Gå til innhold

Har mistet jenta vår - livet etter døden


Gjest Sobril

Anbefalte innlegg

Fortsetter under...

Måtte bare ta en liten tur innom dagboken din, for jeg klarer ikke å få deg ut av tankene mine i dag Sobril.

Jeg håper du får en fin og fredfull jul sammen med de du er gladest i i verden! :nissekyss:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så godt at steinen er på plass. Det betyr mer enn man skulle tro.

Jeg sender dere de varmeste tanker, og håper dere får en god julekveld. Jeg tenker på dere! *klem*

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Gjest Blondie65

God jul, Sobril.

Det er i livskriser man får testet sin tro, og noen ganger mister man den. Jeg ble selv ateist etter en livskrise.

Så mange varmende og trøstende ord har heller ikke jeg, men jeg vil at du skal vite at du fortsatt er i mine tanker, daglig.

:klem:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Håper jula har fart pent med deg og dine så langt. Snart begynner et helt nytt år, hvor alt kan hende av godt og vondt. Vi velger å tro at du har fått din dose med vondt, så nå er det snart din tur. Til hva er det vel ingen som vet eksakt. Godt nytt år snart. Klem.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kjære Sobril, nå er det en stund siden jeg har vært innom dagboken din, jeg har i mitt fravær tenkt ofte på deg og inderlig håpet på at du har hatt det bra.

Jeg ble så lei meg på dine vegner når jeg leste at den nye graviditeten ikke ble noe mer av, det gjør så vondt.

Jeg har spurt meg selv flere ganger hvorfor verden må være så utrolig urettferdig, men svaret det har jeg aldri funnet.

Det jeg der i mot har lært meg er at jeg bare må akseptere det livet har gitt meg på både godt og vondt selv om det har vært harde slag til tider. Selv trodde jeg aldri at jeg skulle få oppleve det å bli mor av flere enn bare en grunn. Nå som jeg har kommet helt i mål med ei lita jente tenker jeg ofte på hvordan livet skulle ha vært med to barn i hus, jeg tenker ofte på engelen vår og er trist fordi de eneste gode minnene jeg har er ul fra uke tolv der vi så en aktiv krabat - jeg rakk aldri å kjenne spark før engelen takket for seg.

Jeg vet det er vondt å føle at man aldri fikk bli kjent, men Ravnen skrev det så fint for noen sider siden og akkurat det har jeg også funnet mye trøst i de par siste årene. Engelen min kjente meg hele livet sitt akkurat som Eiril kjente deg i hele sitt og du kjente Eiril.

Så håper jeg på at 2013 vil bringe med seg gode tider for deg og familien, spark 2012 på dør slik jeg gjorde med 2011.

Klemmer og varme tanker til deg.

  • Liker 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Takk.

Jeg må innrømme at jeg er ganske kjørt nå. Prøver desperat å avlede tankene på andre ting (samliv på KG feks), men det går ikke bare greit.

2012 var Eirils år, og snart er det over. Jeg gruer meg så inni hampen. Spesielt fordi det, for andre, virker som en evighet siden hun forsvant.

Sorgen bærer jeg med meg hver eneste dag. Noen fler lysglimt ser jeg, men når mørket først kommer synker jeg dypere ned enn sist gang. Jeg har blitt en grinebiter, tolker det meste negativt og sier nøyaktig hva jeg mener om alt fordi jeg tenker det er min rett som menneske etter hva jeg har opplevd. Nå som jeg bl.a . trenger ny jobb er jeg redd dette kommer til å bli min undergang. Jeg tør knapt tenke på hva jeg kan finne på å si under et intervju feks.

Jeg begynner å få flere tanker om hva som kunne vært, siden hun i dag skulle vært litt over tre måneder hvis alt gikk som planlagt. Jeg husker storesøster, hennes personlighet og artige utrykk som allerede kom til syne på bilder da hun var to måneder.

Vi kom aldri så langt. Eiril har bare blitt en dagdrøm, og sjansen for å vinne i lotto er LANGT større enn å få henne tilbake. Det er vanskelig å se positivt på fremtiden.

Når dét er sagt skulle jeg kanskje laget en blogg - utover hva jeg skriver her. En minneblogg for jenta mi som kanskje kan stå for evig og alltid. Men jeg vet ikke hvordan jeg best kan gjøre dette. Noen som kan hjelpe meg?

Endret av Sobril
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kan desverre ikke hjelpe deg når det kommer til blogg, men jeg kan si at jeg også var/er veldig flink til å tolke det meste negativt og etter engelen ble født-da har jeg blitt litt for ærlig etter noens (enkelte kolleger) mening. Jeg har blitt mye flinkere å si i fra i enkelte settinger og ikke gå å gnage på trivialiteter.

Skjønner at du gruer deg til Eirils år er over :klem: Som du sier virker det så uendelig lenge siden, slik er det for meg også. Det er som om det skjedde i et annet liv, men på samme tid vil jeg alltid huske de dagene sekund for sekund som om det var i går. Her er også engelen bare en dagdrøm, og vil forbli det.

Beklager om jeg øser av meg Sobril, du må bare si fra om det blir for mye/ nok.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Lille-pus

Rusler stille innom her hos deg, Solbil.

Tatt med en rose. En rose til deg, til mannen, til storesøster og til Eiril :dagens-rose:

Nå har 2012 gått over i historien. 2013 har akkurat begynt.

Så tar vi med oss det som var i 2012; det gode, det vonde, det bittersøte og drømmene som aldri fikk bli noe mer enn drømmer.

Så starter vi på et nytt år. La oss håpe det nye året blir et godt, nytt år.

Med varm, myk klem :klem:

Lille-pus

  • Liker 9
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

[1] Category widget

Gjest Blondie65

Nytt år, blanke ark.

Vel, så er det litt bagasje man tar med seg, som gjør det vanskelig å se mulighetene. Kanskje er utfordringene veldig store eller virker veldig uoverkommelige. Kanskje det viktige da er å sette seg ned med et papirark og prioritere: først skal jeg ... , så kan jeg ... og til slutt skal jeg ... Mens man holder på med oppgave nr 1 parkeres alle andre slik at de er totalt ute av bildet. Slik får for eksempel ikke et fremtidig svangerskap påvirke jobbjakten (i parentes vil jeg bemerke at i 2013 er de fleste arbeidsgivere klar over at kvinner i fertil alder kan bli gravide og er det en skikkelig arbeidsplass så er man vant til og har tiltak klart med gode opplæringsrutiner for å demme opp for ulempene).

Lykke til Sobril, og godt nytt år!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Sobril

Takk, og godt nytt år alle sammen!

Kvelden i går var edruelig og grei. Et par unger her, så det sier seg selv at da blir det ikke veldig mye hæla i taket. Da rakettene ble avfyrt lå jeg i senga sammen med en hund som ikke akkurat var fra seg av begeistring.

Har så smått begynt å rydde bort jula. Treet står nå og kaster glans over verandaen istedenfor, og jeg har dermed ett allergen mindre i hus. Skal bli godt å få puste gjennom nesa igjen.

Pynt og annen juledill forsvinner nok i kveld. Alt skal klargjøres så vårt nye, firbente familiemedlem som flytter inn om fire dager ikke har så mye snadder å gnage på. Vi la sisal i trappa i går også. Så blir det ikke så skummelt for verken oss eller dyra.

Nyttårsforsettene er på plass, på tross av at man helst bare har lyst til å gi f... Ti kilo SKAL bort før våren. Har ikke en dritt å ha på meg, og ikke gidder jeg kjøpe klær heller når jeg ikke har den fasongen jeg er vant til.

Skulle tro at en depresjon eller kjærlighetssorg fikk kiloene til å rase bort på egenhånd, men det ser ikke ut til å fungere slik denne gangen.

Så får man legge seg i selen å finne en jobb. Lettere sagt enn gjort sikkert, for det er ikke flust av ledige stillinger å finne nå på nyåret. Det kommer sikkert(?)

Vel vel. Foreløpig en grei dag hvor jeg klarer å flyte over sorgboblen. Kanskje det varer noen dager denne gangen...

Endret av Sobril
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...