Jeg er så barnslig- over 30 år..

[Gjest Mia]

Opplevd mye vanskelig som liten og begynt å bearbeide det. Kvittet meg med en del venner som utnyttet meg masse. Så har kun et par tre fortrolige igjen. Vi treffes sjelden men regelmessig. De som jeg er introverte og vi trives med å ha det slik. Og da er det til gjengjeld stas når vi først treffes og vi oppnår svært god kontakt . Vel og fint det. Men utenom det er det jeg ville drøfte at jeg er så barnslig. Gamle retroleker på nett har jeg lagt min elsk på som jeg husker fra da jeg var liten. Omgir meg med barnslige dikkedarer osv, barnslige vaner dukker mm. Er det bekymringsfullt? Er det pga at jeg alltid fikk høre hjemme "oppfør deg ordentlig "du som er så stor!" Jeg henger iblant på kg ,lever meg inn i tråder og med ett kommer det fram at det er tyveåringer som diskuterer så kommer jeg på snart 35 og føler meg i slekt med dem på en måte.. Jeg arbeider deltid på en fabrikk og er 50% ufør bor i rekkehus alene med en hund. Kjæreste frister meg ikke lenger da jeg har opplevd så mange svik. Er fornøyd som jeg har det. Går aldri på byen verken drikker eller røyker. Heller hjemme se en go film men kan også ha glede av fine tegnefilmer. Masse bra grafikk kan fenge der. Er jeg rar?

[Gjest Maneater]

Jeg er over 40 og fortsatt barnslig.

[Gjest Urr]

Nei du er ikke rar. Det er lov å ta igjen en barndom man aldri hadde..

[AnonymBruker]

Jeg er over 40 og fortsatt barnslig.

Du vokser sikkert fra det.

Anonym poster: d1a6d5985763c9e1c236f9fed02ce7ba

[Capricorn]

Det er forskjell på barnslig og umoden. Jeg er snart 40 og er ekstremt barnslig!

Allikevel vil jeg si jeg er moden nok til å vite når det passer seg å leke og flose rundt

Bare kos deg du

[Brimi]

Du vet hva de sier, man er ikke voksen før man kan være barnslig!

[Cordelia]

Hehe, jeg er og barnslig ganske ofte. Synes man skal ha lov til å glede og fryde seg over ting i hverdagen. Det gjør da sinnet lettere. Jeg vet det har hjulpet, og fremdeles hjelper meg fra å falle ned i dyp depresjon eller angst.

Den store lakmustesten er hvorvidt man klarer å ta modne beslutninger når det kreves. Som andre her; det er forskjell på barnslig og umoden. Så lenge man kan ta ansvar der det kreves ser jeg ikke noe problem med det.

edit,redigert

Endret 4. august 2012 av Cordelia

[Gjest Crow]

Jeg er 30, og jeg håper aldri at jeg slutter å være barnslig. Livet blir så mye gråere hvis en ikke kan få lov å slippe seg løs.

[AnonymBruker]

Jeg er 24 og føler meg også litt barnslig av og til, men helst når ingen ser meg. Har stålkontroll på jobb, økonomi etc. men kan godt sitte å se på my little pony:P Så meg gjennom hele sesong 1 her om dagen

Og noe har nok sammenheng med at jeg mistet barndommen av ulike årsaker. Men så lenge du tar ansvar stedene det trengs å tas ansvar, ser jeg ikke noe problemer med å ellers være barnslig:)

Anonym poster: d64900d1389fc41b66fd83ab5c5c5e7c

[Gjest Candy Pie]

Nå er ikke jeg så "gammel" så ser at jeg ikke kan sammenligne egentlig, men uansett

Jeg er barnslig, og eller umoden til tider. Jeg tror ikke jeg tenker så veldig "voksent" alltid og jeg har aldri hatt lyst til å ha en mann eller unger. Jeg er ikke interessert i menn og gutter generelt, jeg er ikke interessert i å ha venner. Alkohol og røyk har aldri vært spennende, om jeg har hoppet over den fasen, eller om jeg ikke har kommet dit, eller om det bare ikke passer meg, vet jeg ikke. Men har aldri hatt det strengt her hjemme og mamma og pappa drakk en del før de skilte seg osv mulig det også spiller inn.

Uansett, jeg liker fortsatt barnespill. For litt siden spilte jeg mario parti med nevøen min, og jeg hadde det morsomt jeg! Jeg kan leke med hundene mine, og ha det morsomt. Jeg setter godteri like høyt som en liten unge og jeg har aldri, og skal aldri smake kaffe...

Jeg ser fremdeles "jentefilmer" som mean girls, she`s the man osv og jeg lever meg helt inn i filmen.

Jeg "må" ha viljen min, ting må gå min vei, og jeg har aldri hatt noe særlig dårlig forhold til mamma, ser på hun som en veldig god venn faktisk.

Jeg liker ikke "voksenmat" og er utrulig kresen i matveien.

Også kanskje det "verste" jeg elsker mummitrollet ! Det har jeg gjort så lenge jeg kan huske, og kommer alltid til å være ei mummi-fan.

Men, jeg har mine seriøse og litt mer voksne sider også, men jeg tror det er den barnslige delen av meg som kommer oftest fram? Jeg kan fint diskutere nyheter med mamma og bestemor f.eks og jeg er veldig nøye med å hjelpe til hjemme, jeg rydder hver dag og lager middagen, det har jeg gjort i noen år nå. Og jeg har lyst til å flytte for meg selv og få en jobb, kjøpe inn ting til egen leilighet eller enda bedre, småbruk! For jeg har ikke noe i mot å måke dritt, mate dyr eller styre med søppel og andre ting.

Uansett, har nok skrevet unødvendig mye tull her nå, men poenget er at forde om du ser på deg selv som barnslig noen ganger, så har du helt sikkert en mer "voksen" side også. Jeg går ut i fra at alle er sånn til en viss grad?

[DeLorean]

Jeg er også barnslig og sikkert den eneste 32 åringen i Norge som abonnerer på Donald Duck & Co. Den hissige anden uten bukse har fulgt meg siden jeg var 8 år og han gir meg fortsatt stor glede!

Ellers alt med måte. Når man er voksen følger mye ansvar. Jeg prøver så godt jeg kan å kombinere disse. Ikke for fjollete, ikke for seriøs. Dessuten har jeg en stor dose selvironi, det er en god ting.

Slapp av, barnslig er bra!

[Gjest Pheel]

Du skriver du er fornøyd slik som du har det nå, er ikke det det aller viktigste? :-)

Ikke bry deg så mye om hva folk skulle mene om deg. Du har de vennene du har av en grunn, fordi de liker å omgås deg. Og alle har noe de kan bli "dømt for" av andre.

Selv er jeg også veldig barnslig på noen områder. Ting som får meg til å tenke tilbake på da jeg var liten og mimre om barndommen er jeg veldig glad i den dag i dag, fra de koselige Disneyfilmene, godteri som jeg spiste da jeg var liten osv. Går jeg i leketøysbutikker kan jeg finne på å ta på kosedyr og smile, tenke på at denne ville jeg (som dyre- og kosedyrfrelst som ung) villet hatt som yngre.

Tenker ikke at jeg er unormal av den grunn.

[Cordelia]

Jeg er 24 og føler meg også litt barnslig av og til, men helst når ingen ser meg. Har stålkontroll på jobb, økonomi etc. men kan godt sitte å se på my little pony:P Så meg gjennom hele sesong 1 her om dagen

Og noe har nok sammenheng med at jeg mistet barndommen av ulike årsaker. Men så lenge du tar ansvar stedene det trengs å tas ansvar, ser jeg ikke noe problemer med å ellers være barnslig:)

Anonym poster: d64900d1389fc41b66fd83ab5c5c5e7c

Åh My little Pony!

Så glad jeg var(og enda er) i de små ponniene mine

Endret 5. august 2012 av Cordelia

[Gjest Tammie]

Jeg er 24 år og jeg elsker Disney. Jeg har hver eneste film. Jeg ser ellers tegnefilmer. Kjøper prinsesseting. Jeg leser fantasy. Skulle ønske jeg kunne innrede leiligheten som et barneværelse. Jeg barnslig og jeg er litt rar - men jeg jobber, har kjæreste og et normalt liv.

Vi må slutte å definere oss, ikke bedøm deg etter hvordan andre er!