Gå til innhold

Har mistet jenta vår - livet etter døden


Gjest Sobril

Anbefalte innlegg

Fortsetter under...

Hei,

Dette er første gangen jeg er inne på denne tråden. Jeg har ikke lest alle sidene men jeg har lest noe. 
Ingen skulle oppleve hva dere har opplevd. Jeg har dessverre ingen ord som kan hjelpe men jeg tenkte på en artikkel jeg leste for en stund siden som jeg tror (sier "tror" fordi jeg har ikke vært i din situasjon) hadde gitt meg en form for trøst. Jeg vet ikke, jeg tror det.

Å ha barnet med deg, ikke bare emosjonelt i hjertet, men også på andre måter..
Jeg håper ikke dette innlegget er upassende, det er skrevet ut fra ren empati :hjerte:

https://www.sciencenews.org/blog/growth-curve/children’s-cells-live-mothers

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er ikke oppkalling,  men en  her inne har gitt sin samme navn.  Og jeg tenker på dere hver gang jeg hører navnet.  Og det er fint og trist på samme gang.  Vit at dere er i folks tanker.  Hun er ikke glemt. 

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kjære vakre, fine Sobril.

Du er i mine tanker støtt og stadig. Jeg husker alt som hendte så innmari godt. Og jeg har så vondt av deg. 

Mange tror at hvis et barn aldri levde så er det ikke så vondt å miste det barnet. Men sånn er det ikke. Det er vondt. Hjerteskjærende vondt. Livet blir aldri helt det samme igjen, selv om livet går videre. Det er noe som mangler. Nesten som at hjertet har fått et hakk på seg. Det vil aldri slå helt normalt. 

Jeg ønsker deg og dine ei god og fredfull julehøytid, den lille som ikke levde opp vil være der med dere, på sitt vis. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 uker senere...

Sobril :hjerte: 

jeg ser det så levende for meg, den fireåringen i nattkjolen og med stjerner i øynene. Akkurat like levende som jeg ser for meg toåringen min -midt mellom de to jeg har her. Det er så vondt, høytidene gjør det ekstra synlig. Bildene jeg tok av mine to på nyttårsaften, de stod så fint- akkurat nok plass mellom dem til mellomsøsteren som ikke er her. Klumpen i magen vokste og sprengte seg plass. Jeg er dårlig på å ta bilder av dem sammen ellers i året, fordi det er vondt å se den vi mangler i tomrommet rundt dem. Men nå i høytiden og alle selskapene er det"obligatorisk" å ta bilder, så da gjør jeg også det- fordi alle andre gjør det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 1 år senere...

Annonse

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...