger fra andre brukere

Anonym poster: c80944609d442b9957ebd2abf0f2b98c

[Aldrisur]

Vet du TS, sånn du beskriver "lyvingen" din, får du meg til å tenke at dette er da noe alle gjør til tider.

Hvis noen spør meg om jeg har det bra, og jeg ikke har det - ønsker jeg kanskje å skåne de fra å måtte høre på all min elendighet, så derfor sier jeg at "jeg har det bra."

Ganske vanlig at mange gjør det, antar jeg. Ser egentlig ikke på det som lyving jeg.

[AnonymBruker]

Jeg er bare litt redd for å skuffe folk, så greiest å skjønnmale ting litegrann, men det er litt slitsomt.

De løgnene man lyver for å ikke skuffe folk/ikke såre/beskymre andre, det er fortsatt løgner, men ikke "ondsinnende løgner". Heller litt godsinnede løgner?

Jeg droppet ut av master-studiet mitt rett før eksamen (fullførte ikke masteren min mao). Det er nå 7 år siden. Noen venner vet om det, og jeg har jo ikke løyet på CV'en min. Men foreldrene mine aner ingen ting. Hadde de visst det hadde det bare skapt problemer både for dem og for meg. Skal sies at jeg ikke sitter å utbroder "eksamen gikk kjempebra bla bla bla". Men de bare lever i den tro at jeg fullførte, så akkurat det har jeg løyet om. Og det angrer jeg ikke.

Og som de fleste andre så lyver jeg også dersom en venninne har klippet håret, det ser grusomt ut, da sier jeg en hvit løgn om at "fint med litt variasjon, ja" o.l....

Hvis foreldrene mine spør om jeg har hatt en fin sommer sier jeg jo også "ja, helt fint!" Dropper å fortelle dem om at "nei, har slitt med angst og sittet alene i leiligheten min hele sommeren"... Å gjøre foreldrene mine bekymret ved å fortelle sannheten hadde faktisk gjort sommeren min verre. (Vi har ikke et nært godt forhold, bor ikke i samme landsdel, og de er ikke i stand til å forstå eller hjelpe meg uansett).

Anonym poster: 161e00b8854d06817b5c29c787c5c539

[AnonymBruker]

De løgnene man lyver for å ikke skuffe folk/ikke såre/beskymre andre, det er fortsatt løgner, men ikke "ondsinnende løgner". Heller litt godsinnede løgner?

Jeg droppet ut av master-studiet mitt rett før eksamen (fullførte ikke masteren min mao). Det er nå 7 år siden. Noen venner vet om det, og jeg har jo ikke løyet på CV'en min. Men foreldrene mine aner ingen ting. Hadde de visst det hadde det bare skapt problemer både for dem og for meg. Skal sies at jeg ikke sitter å utbroder "eksamen gikk kjempebra bla bla bla". Men de bare lever i den tro at jeg fullførte, så akkurat det har jeg løyet om. Og det angrer jeg ikke.

Og som de fleste andre så lyver jeg også dersom en venninne har klippet håret, det ser grusomt ut, da sier jeg en hvit løgn om at "fint med litt variasjon, ja" o.l....

Hvis foreldrene mine spør om jeg har hatt en fin sommer sier jeg jo også "ja, helt fint!" Dropper å fortelle dem om at "nei, har slitt med angst og sittet alene i leiligheten min hele sommeren"... Å gjøre foreldrene mine bekymret ved å fortelle sannheten hadde faktisk gjort sommeren min verre. (Vi har ikke et nært godt forhold, bor ikke i samme landsdel, og de er ikke i stand til å forstå eller hjelpe meg uansett).

Anonym poster: 161e00b8854d06817b5c29c787c5c539

Kjenner meg igjen på mange områder...

Men er nervøs for å bli gjenkjent om jeg blir for detaljert, men kan si litt sånt rent overfladisk:

1, Studium: jeg har ikke hoppet av, men jeg virkelig HATER studiumet jeg har "valgt". Men når folk sier til meg at jeg er kjempeflink, gir meg klapp på skulderen og masse anerkjennelse for at jeg har "valgt" tungt studium...da kommer klumpen i halsen for det er ingen sjans for at jeg vil klare å fullføre.

2. Det med hvite løgner er noe alle gjør en gang i blant for å ikke såre, så telles egentlig ikke i "løgn-regnskapet" mitt...

3. Det med foreldre kjenner jeg meg litt igjen, jeg har sklidd vekk fra foreldrene mine de siste årene og forteller dem stort sett ingenting om mitt liv, bortsett fra opplagte ting som at jeg har det fint, at jeg trives og de er så glade. Ingenting mer. Jeg ser ingen grunn til å blande dem i mitt liv.

Anonym poster: c80944609d442b9957ebd2abf0f2b98c

[AnonymBruker]

Kjenner meg igjen på mange områder...

Men er nervøs for å bli gjenkjent om jeg blir for detaljert, men kan si litt sånt rent overfladisk:

1, Studium: jeg har ikke hoppet av, men jeg virkelig HATER studiumet jeg har "valgt". Men når folk sier til meg at jeg er kjempeflink, gir meg klapp på skulderen og masse anerkjennelse for at jeg har "valgt" tungt studium...da kommer klumpen i halsen for det er ingen sjans for at jeg vil klare å fullføre.

2. Det med hvite løgner er noe alle gjør en gang i blant for å ikke såre, så telles egentlig ikke i "løgn-regnskapet" mitt...

3. Det med foreldre kjenner jeg meg litt igjen, jeg har sklidd vekk fra foreldrene mine de siste årene og forteller dem stort sett ingenting om mitt liv, bortsett fra opplagte ting som at jeg har det fint, at jeg trives og de er så glade. Ingenting mer. Jeg ser ingen grunn til å blande dem i mitt liv.

Anonym poster: c80944609d442b9957ebd2abf0f2b98c

Skjønner hva du mener TS.

Men ingen av de løgnene du beskriver ovenfor er graverende eller onde. Det er jo løgner eller "undragelse av sannheten" man ofte bruker for å beskytte andre. Likevel, i lengden er det slitsomt for deg selv... Men du ser jo selv problemet og har da åpenbart en samvittighet, så da tror jeg egentlig at problemet ditt ikke er SÅ stort...??

Det umoralske er jo at dersom du blir FOR vant til å lyve kan det bli lett å misbruke løgn til å manipulere andre i negativ retning, og å lyve "for morro skyld". Så du (og jeg også, for det var jeg som skrev at jeg lyver til foreldrene mine om mastergraden) må være bevisste på å bremse i tide, og å holde fast på den samvittigheten vi faktisk begge har. Hadde du ikke hatt samvittighet hadde du aldri tatt opp dette på KG.

Anonym poster: 161e00b8854d06817b5c29c787c5c539

[Katniss]

Alle de "løgnene" du har listet opp faller ikke under folk flest definisjoner av løgner

F. eks, du treffer på en klassevennine fra vgs som spør om du forsatt er sammen med XX, da utbretter en ikke at forholdet synger på siste verset, man svarer bare ja.

Det er IKKE løgn om man velger å unnlate alle detaljer fra gud og hverman.

[SemperFi]

Å slutte brått og brutalt er vell det beste? Jo mer man lyver, jo mer må man holde orden på. Til slutt blir det for mye, og folk skjønner at du lyver. Da blir du lite poppis og mister venner.