Hjelp meg å vurdere

[Gjest Lise]

Kjæresten min og jeg bor på hver sin kant av landet. Han har vurdert og vurderer innimellom å bo ett år i utlandet fordi han er langtidssykemeldt. Jeg vil selvfølgelig ikke at han skal det. Vi er 30 år og jeg vil ha et seriøst, stabilt forhold etterhvert. Han har også vurdert å flytte til meg.

Når han prater om å flytte så prater han om det akkurat som om han skulle prate om det til en kompis. Han nevner for eksempel ikke at det vil jo bli en utfordring for oss, vi vil komme til å sees sjeldnere osv. Men han snakker mye om sønnen(selvfølgelig forståelig) hvordan han skal få se han, at det vil bli trist å flytte fra han osv..han kunne vel nevnt meg også? Jeg har sagt det til han, men det gjentar seg bare. Jeg føler at jeg "er her bare" til han finner ut hva han skal gjøre.

Vi har aldri vært på ferie sammen pga sykdommen hans/økonomi. Men har i det siste planlagt å kjøre nedover Europa, til Spania for noen uker. Nå sier han at han kan jo bli igjen noen måneder og leie ut leiligheten sin imens, han kan jo begynne med tre måneder og si at det er mulighet med forlengelse til leietakerene. Altså liker han seg godt der nede så blir han..men han nevner liksom ikke meg i dette.

Det eneste han nevnte var at hvis jeg bare kjørte med han ene veien så ville det jo bli dyrere for han andre veien. Det var det negative. Også det at han ville savne sønnen sin veldig, men han skal til Spania rundt juletider med familie så det ville jo ordne seg. Da vil han jo kunne få se han lenge da. Hvis han reiser der som de skal..

Jeg ønsker ikke dette. Vi har en forhistorie hvor jeg ikke kunne stole på han og jeg jobber med å få tillit igjen til han. Jeg ønsker ikke å ha en kjæreste som skal bo i Spania i flere måneder og usikkert hvor lenge. Og hvertfall ikke når han ikke diskuterer det med meg som en kjæreste en gang eller nevner meg i "opplegget". Hva synes dere? overreagerer jeg?

[Gjest Violetta]

Spør ham hvor du står oppi dette og hva hans tanker rundt dette er. Hva sier han da?