Longgone Skrevet 6. mai 2013 #741 Skrevet 6. mai 2013 Kom tilfeldigvis over dagboken din og har nå sittet i en time og lest den side opp og side ned. Jeg har ikke så mye å si til deg for det du har gått igjennom virker så uforståelig og ubeskrivelig vondt for de som ikke har opplevd det selv men jeg unner ingen å oppleve en slik sorg som du beskriver. Det er godt å se du har funnet glede i valpen din og jeg ville egentlig bare gi deg en god klem 1
FrkRose Skrevet 12. mai 2013 #742 Skrevet 12. mai 2013 Kjente på meg at det var på tide å kikke innom igjen, og jammen var det kommet en oppdatering! Takk for at du fortsetter å dele med oss, Sobril. Jeg har tenkt for mye i det siste på at det kunne ha gått enda verre med lillegutt i magen min den siste tiden også, og det er ikke bra. Skyldfølelsen for at jeg ikke merket at han ikke hadde det bra der inne sliter i meg. Og for alt han måtte gjennom på sykehuset. Tenker for mye på at han lå hos meg i de to vanlige timene etter fødsel, etter å akkurat ha blitt gjenopplivet, og før de løp med ham til intensiven. At han egentlig var utsultet og dårlig. At han bare kunne ha sovnet inn der han lå, uten at jeg hadde merket det. Og så gikk det jo bra likevel! Alle de tingene som kunne ha gått enda bittelitt verre, de gikk jo bra! Det som hjelper, som gir meg perspektivet tilbake, er å lese din og Eirils historie, Sobril. Så takk igjen for at du deler. Klem. (Og beklager at jeg stjeler plass i dagboka di.)
Gjest Sobril Skrevet 17. mai 2013 #743 Skrevet 17. mai 2013 Takk for gode tanker. 17. mai for oss i år har blitt en ikke-ting gitt. Hadde for mange oppløftende tanker om årets nasjonaldag i fjor. Det var ikke slik det skulle bli. Men... når det er sagt ble jeg fridd til i dag og sitter og beundrer en herlig sak på fingere'n
langbein86 Skrevet 17. mai 2013 #745 Skrevet 17. mai 2013 Å det var hyggelig å høre, gratulerer så mye
Gjest Blondie65 Skrevet 17. mai 2013 #746 Skrevet 17. mai 2013 Gratulerer med forlovelsen. Kjekt å få noe annet å tenke på når det er en vanskelig merkedag.
Silfen Skrevet 17. mai 2013 #747 Skrevet 17. mai 2013 Gratulerer. Det er godt å "høre" at dere har kommet styrket ut av denne tragedien. 2
Gjest navnelapp Skrevet 17. mai 2013 #754 Skrevet 17. mai 2013 :D no vart eg glad på dine vegne! Gratulerer.
FrkRose Skrevet 17. mai 2013 #755 Skrevet 17. mai 2013 Gratulerer så mye!! Så fint at dere føler dere trygge på hverandre etter alt som har skjedd. 1
Gjest Doh Skrevet 18. mai 2013 #758 Skrevet 18. mai 2013 Det var veldig hyggelig lesing, Sobril. Gratulerer så mye
Elanore Skrevet 29. mai 2013 #760 Skrevet 29. mai 2013 Har ikke kommet over denne tråden før nå, men har herved lest den fra start til slutt. Utallige tårer har blitt felt, og du har virkelig rørt meg med dine hjerteskjærende skildringer og levende ord. Du skriver så rått og ekte om det som er så sårt og vanskelig, og det beundrer jeg deg for. Særlig det du skrev om å ha fortalt naboen din hva som har skjedd... Det var utrolig tøft gjort av deg, og det sier mye om deg som person. Jeg føler meg virkelig priviligert som har fått lov å få innsikt i litt av sorgen du har måttet gå gjennom, Sobril. Å lese om det som skjedde og tiden etterpå, har virkelig gjort at jeg sitter igjen med utrolig mange inntrykk jeg aldri hadde fått ved å lese om temaet på generell basis. Alle de umiddelbare tankene du har kommet med rundt både oppturer og nedturer har vært gripende å lese om, og det har vært sårt å lese om andre utfodringer som har komplisert sorgprosessen for deg... Når du noen ganger har virket småredd for å dele for mye informasjon, har jeg følt meg beæret over å ha fått lese det du skriver. Du har ikke lagt lokk på alle teoriene du hadde om bakgrunnen for det som skjedde, og det beundrer jeg, for det er slett ikke alle som ville hatt mot til å dele det. Jeg er takknemlig for å ha fått lov til å ta del i noen av tankene dine, og stolt over at du deler disse tingene med oss fremmede mennesker. Alle tanker, refleksjoner og teorier du har hatt rundt det som skjedde, er ting mange sitter inne med etter slike ting som dette... Skyldfølelsen og teoriene du har hatt underveis, er ting det er vanskelig å se for seg for utenforstående før man faktisk får det fortalt direkte, og jeg er svært takknemlig for at du har gjort nettopp dette. For de av oss som skal møte folk som har opplevd det samme som deg, kan det være en god ting å ha hørt om opplevelsene og tankene man kan ende opp med i tiden etter fødsel, og dette er enda en grunn til at jeg synes denne dagboken er så viktig som den er. Dagboken din kan lære andre mye om sorg, og for folk som skal gjennom det samme, kan det være stor trøst i å lese gjennom det du har skrevet. Ønsker deg alt det beste fremover, Sobril, og gratulerer så mye med forlovelsen! Tusen takk for alt du har delt med oss. 12
Fremhevede innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå