Har mistet jenta vår - livet etter døden

[Mirabella76]

Sender deg eit for det positive som har skjedd, og ein for dei vonde tankane du fortsatt har, etter å ha mista veslejenta di.

[Gjest annemor30]

Jeg skjønte atter en gang at jeg har ikke tanker som andre har når jeg leste innlegget ditt Sobril. Jeg syns det er natulig og ha vesle jenta synlig for alle sammen,en skal føde på fødestue,rett på barsel og så skal babyen dere ha ventet på gjemmes under ei dyne? *sjokkert* Døden er det enste sikre her i livet,vi skal alle dø,vi må lære oss til at dette ikke er så skremmende! Vi må alle sammen igjennom dette på godt og vondt. Døde babyer er like vakre som levende.

Husker forresten jeg reagerte på fødselsattesten til min 17 åring*nn fødte idag en lys levende gutt* MAKAN!

[Muscae]

Jeg er helt enig med artikkelen din, Sobril. Jeg forstår, til en viss grad, at man ønsker å skåne nybakte mødre for synet av en død baby, da det er så langt fra det de ønsker å se, men jeg mener også at det bør være en del av barselavdelingens "syn og inntrykk" så lenge man faktisk er nødt til å føde der, og ligge der, etter å ha født et dødfødt barn. Dette burde også opplyses bedre om før man kommer til å føde, eller i alle fall på oppslag på avdelingen, om at det er enkelte som mister sine barn før eller under fødsel, og at disse barna også er gjenstand for foreldrenes stolthet og glede (og selvsagt sorg), og ikke gjemmes bort.

Jeg hadde selv et veldig anstrengt forhold til å se døde mennesker, tidligere. Og dersom noen hadde poengtert at "her kommer et dødt barn, men det skal dere slippe å se" som de gjør når de triller/bærer Eiril forbi, dekket av et teppe, tror jeg flere reagerer enn om de bare hadde trillet henne eller båret henne i armene inn til dere, som hun var.

Men jeg forstår også at enkelte ikke ønsker å se et dødt barn, helt uforberedt, dersom de forstår at barnet ikke lever. Det er noe (jeg antar) både du og jeg ikke ønsker å få mot seg, helt uforberedt. Selvsagt har du fått det mot deg helt uforberedt, og det er noe du har vært nødt til å takle, men andre mennesker, som nettopp har født et levende barn, eller nettopp har fått et barn, søsken, barnebarn, tantebarn, onkelbarn, søskenbarn eller lignende, ønsker ikke å gjøres kjent med dette vonde. Spesielt for barna tror jeg dette blir vanskelig å takle.

For å underbygge dette ønsker jeg å dele en situasjon fra da jeg selv var barn (5-6 år). En av mine naboer døde av krybbedød. Dette var en nabo vi brukte å være mye sammen med, og jeg hadde selv en bror som var omtrent i samme alder. Samtidig hadde jeg hørt av noen (voksensnakk i nærheten av barneører) at krybbedød ikke var aktuelt etter tre år...) Jeg sov dårlig, våknet ofte (dette var uten at mine foreldre visste om det - jeg sov også med begravelsesheftet til nabobarnet under hodeputen, og koste/susset bildet før jeg sovnet, frem til foreldrene mine skiftet på sengen, og det var borte. Jeg husker tomhetsfølelsen da - at noe var borte, og at nabobarnet var borte for meg...) og brukte mye nattetid på å sjekke at lillebror pustet, før jeg kunne puste ut når han fylte tre år. Nå vet jeg selvsagt at det er ulike risikofaktorer for krybbedød, og at det faktisk kan forekomme helt frem til ti år.

Men aldri i verden om jeg ville gitt et fremtidig storesøsken den byrden! Uansett om det er på barsel, der man bør være forberedt på hva som helst. Etter tolv uker skal det liksom være "sikkert". Og jeg ville ikke latt et barn bli klar over at det ikke alltid går bra selv om barnet er fullgått. Da ville jeg heller la barnet ta sorgen det er der og da. Jeg har også minner om at barnet i magen til mamma ikke lever. Dette kombinert med nabojenta som døde, gav ekstremt inntrykk på meg som lite barn, og jeg ville ikke la andre barn oppleve den samme frykten.

*som barn har jeg klare minner om at pappa forteller at babyen i magen ikke lever* Jeg fikk en lillebror under ett år etterpå. *mens lillebror er liten får jeg beskjed om at nabobarnet (min lillebror sin "beste venn") ikke lever lenger. Det gjorde meg veldig redd for døden, og veldig redd for å miste de småbarna jeg var glad i*

Jeg mener fortsatt at døden skal være et naturlig tema blant voksne mennesker, og til dels skal man trekke barna inn i det som skjer, slik som du har -naturligvis - gjort m ed storesøsken. Men om det blir for naturligså tror jeg det skaper mange bekymrede barn rundt om. Da må man i alle fall ha åpenhet, og gjøre så ikke barna rundt blir unødig bekymret...

[Gjest Sobril]

Jeg har bestemt meg for å slippe bomben. Man har uansett ingen garantier for hva som skjer her i livet - såpass har jeg lært. Samt at hemmeligholdelse gir mer skrivestopp, og når ikke jeg skriver stagnerer jeg i forhold til sorgprosessen.

Vel... Jeg har visst en bolle i ovnen igjen. Er ikke langt på vei, men var på ultralyd i dag og så foster- og plommesekk. Så får vi se. Denne graviditeten blir veldig med forbehold - sannsynligvis helt til jeg har en sprell levende unge i armene.

At det blir mye nervøsitet denne gangen er nærmest garantert, så da blir det nok rimelig hysteriske tendenser her fremover

Og graviditeten min eksisterer forresten bare på internett og ikke i det virkelige liv enda, så dere som kjenner meg må pent holde det for dere selv en god stund

Er tydeligvis lettsmelt denne dama i det minste

Endret 29. november 2012 av Sobril

[Edie]

ååå, sitter med tårene i øynene jeg nå!

Jeg skal krysse alt jeg har av fingre og tær for at alt skal gå bra denne gangen. Trebarnsmor, Sobril, tenk på det! Og Eiril hadde likt å få småsøsken, og hun ønsker dere bare alt godt! Og det gjør jammen alle vi som leser her inne også.

[Gjest loren]

Lykke til

[Gjest Dorey]

Gratulerer så masse, kjære Sobril! Jeg ønsker av hele mitt hjerte at det vil gå godt denne gangen

[Gjest Wolfmoon]

Gratulerer så mye! Krysser fingre og tær

[Surriball]

Gratulerer!

[Gjest Sobril]

Tusen takk for lykkeønskninger

Blir spesielt dette. Er fint og trist på samme gang.

Eiril er fremdeles den første jeg tenker på når jeg våkner og den siste jeg tenker på før jeg legger meg. Tankene kverner hver eneste dag rundt dagene hun døde. Jeg tar meg til og med i å se henne for meg inni magen. Visualiserer at hjertet hennes stopper osv osv.

"Tenk om/hvis om/dersom". Det går på en måte aldri helt opp for meg at dette faktisk har skjedd. Det er slik man hører om og slikt som skjer med andre.

Jeg ramler fortsatt sammen i butikken eller hvor det måtte være. Små ting kan plutselig trigge den store sorgen.

Alt er usikkert enda, men faktum er at jeg er gravid og at jeg (tydeligvis) blir lett gravid på tross av alderen. Denne gangen skal jeg PRØVE og glede meg litt mer, selv om jeg egentlig har all mulig grunn til å være negativ sånn sett. Jeg torde knapt å kjøpe et plagg sist, på tross av at svangerskapet nesten var fullendt.

Denne gangen prøver jeg med positive tanker samt en god porsjon blodfortynnende, så må vi satse på at alt går bra

Har sluttet med sukker forresten. Totalt godtestopp. Jeg går opp to kilo med det samme testen viser to blå. Så nå må jeg bare passe meg. Gikk opp 30 kilo med Eiril og er rundt 9 kilo fra fjorårets startvekt. Har INGEN ambisjoner om å gå opp 30 til Sjekker innholdsfortegnelse på alt jeg putter i meg, og har en regel om at det skal inneholde mer protein en karbo. Tror det er en grei regel for meg å følge. Merker allerede at jeg ikke har søtsug lenger.

[Gjest navnelapp]

Det var du, ja. Eg tenkte meg det! Gratulerer, og alle fingrar kryssa frå mi side! <3

[Silfen]

Gratulerer så mye. Jeg håper du blir godt fulgt opp i svangerskapet og at de legger til rette for dine behov.

[Gjest annemor30]

åååhhh, kjære dere:-) Så utrolig koselig!! Jeg gleder meg så til å følge deg igjennom enda et svangerskap

[PantheraUnica]

Å, så koselig! Fulgt tråden din en stund og håper alt går bra denne gangen!! DET må det gjøre! <3

[Marsipan]

Jeg har bestemt meg for å slippe bomben.

Jeg VISSTE det, da jeg leste denne kommentaren:

Har imidlertid skjedd mye i det siste. Ting som gjør at jeg er litt "satt ut av spill" i dette tankekaoset (ingenting negativt altså).

Jeg er så glad for din og deres skyld!! Og ønsker deg og lille i magen alt godt og lykke til på reisen.

[Gjest Purple Haze]

Gratulerer, Sobril! Verdens beste nyhet akkurat nå. Sorgen og gleden, de vandrer ihope, heter det, og det er ofte sant.

Og med all den ekstra oppfølgingen du får nå, kommer dette til å gå bra. Det er ingen jeg unner dette mer enn deg

[Leanne]

Gratulerer så mye!!! For en utrolig koselig nyhet!

Endret 29. november 2012 av Leanne

[Japp]

Gratulerer så mye Sobril

Jeg fikk litt følelsen av dette når du skrev forrige innlegg Jeg håper du får veldig god oppfølging denne gangen

[Gjest Magdalene]

Gratulerer så masse kjære deg!

Håper du får tett oppfølging, slik at du kan føle deg trygg.

[Gjest Gaby]

En snikleser melder seg, gratulerer! Ønsker dere all den hell og lykke som fins framover!