Brudd med samboer pga sex

[snoopypia]

Jeg er jente på 24. Jeg har vært sammen med samboeren i ganske nøyaktig 3år, og samboere i ett. Når har vi gjort det slutt igår.

Vi har vært sammen i tre år men aldri hatt samleie, hadde sex på andre måter i starten. Vi har ikke hatt samleie fordi min kjære hadde trang forhud. Han fjernet den i fjor og da tenkte vi at jess nå kan vi ha samleie. Men operasjonen gikk feil, og nå har hann null niks følelse i penis. Jeg kan klype så hardt jeg bare kan og han kjenner det knapt. Selvfølgelig var dette ett sjokk men vi tenkte det kunne fikses. Nå er det gått 1,5 år siden operasjonen og alt er like ille. Han begynte med en krem som skulle få opp føligheten, men resultatene er nedslående og mye tyder på at han er en av de 30% som aldri blir bra.

Han får stå, men ingen følelse som sagt. Dette har naturligvis gjjort han nedfor, og nå har vi ikke noe form for nærhet. Dette fordi han synes det blir vanskelig og kunstig og stoppe når det naturlige hadde vært pentrering, i tilegg føler han seg utilstrekkelig. Legene kan ikke si hvor lang tid behandlingen tar noe som gjør at vi ikke har noe mål og se imot.

Jeg har den siste mnd vært veldig seksuelt frustrert, og i går pratet jeg med han om følelsene mine, og i går ble det bestemt at at det beste hadde vært å gjøre det slutt. Så det er slutt. Men vi passer perfekt sammen på alle andre måter, vi har det godt og er glade i hverandre. Det er det som gjør at dette er så vanskelig. Men jeg er 24 og vet rett og slett ikke om jeg kan leve resten av live uten noen form for sex og intimitet. Det eneste vi gjør er stryke, kysse og klem.

Men det gjør sikkelig vondt fordi jeg er glad i han og kunne sett for meg resten av livet med han. Han er verdens snilleste, men ett helt liv uten sex?? Jeg ønsker barn og familie, ja jeg vet det finns andre måter og få barn på. Men intimitet er virkelig en viktig del av ett forhold.

Jeg har snakket på åpent forhold, men han ville ikke klare det fordi han er redd jeg skal få følelser, og han vil føle seg enda mer utilstrekkelig.

Jeg har vondt av han fordi han ikke kan noe for det. Jeg kommer aldri til å finne en mann som er så snill og oppmerksom som han. Er det virkelig verdt å ofre en mann som jeg fungerer godt med på alt annet fordi jeg ønsker ett knull? 60 år uten sex er alternativet, for å være utro resten av livet er verken ett alternativ jeg kan leve med eller han fortjener.

Jeg har vel egentlig ikke noen spørsmål, må bare få ut tankene mine. Jeg går alltid er det riktig beslutning? Kunne jeg ha levd uten sex?

Endret 4. august 2012 av snoopypia

[juni]

Å, vanskelig! Jeg tror dessverre ikke jeg hadde klart å leve helt uten skikkelig sex...

Håper han blir bedre for hans skyld!

[Gjest Gjest]

Enten har jeg missforstått eller så synes jeg han er vrang her.

Får han stå men har ingen følelser i tuppen og vil derfor ikke ha samleie?

Kan han ikke ha samleie selv om han ikke har følelser i den? For din skyld?

Det med barn blir verre hvis han aldri spruter. Kommer han aldri?

Har dere vurdert å oppsøke en sexolog? Legen burde henvise dere til det.

Jeg kan se for meg mange måte å ha sex på, selv uten penitrering av hans stå hvis han ikke vil.

Hva med en vibrator, fingre, munn.

Hvorfor skal han stoppe når det naturlig ville ha vært penitrering? Kun fordi han ikke har følelser i tuppen/penis? Tenker han ikke på deg?

Han vil jo holde ut i "evig tid" siden den er følelses-løs.

At han ikke orker sex når han er deprimert kan jeg forstå, men helt ærlig bør han da oppsøke hjelp og komme over dette.

Er det ikke noen form for sex han nyter?

Her må mannen rett og slett jobbe med seg selv. Han trenge rikke føle seg utilstrekkelig overhode.

men DU er enormt tålmodig og det burde han sette enormt stor pris på.

Tenker det kan være verre dette med å få barn hvis han ikke kan komme.

Da blir det sædonasjon eller adopsjon som må vurderes.

[AnonymBruker]

Vil også anbefale sexolog, hvis dere begge føler at dere passer sammen når dere ser bort i fra intimiteten. Ikke la han bruke det at han føler seg utilstrekkelig til å tie det ihjel.

Anonym poster: 1d214c4ff97c2399db5666b8182ccf64

[snoopypia]

Riktig, han får stå men ingen følelse i tuppen, eller resten av penis for den saks skyld.For han, sier han selv, vil han ikke samleie fordi det blir feil når han ikke føler noe, og vil alltid blir på minnet problemet. Nei han kommer aldri, siden han ikke føler nok til å få stimulert til det, spurte han nåår vi slo opp om han aldri er kåt. Joda han var det, men bare en liten kribling ikke mer enn det.

Vi/jeg har nevnt sexolog, eller samlivsterapaut, men han mener det ikke vil hjelpe, han får jo ikke noe mer følelse i kuken av den grunn sier han, men det er ikke poenget. Poenget er at han da kanskje kan ha sex på andre måter, få selvtillitten til det.

Sex på andre måter har vi hatt i starten av forholdet, da med vibrator, fingre, massasjestav osv, men etter operasjonen vil han ikke det, fordi han føler seg utilstrekkelig. Han har generelt dårlig selvtilitt i senga fordi han stadig har fått hørt at han ikke duger. I tilegg er han en følsom, veldig følsom mann. Så mye er nok psykisk. Men hos meg virker det som han ikke tror noe vil hjelpe, han har aldri hatt ordentlig sex så hvorfor skal han gidde prøve? virker det som han føler. Jeg vet han forguder meg og elsker meg over alt på jord, men noen ganger syns jeg det er rart han ikke prøver å gjøre noe med det psykiske i allefall. Men tror rett og slett han har fått nok han har prøvd psykolog, uriolog, lege osv.

Nei han nyter ikke sex i hele tatt, i noen form, ikke som jeg har greid å funne ut av i allefall. Nå har jo jeg verken sett eller rørt den penisen siden mars i fjor.

Han setter pris på at jeg har vært tålmodig, og han vet jeg har vært tålmodig. Han sa selv følgende " Jeg forstår, hadde det vært du som ikke kunne hatt sex, hadde ikke jeg vært sammen med deg så lenge som du har med meg".

Han er glad i meg men opplevd sex som problematisk hele livet, og han er vant til at det ender med brudd pga kuken. Det er noe han har akseptert som en sannhet, at slik er det ikke noe å gjøre noe med. Det eneste som er forskjell her er at jeg var tøff nok til å ta det opp mens eksene var utro.

[Neket]

Veldig OT, men han må jo være drømmemannen for alle de aseksuelle kvinnene her inne!? Som kanskje ofrer seg i begynnelsen av et forhold, men så ikke vil mer....

Tilbake til topic-jeg synes absolutt han burde oppsøkt psykolog, og synes det er veldig rart at de ikke gjorde noe med hans fysiske problem allerede for mange år siden?

Han kommer ikke nå....har han noensinne kommet? Er det slik at tidligere har alt som har hatt med penisen hans vært så smertefullt at det ligger mentale sperrer der?

[snoopypia]

Ja han er drømmemannen på alle andre måter. Han sa etter det var slutt at nå skulle han ikke ha flere kvinner. Jeg sa at men det finns da de som er aseksuelle. Han fortjener virkelig en ¨være glad i.

Ja foreldrene burde jo ha merket når de stelte han som barn og jeg har også spurt hvorfor han ikke har gjort noe med det selv i tenårene når sex er viktig (han er 39). Han sier han ikke vet, men jeg er ganske sikker på at det er fordi han var redd for å gjøre det, pga smerter. Han var iallefall det når tema kom opp hos oss.

Oral har gått fint, det hadde vi i starten og da kom han jo, ikke noe problem. Samleie til han har alltid vært veldig smertefult, samme runking, han kan knapt nok være inni meg før han får smerter. Vi prøvde ett par ganger, men jeg merket han holdt igjen smerte utrop og da er det verken godt for meg eller han.

Legen sa også at det er sjelden han har sett noen med så trang forhud.

[AnonymBruker]

Hvis alt er bra ellers hvorfor ikke bruke vibrator? tunga hans virker vel også.Forstår at du må ha sex å tilfredstilles,det burde også din eks prøve å gjøre noe med,hva med en elsker?

Anonym poster: 8b38760dee6221c0c50f34e0425ae877

[AnonymBruker]

Ja foreldrene burde jo ha merket når de stelte han som barn og jeg har også spurt hvorfor han ikke har gjort noe med det selv i tenårene når sex er viktig (han er 39). Han sier han ikke vet, men jeg er ganske sikker på at det er fordi han var redd for å gjøre det, pga smerter.

Alle små gutter har trang forhud, men skal ikke dra den tilbake før guttene er gamle nok til å gjøre det selv, og innen den tid har nok foreldrene for lengst sluttet å stelle den. Å ta opp et sånt problem med foreldrene sine, slik at de kan ta ham videre til fastlegen, skjønner vel alle at er veldig, veldig vanskelig? Det er ganske vanlig at trang forhud ikke blir behandlet før han er blitt voksen, fordi det er ingen andre som oppdager det (det synes sjelden når penis er slapp) og gutter i tenårene ikke tør å ta det opp selv.

Anonym poster: 6d5ed5de6c8a072b5f4e1c86219e3155

[snoopypia]

jeg skjønner at det er noe man ikke tar opp med foreldrene sine, jeg bare visste ikke at man ikke skal dra forhuden tilbake før han kunne gjøre det selv. Da skjønner jeg at foreldrene ikke merker det. Ja og tenåringer tørr ta det opp er også forståelig, men synes det bare det er rart han ikke har gjort det når han var myndig eller voksen. Men det har han ikke gjort og det er ikke noe å gjøre noe med.

Vibrator og tunge ja, men han klarer jo ikke det heller fordi han føler seg utilstrekkelig. Det er jo psykologisk, men han klarer rett og slett ikke fordi han henger seg opp i at han ikke kan pentrere, og da tror han ikke jeg ble tilfredsstilt (hjelper ikke hva jeg sier eller gjør). Dette er selvsagt noe han burde få hjelp til, men han sier han ikke tror det vil hjelpe.

Elsker ja har vært inne på tanken, men han vil ikke ha åpent forhold, og da må jeg evt være utro. Det tror jeg ikke jeg har samvittighet til.

[AnonymBruker]

Huff, kjedelig situasjon ts. Det er nok ikke helt sammenlignbart, men jeg husker selv da jeg hadde veldig trang forhud og det ikke var noen annen utvei enn å omskjære, og jeg husker at jeg hadde kviet meg for det fordi det var vanskelig å snakke om det, også med dama. Men da jeg var 25 så fikk jeg gjort det, og en av de tingene jeg husket var at det tok en del lenger tid at alt grodde bra nok enn det jeg ble forespeilet. Men det er veldig bra nå.

Nå er selvsagt situasjonen en litt annen enn den (eks)kjæresten din opplevde da jeg ikke hadde alvorlige komplikasjoner som det du beskriver. For din kjærestes del har det jo gått lang tid etter operasjonen også. Men, er dere helt sikre på at alle muligheter for å få tilbake følsomheten er prøvd? Det er jo ekstremt mye som skal ha gått galt for at man permanent mister følsomheten i -hele- penis og jeg lurer egentlig på hva som har skjedd. Kan det eventuelt være at hans dårlige selvbilde og psyke forverrer det hele og at han rent fysisk har mulighet til å kjenne nytelse men at han har så solide sperrer at det rett og slett ikke går? Selv om man må høre på legene, så husk også på at de ikke kan måle hans subjektive nytelse, ei heller om det er mentale sperrer som hindrer han i å nyte. Derfor må han kanskje på et eller annet tidspunkt oppsøke psykolog, han behøver muligens profesjonell hjelp.

Det er vanskelig hvis han ikke vil, men forsøk å være der litt for han angående dette. Hvis dere virkelig har slått opp, så prøv å være der som en venn iblant. Seksualitet er viktig for de fleste voksne mennesker, og han vil sannsynligvis skade seg selv mer på det psykiske planet dersom han aldri skal ha noen partnere igjen på grunn av dette.

Husk også at selv om man har lite/tilnærmet ingen følsomhet så kan man fortsatt føle nytelse og opphisselse. Selv om det er mange nerver i kjønnsorganene så er det viktigste seksuelle verkøyet fortsatt hjernen. Så hvis han greier å få det bedre med seg selv, så kan det være at han kanskje har noe spesielt han tenner ekstra på. Det er faktisk mulig å oppnå både ereksjon, orgasme og ejakulasjon med utgangspunkt i en situasjon man tenner helt vilt på uten berøring i det hele tatt selv om det krever en del mental trening. Men man har alt å vinne, for selv et sexliv med noen begrensninger må da være bedre enn å ikke ha det i det hele tatt?

Anonym poster: 88a57fade2e5dfdcf43862fd0f6bfe83

[AnonymBruker]

Høres ut som en veldig leit situasjon,og høres ut som om du prøver hardt å jobbe med den TS. Av og til kan det virker håpløst.

Sex ser jeg på som en veldig viktig del av forholdet, jeg har nå hatt avstands forhold i 2 år,som jeg er mektig lei av, fordi jeg begynner å bli ordentlig seksuelt frustrert.

Men en ting reagerer jeg på her:

"Han setter pris på at jeg har vært tålmodig, og han vet jeg har vært tålmodig. Han sa selv følgende " Jeg forstår, hadde det vært du som ikke kunne hatt sex, hadde ikke jeg vært sammen med deg så lenge som du har med meg"."

Jeg er ikke i din situasjon,men det stakk litt når jeg leste dette.

Kjedelig å gi slipp på alt kun pga sex,men et forhold uten sex blir for meg bare nært vennskap..

Anonym poster: fc92dc0152d006682c260da4a1e17b2f

[snoopypia]

Jeg vet legene tar prøver av vevet og tester følsomhhet med null respons. Men den subjektive nytelsen kan nok ikke måles nei. Jeg setter pris på at du deler din erfaring selv om situasjonen ikke er direkte den samme. Det er klart han har mentale sperrer det er det ingen tvil om. Slik vi har forstått det, er den behandlingen han driver med nå siste utvei. Men altså folk skifter kjønn og får en fungerende penis, så jeg syns det er merkelig. Han er uansett ikke spesielt hypp nå på noe plastisk kirurgi, han er forståelig nok, psykisk nedkjørt. Psykolog har han prøvd mens syns ikke det hjelper og vil ikke prøve. Mest fordi han er lei og gitt opp tror jeg. Det er selvsagt andre måter å få nytelse på, men han klarer ikke slappe av og da blir det vanskelig.

I tilegg har vi hatt en dl andre omstendigheter, bare for å gjøre byrden enda mer tung. Vi driver å pusser opp bad, som skulle være ferdig i februar som enda ikke er på langt nær ferdig (uduglige håndverkere). dessuten er han på avklaring gjennom nav pga andre helseproblemer og må finne en annen jobb. Hvis du legger alt dette tilsammen er det lett å skjønne at han er psykisk sliten. Han føler naturlig nok at manndommen hans er helt borte fordi han verken har jobb eller penis som fungerer (dette har han sagt selv). Jeg forstår han jo det er ikke det, men det gjør ikke ting lettere.

Vi er fortsatt gode venner, ingen vonde følelser og begge har forståelse for situasjonen, selv om det gjør fryktelig vondt. Er først idag vi har klart å prate uten å hylgrine som små spebarn......Jeg kommer selvsagt til å støtte han fortsatt han har til og med sagt helt uoppfordret at om jeg får barn vil han være fadder på barnet... Vi skal uansett bo sammen stund, av praktiske årsaker.

Vi har snakket om at, om han blir bra eller ting ordner seg så kan vi alltids finne tilbake til hverandre, men nå er det slutt, vi har vendt opp og ned og sidelengs og finner ingen annen utvei.. Han sier det er bedre og skillles nå, for han vil beholde vennskapet, og han vil ikke risikere at frustrasjonen blir så stor at vi blir uvenner. Uansett hva som skjer, ønsker jeg han alt goddt og håper han finner seg, om ikke meg, noen andre å være glad i...Det er egentlig en umenneskelig situasjon siden følelsene er tilstede, og noen ganger tenker jeg det beste hadde vært å bare drite i sex resten av live...at det bare er en overfladisk onde. Men innerst inn vet jeg det ikke stememer

[snoopypia]

Man blir seksuelt frustrert til slutt uansett grunn til manglende sex , avstandsforhold og... jess livet skal ikke være enkelt..

[AnonymBruker]

Nei, jeg skjønner jo at situasjonen ikke er sammenlignbar med egen omskjæring. Han har nok desverre vært utrolig uheldig Hjelper jo heller ikke ikke at han har arbeidsløshet å slite med samtidig. Mange menn er ganske opptatt av å være i stand til å tjene penger og være en god forsørger. Da går det rett på selvtilliten løs når man ikke får til dette.

Håper virkelig denne behandlingen du snakker om hjelper. Men det han må lære seg å tenke på (selv om det helt sikkert er lettere sagt enn gjort) er at det også finnes håp selv om behandlingen ikke skulle svare til forventningene. Hjernen er det sterkeste senteret for seksuell nytelse, og det faktumet kan selv ikke legene bestride. Men akkurat nå er han nok for nedbrutt til at han ikke greier å tenke videre. Derfor er det så uendelig viktig at han fortsetter med psykologhjelp. Å få hjelp fra psykolog er ikke noe man bare gjør et par ganger og så er alt i orden. Det kan være en lang prosess, og mange må gjerne prøve og feile litt før man merker bedring. Det er viktig at de rundt han som vet om dette derfor forsøker å snakke med han om dette. Selv om det er vanskelig, så er det bedre enn alternativet, for et ufrivillig sexløst liv kan føre til negative konsekvenser også i andre sammenhenger. Man er nedbrutt, og man har mindre selvtillit noe som igjen kan gjøre det vanskelig å få jobb eller til å få mellommenneskelige relasjoner til å fungere.

Har han noen foreldre/søsken/andre som står han nær du kan snakke med? For slik du skriver det så beskriver du en dypt nedbrutt mann, og det er ikke bare sexlivet som er problemet her. Han trenger sannsynligvis hjelp, og der er så skummelt når han ikke vil ta det mot selv.

Anonym poster: 88a57fade2e5dfdcf43862fd0f6bfe83

[Lillegurua]

Kunne selv ikke levd uten sex og er en vrien situasjon det der .. og du har rett, synd i han som ikke kan noe for det Håper du finner ut at det ..

[snoopypia]

Han er ikke en som åpner seg om problemene sine og det bare meg som vet absolutt alt, og hadde jeg snakket med noen at han er nedbrutt hadde han ikke villet pratet med meg mer det kan jeg love deg. Han mener at ting går seg til mens jeg er mer på linje med deg om at man må prate om problemer, enten med venner/familie eller noen profesjonelle. Det eneste jeg kan gjøre er vel å prøv e å overtale han til å søke hjelp, ikke bare i forhold til sex men også andre ting. Han har vanskelig for å åpne seg og bagatilliserer ting, eneste grunnen til at jeg vet så mye er at jeg ikke gir meg, eller har stilt spørsmålene på en slik måte at han ikke har følt det som anklager. Jeg snakker med han om å søke hjelp hvis ikke kan han utvikle større problemer, men han bare svarer rundt og avvikene. Jeg vet rett og slett ikke om jeg tørr snakke med hans mor eller søsken, fordi jeg er redd for å sette vennskapet på spill.

[AnonymBruker]

Gjør han seg ikke til offer for egen situasjon? Vet da om menn som er lamme fra halsen og ned, med null følelse. Flere av dem får ereksjon, men det kreves at man tenner dem i tankene. Også kan de jo ikke være så aktive i akten selvfølgelig, men de nyter å se sin kjære nyte.

Anonym poster: 1d214c4ff97c2399db5666b8182ccf64

[Gjest Gjest]

det er vanskelig når man blir seksuelt opphisset uten at en får gjennomført samleie.Jeg har selv nylig avsluttet et forhold pga av dette."desverre" er penetrasjon det viktigste....er optimist med tanke på å få like mye følelser for en evt ny person.

[snoopypia]

Godt mulig han gjør seg tl offer for egen situasjon, jeg vet ikke. Uansett har han ikke krefter til å gjøre noe med det.

*19: Akkurat nå vet jeg ikke om det er mulig, men jeg skjønner jo det går seg til, gjør som regel det