Har mistet jenta vår - livet etter døden

[Gjest Sobril]

Oppretter en tråd her istedenfor og har slettet den gamle som lå under graviditet. Gode ord varmer kjenner jeg, og hvor får man vel bedre støtte enn her.

Vår etterlengtede lille jente som skulle komme til verden om 7 uker døde i magen min i går. Ingen vet hvorfor, for alt virket tilsynelatende bra.

Nå ligger jeg på sykehuset med mitt elskede lille barn i magen og venter på at medikamentene skal kicke inn slik at vi kan få startet fødselen og sett vesla for første og siste gang.

Jeg savner henne så ufattelig. Hun som var så livlig inni der har plutselig blitt helt stille. Det er vondt å vite at jeg har et dødt barn i magen som vi aldri skal se vokse opp.

Håper det gjør oss sterke og ikke river oss til grunne underveis. Og jeg som hadde så dårlig samvittighet fordi jeg følte meg så likegyldig denne gangen. Graviditetsplagene overskygget liksom det meste.

Hvis du kan høre meg, lille: mamma og pappa elsker deg og du vil alltid ha en plass i våre hjerter. Alltid...

Endret 4. august 2012 av Sobril

[VanDeKamp]

[Wesla]

Stor store klemmer til deg!

[Aldrisur]

Så fryktelig trist og leit Sobril.

Sender deg varme tanker i kveld.

[sullå]

Ufattelig trist, jeg har ingen ord...

[Capricorn]

Tårene renner her. Dette var trist lesning.

En god klem til dere

[Kråkesaks]

[juliano]

Klem til deg.

Dette var veldig trist å høre.

[Gjest Reza08]

Har opplevd akkurat det samme som deg, på nært hold. Noen som sto meg nær mistet sin elskede datter, i februar i fjor. Hun var bare få uker fra å bli født, hun var velutviklet, ingenting så galt ut. Så plutselig skjedde det. Det gikk galt. Jeg hadde gledet meg til å tilbringe litt tid med denne babyen, men fikk altså ikke det.

Følelsen var uvirkelig, sår og trist, men kanksje for mora som hadde gått rundt med denne i 8-9 måneder, var det ekstra trist. Og selvsagt for faren, og eldste dattera.

Begravelsen var veldig gripende, og trist. Uvirkelig å se den lille kista stå der.

Ytrer min største sympati med deg.

[HedvigR]

Ingen ord kan være særlig til trøst, men jeg føler virkelig med deg og sender en stor klem.

Dårlig samvittighet er det ingen grunn til kjære deg. Du har ikke gjort noe galt.

[Silfen]

Det er så ufattelig trist dette her. Jeg håper ting går så greit som det kan gjøre under fødselen. Har den lille fått et navn? Jeg er sikker på at hun er helt nydelig og det er så leit at dere får så altfor lite tid sammen med henne.

[Gjest Urr]

Du er tøff som er så åpen om noe så vanskelig som dette.

[Gjest Vampen]

Kjære Sobril, jeg har tenkt på dere siden i går. Og på den lille jenta, som kommer til verden, men ikke til livet..

Det savnet du kjenner, det kommer nok til å være der en stund. Det er tøft være mamma til en "engel", for armene er så tomme. All den mammakjærligheten du har i hjertet, den som har vært der hele tiden, også når plagene har vært ille, de blir ikke borte. Den kjærligheten er sterkere enn det meste, også døden. Det jeg kan si, er at selv om tapet føles overveldende nå, så blir det på et eller annet tidspunkt lettere å bære. Ta tiden til hjelp, og tillat deg å føle på hele spekteret av følelser. Sorg, sinne, gode stunder, kjærlighet, savn og alt det andre som trenger seg på. Man har lov til både å være sterk, og liten og sårbar, i en slik situasjon. For meg hjalp det å tenke at alle de vonde følelsene var et bevis på den kjærligheten som var der. For hvordan kan det gjøre vondt, om det ikke var for at man elsket den lille?

Jeg tror heller ikke de blir helt borte, disse små. Hun forlot dere altfor tidlig, men en del av henne lever videre. I hjertene til mammaen og pappaen hennes, og alle andre som gledet seg til å bli kjent med henne. Der er hun trygg.

Tiden dere får med henne er altfor kort. Bruk den. Samle minner, se på henne, hold henne, ta bilder og gjør det som føles riktig for dere. Min lille fikk med seg den ene halvdelen av et hjertekjede. Jeg har den andre. Slike små ting og minner kan være gode å ha senere. Det hjelper å vite at man fikk gjøre noe fint.

Små føtter setter dype spor..

Jeg tenker på dere, og et lys brenner for jenta deres.

[Millimani]

Så ufattelig trist!! Du får en stooor klem og min dypeste medfølelse

[Gjest Sobril]

Tøff og tøff. Det er vel helst behovet for sympati og trøst og Det å skrive fra seg. Vi snakker selvsagt mye sammen, mannen og jeg, men vi ligger nå her og venter og venter. Er ikke sikkert det skjer noe før til uka. Foreløpig er det ikke tegn til at det skjer noe som helst.

[Silfen]

Det kan gå fort når det først begynner, Sobril, håper du ikke må vente så lenge.

[Stueloff]

Varme klemmer Vet ikke hva jeg kan si, men du er i tankene mine ikveld.

[Gjest Sobril]

Teite tanker som hvorfor man produserer så mye tårer dukker opp. Hvordan det kan renne i en hel evighet uten å ta slutt. Hvorfor det er korrelasjon mellom væske fra øynene og et knust hjerte.

Jeg likte dette med halssmykket, Vampen. Får se om ikke vi gjør noe liknende. Er rart dette - når man endelig treffer noen og endelig føler at "er det SLIK det skal være å leve med noen - og ha det bra?"

Man kan ikke få i pose og sekk tydeligvis, og jeg føler meg bitter og har en uendelig bunnløs sorg.

[Gjest Urr]

Alle tårene kommer fordi det er en bunnløs smerte i kroppen. Iallfall slik jeg opplever det.

[pinar]

Har ikke noe spesielt å si. Men gir deg en klem hvertfall.