Hvorfor er det så vanskelig å bare skjønne at jeg HATER morgener?

[Raven Emerald]

Det er mulig jeg er litt farget av å ha bodd sammen med ei med kronisk morratryne og tilsvarende oppførsel. Det skulle ikke mye til før det smalt der. Da var det ikke snakk om å endevende kjøkkenet for å finne noe, enda det var det hun fortalte til venner og familie. Det var snakk om at det kanskje lå på feil plass i samme skuff. Dersom jeg gikk normalt, trampet jeg selvsagt rundt som en elefant i hennes øyne. Hennes negative oppførsel trakk meg også ned, og jeg ble grinete og irritabel selv om morgenen. Kanskje til og med utover dagen også, med tanke på hvilken oppførsel hun faktisk slapp unna med fordi hun var såkalt morragretten. Jeg begynte å gå turer om morgenen for å holde meg unna, men da var selvsagt DET feil også. Jeg kunne jo vente til hun var klar. Og ja, etterhvert er det ikke lett å holde seg saklig, og det er veldig lett å ty til kommentarer angående morgenfuglen. Enda man til å begynne med respekterte det.

Jeg kjenner igjen disse situasjonene veldig godt. Det er to mennesker og to historier. Hun hadde sin om hvor hensynsløs og grusom jeg var om morgenen, og jeg hadde min der jeg måtte liste meg rundt for å ikke irritere. Så hvorfor i all verden er det jeg som skulle endre meg og gå enda mer på nåler i forhold til henne? Trives dere med å gjøre verden sur for alle andre? Trekke andre mennesker ned på deres nivå?

Jeg gjør ikke verden sur for noen som helst, ved å sette på kaffen min i stillhet, lage mat til lille-knøttet, stille og rolig gjøre det jeg skal. Jeg svarer på eventuelle spørsmål, eller ber om å få ta det senere (underforstått; hodet mitt takler ikke spørsmål som krever mer utfyllende svar enn ja eller nei). Men, om jeg har lett etter osteskjæreren en stund, på stedene den normalt sett ligger, og fortsatt ikke finner den, ja, så kan jeg godt komme med en liten tirade. Normalt klarer jeg å bite i meg sånt, men om jeg har vært borti 3-4 lignende "opplevelser" samme morgen, da blir jeg sur. Jeg biter i meg noen utbrudd iblant, fordi jeg vet det ikke fører noe godt med seg.

Men om jeg tusler rundt, og gjør mine ting i stillhet, forbeholder jeg meg retten til å eksplodere om noen pirker borti meg ved å kalle meg sur, fortelle meg at jeg "må smile litt" (som om det skulle være opp til dem?), og ellers kalle meg "morsomme" ting som spiller på min manglende morgen-entusiasme. De gjør det for å få meg sur, så da fortjener de slett ikke respekt nok til at jeg biter i meg så mye som en bokstav. De forsurer min dag, helt bevisst, så da får de den samme behandlingen fra meg.

Det du beskriver, er fullstendig uakseptabelt. Det virker heller ikke å være samme situasjon, siden mannen til TS kun bedriver denneslags "morsomheter" når de har besøk av herr og fru Morgenfugl.

[Raven Emerald]

Ja, men du har selv ansvar for å sørge for at du får være i fred.

Så om min samboer krysser grensene for hva (han vet) jeg finner akseptabelt, eksploderer jeg. Og får forhåpentligvis være i fred neste morgen. =)

Da har jeg vel strengt tatt tatt ansvar, da..? =P

[AnonymBruker]

Så om min samboer krysser grensene for hva (han vet) jeg finner akseptabelt, eksploderer jeg. Og får forhåpentligvis være i fred neste morgen. =)

Da har jeg vel strengt tatt tatt ansvar, da..? =P

Og konsekvensen til slutt er ofte at samboeren dropper hele forholdet...

Årsak og konsekvens er ikke alltid så enkelt. Og konsekvensen av en morgensur kjæreste som ekspolderer for småting er som regel havarerte forhold på sikt.

Anonym poster: 49d9e8da93410c1de2151c9a1c609bcf

[Raven Emerald]

Og konsekvensen til slutt er ofte at samboeren dropper hele forholdet...

Årsak og konsekvens er ikke alltid så enkelt. Og konsekvensen av en morgensur kjæreste som ekspolderer for småting er som regel havarerte forhold på sikt.

Anonym poster: 49d9e8da93410c1de2151c9a1c609bcf

Har du fått med deg at det opptil flere ganger blir påpekt at det i utgangspunktet ikke var snakk om å være sur, men å ha behov for større albuerom om morgenen enn man har resten av dagen? Så ja, om jeg tusler rundt og ordner med mitt, og samboer gjør det han kan for å få meg sur. For så å dumpe meg fordi han fikk det til? Da tror jeg faktisk det ville vært jeg som gikk glipp av minst.

[AnonymBruker]

Og konsekvensen til slutt er ofte at samboeren dropper hele forholdet...

Årsak og konsekvens er ikke alltid så enkelt. Og konsekvensen av en morgensur kjæreste som ekspolderer for småting er som regel havarerte forhold på sikt.

Anonym poster: 49d9e8da93410c1de2151c9a1c609bcf

Hadde det vært sånn at jeg våknet klar til å gå til krig mot alle og en hver som pustet hørbart så hadde jeg skjønt hva poenget med innleggene dine var. Men nå har det seg faktisk slik at det ikke er slik som du ser for deg, så disse innleggene er faktisk helt bak mål

Har du fått med deg at det opptil flere ganger blir påpekt at det i utgangspunktet ikke var snakk om å være sur, men å ha behov for større albuerom om morgenen enn man har resten av dagen? Så ja, om jeg tusler rundt og ordner med mitt, og samboer gjør det han kan for å få meg sur. For så å dumpe meg fordi han fikk det til? Da tror jeg faktisk det ville vært jeg som gikk glipp av minst.

Og atter en gang må jeg si "ja, det hun sa!"

For at jeg skal bli sur eller fly i flint om morgenen så må det mer til enn at jeg har stått opp. Da er det noen som har mast om at jeg er sur, eller prøvd å få meg opp i femte gir når jeg såvidt var begynt å rulle i første.

Ting skjer av en grunn, i hvert fall for min del

TS

Anonym poster: aa614f82c3c9dacaa54c3a18381aabb4

[Majott]

Nå er det nå engang slik at vi har ulike rytmer, men samfunnet er lagt opp til de med tidlige rytmer, heia protestantismen!

Hun er jo ikke SUR. Hun blir sur av folk som plager henne. Er det helt kurant? Seff. Grinebiterne her i tråden er vel iallfall ikke TS.

Enig i denne.

Er du ikke helt i humør på morran, så trøst deg med at det blir bedre etter etpar timer.

[Raven Emerald]

Enig i denne.

Er du ikke helt i humør på morran, så trøst deg med at det blir bedre etter etpar timer.

Så sant man ikke ble utsatt for noen lusne morgenfugler, som har jobbet ræva av seg i morgentimene med å lekse opp med alle kjente og ukjente variasjoner over temaet "smil litt, da, sura!". Isåfall kan man regne med at humørstigningen tar noe lengre tid. =P

[AnonymBruker]

Enig i denne.

Er du ikke helt i humør på morran, så trøst deg med at det blir bedre etter etpar timer.

Det er nettop det det gjør. Og såpass tålmodighet bør faktisk en voksen mann ha uten å få sterkt behov for å vise at det er jeg som ikke er akkurat som de 3 andre rundt meg. Ærlig talt, jeg plager jo ingen.

Anonym poster: aa614f82c3c9dacaa54c3a18381aabb4

[Gjest Bandit]

Velger å tro du generaliserer veldig her. Høres ut som du har vært skikkelig uheldig med tidligere samboer! For de aller aller fleste tror jeg nok det er så enkelt som å få litt tid for seg selv om morgenen. Jeg er morgenstille selv, men ville nok fort klikket i vinkel om jeg ble utsatt for oppførsel som den du beskriver

Selvsagt generaliserer jeg. Og jeg tar denne debatten med en god del humor også. Bare for at DET skal bli sagt. Noe av det mest irrasjonelle jeg har opplevd har vært møter med morgengretne mennesker. Og da inkluderer jeg PMS også. ALT blir tolket i verste mening. Man kan ikke vinne med slike.

[Gjest Bandit]

Enig i denne.

Er du ikke helt i humør på morran, så trøst deg med at det blir bedre etter etpar timer.

Og inntil da kan du banne på at du har ødelagt humøret til alle andre også....

[Gjest Bandit]

Har man et surt tryne rundt seg hele morgenen er det da ikke merkelig at man reagerer på dette? Man vil da ikke bli dratt ned på samme nivå selv?

[Gjest Snuppeluppsen]

Hater morgener selv, og det verste jeg hører er: goood morgen *smiiil*. Hater det virkelig. Vil helst ikke bli snakket til før jeg har vært våken i minst en time.

[Anglofil]

Har man et surt tryne rundt seg hele morgenen er det da ikke merkelig at man reagerer på dette? Man vil da ikke bli dratt ned på samme nivå selv?

Man trenger ikke å ha et "surt tryne" bare fordi man ikke liker morgener. Det er jo også litt av poenget: la oss være i fred, og ingen blir dratt ned til noe om helst nivå. Jeg, og oss andre, som ikke er happy schnappy om morgenen blir glade - og dere forblir glade, nettopp fordi man la hverandre være i fred.

Selv har jeg aldri et problem på jobb, men jeg liker stillhet og ro i mint 20 min etter at jeg har stått opp. Jeg har ikke behov for å snakke da, jeg vil ha stillhet. Fatter ikke at det er så forferdelig.

Mvh Yvonne

Endret 2. august 2012 av Yvonne

[Gjest Bandit]

Man trenger ikke å ha et "surt tryne" bare fordi man ikke liker morgener. Det er jo også litt av poenget: la oss være i fred, og ingen blir dratt ned til noe om helst nivå. Jeg, og oss andre, som ikke er happy schnappy om morgenen blir glade - og dere forblir glade, nettopp fordi man la hverandre være i fred.

Selv har jeg aldri et problem på jobb, men jeg liker stillhet og ro i mint 20 min etter at jeg har stått opp. Jeg har ikke behov for å snakke da, jeg vil ha stillhet. Fatter ikke at det er så forferdelig.

Mvh Yvonne

Det er jo ikke forferdelig om du faktisk er en av de veldig få som faktisk klarer å skjule at du er grinete. Poenget er at det faktisk er veldig mange som er morragretne som ser ut som de vil sparke ned veggen, og da er det lett å bli påvirket av den mugne stemningen. Er det så vanskelig å forstå?

[Gjest Minde09]

Det er jo ikke forferdelig om du faktisk er en av de veldig få som faktisk klarer å skjule at du er grinete. Poenget er at det faktisk er veldig mange som er morragretne som ser ut som de vil sparke ned veggen, og da er det lett å bli påvirket av den mugne stemningen. Er det så vanskelig å forstå?

Det er greit å være morgengretten så lenge man ser blid ut?

[visemor]

Her i huset er vi fire B - mennesker og en B - hund . Ingen er sure (16 åringen kan vel kalles sur av og til), men vi er stille - helt musestille. Både jeg og sambo forsøker å komme oss opp tidlig (rundt 9) selv om vi har fri, men vi har sjelden en vettug samtale før det har gått minst en time, det går i: kan du koke kaffe? gidder du sette på ei kanne til? Vi leser avisa eller løser kryssord i total tystnad.

Det er en selvfølge at ostehøvelen er på kjøkkenet, at kaffekolben er på benken ( og ikke i garasjen, der den innimellom befinner seg), og at andre nødvendigheter befinner seg der de skal være.

Siden vi er sånn alle sammen er det ikke noe problem, men det hender jo at vi har gjester, eller er på hyttetur med venner. Alle vet at vi ikke er sure, bare tungstarta - eller som gummeungen sier - gumme virker ikke så tidlig

Stillhet er et must om morgenen, jeg har aldri opplevd at noen har hatt det morsomt på min bekosting pga det, men om noen som kjenner meg godt (som ts samboer som kjenner henne) hadde brukt det for å være morsom - da hadde jeg blitt sur, drittsur faktisk!!!!!

Endret 2. august 2012 av visemor

[Raven Emerald]

Det er greit å være morgengretten så lenge man ser blid ut?

Godt å vite at jeg har lov å ha en morgen-personlig-sfære på ca. 10 mil, siden jeg ikke har et utpreget "morra-tryne".

Derimot får jeg ekstra vondt av dem som har et morra-tryne som skulle tilsi at de har ti a-bomber på innerlomma, men som bare trenger stillhet frem til kaffekopp nummer to er inntatt. For gud forby at partneren deres skulle vise dem respekt nok til å la dem være i fred. Man er nemlig fritt vilt om man synes morgener er oppskrytt og helst burde avvikles som "utdatert".

[Anglofil]

Det er jo ikke forferdelig om du faktisk er en av de veldig få som faktisk klarer å skjule at du er grinete. Poenget er at det faktisk er veldig mange som er morragretne som ser ut som de vil sparke ned veggen, og da er det lett å bli påvirket av den mugne stemningen. Er det så vanskelig å forstå?

Det som er vanskelig å forstå er at man overdriver dette noe så inn i hampen. Jeg er faktisk blid jeg, om morgenen, hvis folk lar meg være i fred. Jeg er verken grinete eller sur. Men jeg vil ikke bli snakket til allikevel.

Og hvis det er et problem at folk er morgengretne så kan man vel bare holde seg unna. Er det så vanskelig å forstå? Holder du deg unna vil du heller ikke bli påvirket. Verre er det ikke. Og nei, det er faktisk ikke greit, uansett hvor blid jeg er, hvis mannen hadde kommet opp i fjeset mitt og sagt "neimen, så sur du er!". Vel, jeg blir faktisk sur hvis noen beskylder meg for å være noe jeg i utgangspunktet ikke er.

Mvh Yvonne

Endret 2. august 2012 av Yvonne

[Raven Emerald]

Her i huset er vi fire B - mennesker og en B - hund . Ingen er sure (16 åringen kan vel kalles sur av og til), men vi er stille - helt musestille. Både jeg og sambo forsøker å komme oss opp tidlig (rundt 9) selv om vi har fri, men vi har sjelden en vettug samtale før det har gått minst en time, det går i: kan du koke kaffe? gidder du sette på ei kanne til? Vi leser avisa eller løser kryssord i total tystnad.

Det er en selvfølge at ostehøvelen er på kjøkkenet, at kaffekolben er på benken ( og ikke i garasjen, der den innimellom befinner seg), og at andre nødvendigheter befinner seg der de skal være.

Siden vi er sånn alle sammen er det ikke noe problem, men det hender jo at vi har gjester, eller er på hyttetur med venner. Alle vet at vi ikke er sure, bare tungstarta - eller som gummeungen sier - gumme virker ikke så tidlig

Stillhet er et must om morgenen, jeg har aldri opplevd at noen har hatt det morsomt på min bekosting pga det, men om noen som kjenner meg godt (som ts samboer som kjenner henne) hadde brukt det for å være morsom - da hadde jeg blitt sur, drittsur faktisk!!!!!

Det høres så koselig ut! ^^

Stille morgener, og rolig start. <3

[Mynona]

Jeg er en av disse som bruker en time og to på å få kroppen i gang på morgenen. Jeg kan stå opp f.eks. klokken 7, og våkner da sånn rundt 9.

Jeg har barn.

Det beste man gjør når man trenger ro om morgenen, er å forberede mest mulig kvelden i forveien. Niste og frokost kan smøres om kvelden, og holder seg fint i kjøleskapet til morgenen etter. Klær kan legges frem, sekker pakkes, o.s.v. Dermed får man en relativt rolig start, selv om man har barn.

Forøvrig:

Det største problemet er utrolig nok ikke at man må gjøre ting, men at dem rundt en ikke respekterer at man trenger den tiden på å få hodet tilbake på skuldrene, ved å terge og egle. Om samboer ikke legger ting tilbake på sin faste plass etter å ha brukt dem, blir jeg grinete. At ungen må ha ny bleie, frokost, og klær på, gjør meg ikke grinete. Så sant jeg slipper å lete etter bleiepakken fordi den ikke er der den skal være.

Og jeg skjønner ikke at det skal være greit å terge noen fordi de fungerer dårligere en gitt tid av døgnet. Kan man ikke holde seg til å snakke om det som trengs å snakke om, for eksempel "jeg kommer sent hjem i dag", eller "skal jeg handle noe etter jobb?", eller "kan du hente ungene i dag, jeg har noen ærender", eller..? Ikke "få se et smiiiiiiiiiiil!", "kom igjen, ikke vær så suuuuuuuuuur!", o.l.

Jeg har ingen verdens ting i mot at andre er kvitrete og glade om morgenene, så lenge det er greit at mine kvitter og utenpå-glede drøyer litt med oppvisningen sin. Jeg er ikke sur om morgenene, men jeg er lett-antennelig. De rundt meg vet det. Og om de med viten og vilje fyrer av lunta, får de tåle eksplosjonen. Om de "trår feil", biter jeg det heller i meg. Men den anstrengelsen gidder jeg ikke å gjøre for noen som med overlegg går inn for å ødelegge dagen min. For ja, det er nemlig det de gjør. Og de som kjenner meg, vet det. I sånne tilfeller er jeg langsint.

Min tanke også. Hadde jeg vært en type som var sur og gretten om morgenen hadde dette vært den type humor som fikk meg ut av det. Selvironi og det å ikke ta seg selv så høytidelig er gode egenaskaper.

Også enig i andre svar her, det er DU som bør gjøre en innsats for å begrense hvor mye du lar det grinete humøret ditt påvirke andre. Ikke kreve at HAN skal legge til rette for deg.

Anonym poster: 1e5a33705a249b0ca139cbfe3da96184

Jeg er morgengretten, vil være i fred på morgenen. Ikke prate mer enn høyst nødvendig osv. Og jeg har selvironi så det holder. Jeg tuller masse med vennene mine om det - men ikke om morgenen.

Jeg var forferdelig morgengretten da jeg var yngre. Så lærte jeg meg at om jeg ikke kunne gå ut av soverommet og møte folk med en sivilisert tone, var jeg ikke klar for å gå ut.

Det er nettopp det som er problemet for B-mennesker. Vi er ikke klare til å gå ut av soverommet. Men det har seg sånn at jeg skal være på jobb i 8-tiden, ikke i 12.30-tiden som hadde passet meg bedre.

Edit: Forresten; nå etter kl 22 går jeg å kvitrer. Småsynger, nynner og rydder og føler meg überopplagt. Men jeg skjønner at noen kanskje er trøtte og slitne nå, og ikke vil plages rett før de skal legge seg.

Endret 2. august 2012 av Mynona-83