Stakkars Frank som ble voldtektsmann.

[AnonymBruker]

Som 15 – 16åring var jeg av den typen noen kanskje vil regne som «løs», for å beskrive det bedre så kan man si at jeg var i den fasen at jeg oppdaget meg selv, min egen kropp og ikke minst sex. Jeg lå ikke rundt med alle jeg møtte, men jeg hadde et par-tre partnere i løpet av et halvt år. Jeg var generelt veldig glad i å snakke med mennesker på diverse nettsider, og begynte etter hvert å møte dem, noe som gikk veldig bra, helt til jeg møtte Frank.

Frank virket som en veldig snill og grei mann, jeg likte han svært godt over internett, og ville gjerne møte han. Frank var mer enn ti år eldre enn meg, noe som pirret min nysgjerrighet, så den dagen vi avtalte å møtes kriblet det i magen min. Jeg hoppet nedover til møtestedet, og plasket rundt i sølepytter og snø hauger, fordi jeg var på mange måter fremdeles bare et barn. Det skulle snart straffe seg.

Jeg fant Frank i en bil på parkeringsplassen, og etter å ha forsikret meg om at det var rett person satte jeg meg inn. Vi skulle jo bare sitte der og prate litt. Han viste seg å være veldig annerledes enn det jeg hadde trodd, og så ikke helt ut som de bildene han hadde sendt meg. Plutselig begynner han å kjøre, «hvor skal vi?» spurte jeg forsiktig «bare kjøre en tur,» svarer han. Så vi kjørte, og samtalen gikk greit, selv om vi begge var nervøse av ulike årsaker. Etter hvert havner vi ganske langt ute på bygda, og jeg lurer på om vi ikke snart skal snu, men han mener at vi skal kjøre lenger.

Etter et kvarter med pinlig stillhet stopper han bilen i en bortgjemt sidevei, og griper tak i jakka mi. «Skal du ikke ta den av deg?» spør han, «nei,» svarer jeg «jeg vil ha den på!» Han griper etter glidelåsen og begynner å dra den ned, jeg prøver å stoppe han, men da blir han hardhendt. Etter hvert innser jeg hva han holder på med, og prøver å komme meg ut av bilen, han kaster seg ut og tar tak i meg «hvor skal du?» hveser han, «jeg vil ikke være med på dette!» piper jeg tilbake. Han legger handen rundt halsen min, som for å bevise et poeng, og begynner å kle av meg. Jeg blir helt stiv, og tør ikke gjøre motstand før han hiver meg inn i baksetet på bilen, der tar han av seg buksen og trenger seg inn i meg. Det hele er over på et blunk, og han reiser seg opp og sier «Nå, ville du ikke hjem?»

Han kjører meg hjem, og setter meg av der vi møttes. Jeg går hjem med hodet senket, hopper ikke i en eneste søle dam, og lager ikke en eneste snø-engel. Jeg gråter meg selv i søvn.

Til den dag i dag kan jeg ikke annet enn å tenke «Stakkars Frank!» Jeg føler at det er min skyld at han trodde det skulle bli noe mer, og at han måtte ta det han ville ha fordi jeg på et eller annet tidspunkt gav feil signaler. Stakkars Frank som måtte voldta meg.

Anonym poster: c42c045d8a05516d7a14861e70532751

[Djungelvrål]

?

[Rararara]

Det er ikke Frank det er synd på.. det kan virke som om dette var noe Frank allerede hadde planlagt..

[sol87]

Mener du virkelig det? Dette kreket visste hva han gjorde, og hadde sannsynligvis tenkt gjennom hvordan han skulle få viljen sin med deg, hvis du skulle si nei. Han hadde bevisst lurt deg ved å sende deg ved å bla.a sende deg bilder som ikke lignet på ham selv.

Jeg håper dette er en form for ironi, selv om temaet ikke er noe morsomt, for ingen burde føle skyld for noe sånt.

[Cathrine88]

Dette var sterk lesning. Jeg synes du er ganske fantastisk som klarer å skrive så bra om en så grusom hendelse. Det er fælt at så mange voldtektsofre har skyldfølelse for det som skjedde dem, for det er jo nettopp det de er - ofre.

Signalene du ga er umulige å misforstå og Frank er det ikke synd på. Han var en voksen mann som visste hva han gjorde og han valgte å voldta et barn.

[AnonymBruker]

Mener du virkelig det? Dette kreket visste hva han gjorde, og hadde sannsynligvis tenkt gjennom hvordan han skulle få viljen sin med deg, hvis du skulle si nei. Han hadde bevisst lurt deg ved å sende deg ved å bla.a sende deg bilder som ikke lignet på ham selv.

Jeg håper dette er en form for ironi, selv om temaet ikke er noe morsomt, for ingen burde føle skyld for noe sånt.

Nei, det er ikke ironi. Jeg føler stor skyld i det som skjedde, hadde jeg ikke blitt med hadde han ikke måttet gå så drastisk til verks. Eller om jeg hadde sagt i fra tidligere.. Eller om jeg hadde vært mer tydelig fra begynnelsen av.. Det er mye Eller, og i dag, fem år senere, så innser jeg jo hvor stor skyld jeg hadde i det som skjedde.

Følte bare for å fortelle min historie, det er svært få som kjenner den. Noen kjenner sluttpoenget, men de har aldri fått vite hva som faktisk skjedde, og hvor mye av det som er min feil. Det er også en av grunnene til at jeg synes synd på Frank, at jeg har omtalt han som voldtektsmann uten egentlig å gi resten av detaljene..

Anonym poster: c42c045d8a05516d7a14861e70532751

[sol87]

Nei, det er ikke ironi. Jeg føler stor skyld i det som skjedde, hadde jeg ikke blitt med hadde han ikke måttet gå så drastisk til verks. Eller om jeg hadde sagt i fra tidligere.. Eller om jeg hadde vært mer tydelig fra begynnelsen av.. Det er mye Eller, og i dag, fem år senere, så innser jeg jo hvor stor skyld jeg hadde i det som skjedde.

Følte bare for å fortelle min historie, det er svært få som kjenner den. Noen kjenner sluttpoenget, men de har aldri fått vite hva som faktisk skjedde, og hvor mye av det som er min feil. Det er også en av grunnene til at jeg synes synd på Frank, at jeg har omtalt han som voldtektsmann uten egentlig å gi resten av detaljene..

Anonym poster: c42c045d8a05516d7a14861e70532751

Hvorfor måtte han ha sex med deg da? Selv om du sa nei? Har han rett til det? Han virker jo ikke som en mindre voldtektsmann av at du gir oss disse detaljene. Sånn her ser det ut for meg:

en mann er ute etter yngre jenter på nettet som han kan utnytte seksuelt.

Han finner deg, og lurer deg med å sende bilder av seg selv som ikke ligner på ham.

Han får deg til å møte deg i en bil, slik at han kan kjøre avsted med deg og lettere få det som han vil.

Du blir engstelig, men han tar INGEN hensyn til at du ikke ønsker at han skal kjøre av sted.

Du sier tydelig nei, likevel forgriper han seg på deg, vel vitende om at du ikke ønsker det.

Den eneste som har gjort en forbrytelse her er ham.

Endret 1. august 2012 av sol87

[VanDeKamp]

Hørtes mer ut som om dette var noe Frank hadde planlagt, og muligens gjort mot andre før, og det er det bare han som har skyld i og burde straffes for det. Regner med at du ikke anmeldt han, men det burde du ha gjort.

Det er ikke din eller noen andre enn Franks skyld for at han velger å voldta barn.

[Djungelvrål]

Nei, det er ikke ironi. Jeg føler stor skyld i det som skjedde, hadde jeg ikke blitt med hadde han ikke måttet gå så drastisk til verks. Eller om jeg hadde sagt i fra tidligere.. Eller om jeg hadde vært mer tydelig fra begynnelsen av.. Det er mye Eller, og i dag, fem år senere, så innser jeg jo hvor stor skyld jeg hadde i det som skjedde.

Følte bare for å fortelle min historie, det er svært få som kjenner den. Noen kjenner sluttpoenget, men de har aldri fått vite hva som faktisk skjedde, og hvor mye av det som er min feil. Det er også en av grunnene til at jeg synes synd på Frank, at jeg har omtalt han som voldtektsmann uten egentlig å gi resten av detaljene..

Anonym poster: c42c045d8a05516d7a14861e70532751

Du er helt, helt nødt til å skaffe deg hjelp!

[yes2yes]

Kjære du, det er ikke noko synd på Frank. Han har 'rett' til å bli så forbannet han vil over å ikke få det han hadde tenkt at du ville dele med han, og å bli forbannet er faktisk det ytterste punkt han kan tillate seg i en sånn situasjon, men han blir et nek og en farlig kriminell når han reagerer med å ta folk rundt halsen og kle av dem. Samvittigheten hans burde gråte ham til søvne og til fengsel, men det burde ikke din samvittighet.

Det var selvsagt ikke klokt å møte en fremmed slik og enda verre at møtet skjedde på et ubefolket område uten mulighet til å komme seg vekk, og jeg velger å tro at du tar hele hendelsen som en erfaring du vil forhindre andre mennesker å få oppleve, men å føle 'skyld' eller skam skal du absolutt ikke. Varer denne følelsen fortsatt så vil jeg oppfordre deg til å ikke holde denne saken for deg selv lenger, for det er vitterlig urettferdig at et offer skal føle synd på sin kriminelle gjerningsmann.

Lykke til.

[AnonymBruker]

Kjære du, det er ikke noko synd på Frank. Han har 'rett' til å bli så forbannet han vil over å ikke få det han hadde tenkt at du ville dele med han, og å bli forbannet er faktisk det ytterste punkt han kan tillate seg i en sånn situasjon, men han blir et nek og en farlig kriminell når han reagerer med å ta folk rundt halsen og kle av dem. Samvittigheten hans burde gråte ham til søvne og til fengsel, men det burde ikke din samvittighet.

Det var selvsagt ikke klokt å møte en fremmed slik og enda verre at møtet skjedde på et ubefolket område uten mulighet til å komme seg vekk, og jeg velger å tro at du tar hele hendelsen som en erfaring du vil forhindre andre mennesker å få oppleve, men å føle 'skyld' eller skam skal du absolutt ikke. Varer denne følelsen fortsatt så vil jeg oppfordre deg til å ikke holde denne saken for deg selv lenger, for det er vitterlig urettferdig at et offer skal føle synd på sin kriminelle gjerningsmann.

Lykke til.

Vi møttes faktisk på parkeringsplassen til en butikk som enda var åpen. Men jeg skjønner hva du mener, og jeg innser jo selv hvor dum jeg var som faktisk turte stole på mennesker den gangen. Ble ganske kynisk etter den episoden, og slet veldig lenge med å få tilbake den samme gamle meg. Den livsglade jenta som fremdeles kunne leke i snøen, og å finne det morsomme i å hoppe i sølepytter, eller danse i regnet. Og selv om det, som dere sier, er Frank sin skyld, så er det ganske mye min skyld også. Men det letter å ha fortalt historien i sin helhet. Det sliter litt på å ikke kunne si noe til de som står meg nære.. Nettop fordi jeg er redd de skal si "ja, sånn går det når du skal være så dum! Det er din egen feil!"

Anonym poster: c42c045d8a05516d7a14861e70532751

[Tidus]

Vi møttes faktisk på parkeringsplassen til en butikk som enda var åpen. Men jeg skjønner hva du mener, og jeg innser jo selv hvor dum jeg var som faktisk turte stole på mennesker den gangen. Ble ganske kynisk etter den episoden, og slet veldig lenge med å få tilbake den samme gamle meg. Den livsglade jenta som fremdeles kunne leke i snøen, og å finne det morsomme i å hoppe i sølepytter, eller danse i regnet. Og selv om det, som dere sier, er Frank sin skyld, så er det ganske mye min skyld også. Men det letter å ha fortalt historien i sin helhet. Det sliter litt på å ikke kunne si noe til de som står meg nære.. Nettop fordi jeg er redd de skal si "ja, sånn går det når du skal være så dum! Det er din egen feil!"

Anonym poster: c42c045d8a05516d7a14861e70532751

Ingen kommer til å si det til deg. Du ble sjarmert av en med mer livserfaring, og MANGE kunne satt seg i den bilen.

Du var 15-16. Selv om du kanskje tror du var det, så er det ikke mange på den alderen som har god nok dømmekraft til å skille gode og skumle situasjoner fra hverandre.

Du hadde 0 % av skylden for dette. Absolutt alle kan bli lurt og forført, hvis personen som gjør det er flink nok.

Frank er en kynisk, planleggende, ondskapsfull voldtektsmann, som jeg kan garantere deg hadde planlagt alt fra første stund.

Del historien din istedet, slik at du kanskje kan redde andre fra samme skjebne.

[Adam-]

Først trodde jeg dette var en fiktiv historie for å poengtere at jenter aldri har skyld i voldtekt. Ser av svarene dine at dette ikke er tilfellet. Selv om jeg likevel føler at formuleringene dine er i skarpeste laget for noen som faktisk mener det.

Jeg er av typen som mener at jenter skal kunne gå nakne på gata uten å risikere å bli voldtatt. Det er ALDRI jentas feil.

La meg ta et eksempel, hvis jeg parkerer bilen min utenfor en butikk med nøkkelen i og motoren på, og "Kåre" stjeler den. Er det da stakkars Kåre som ble utsatt for grusomme meg og ble gjort til kriminell? Er han mindre kriminell fordi bilen var ulåst og nøkkelen i?

Begge deler handler om risiko. Man kan si du utsatte deg for risiko ved å møte en ukjent mann og sette deg inn i bilen hans. Mulig du også har antydet sex over nettet, eller gitt utrykk/hint/signaler osv osv.. Dette gir likevel INGEN rett til at han kan ta for seg når du sier nei.

Jeg har opplevd at jenta har ombestemt seg i det jeg var på vei å trenge inn i henne. Da stoppet jeg opp umiddelbart, selv om jeg kokte over av kåthet. Man gjør ikke noe mot andres vilje. Alle har rett til å si nei, alle har rett til å ombestemme seg, UANSETT tidspunkt, timing, setting, signaler, hint osv osv..

La oss si du og en venninne er på byen, dere møter en gjeng med gutter som inviterer dere på nachspiel, dere svarer ja og er på vei mot taxien. Plutselig finner dere ut at dere heller vil ta en kebab og dra hjem da formen er synkende og dere er trøtte. Gir dette guttene rett til å ta dere med på nachspiel med tvang (kidnapping)? De stakkars guttene, dere sa jo ja til å bli med, deres egen feil, eller?

Jeg har selv flere ganger møtt jenter over nett som har vært rene "sexdater". VI har snakket om og avtalt at vi skal møtes for sex. Flere av disse møtene har likevel ikke endt med sex, har skjedd begge veier, da man aldri får 100% riktig inntrykk over nett. Mange bruker gamle bilder, manipulerte bilder, spekulerer med vinkler, lyssetting osv.. Klart man kan bli skuffet, men man må jo respektere det like fullt.

Ut fra historien din virker det på meg som ganske klart at Frank med stor sannsynlighet hadde planlagt å voldta deg, da han visste han gav et uriktig inntrykk. Hvis han trodde du ville ha sex med han, hvorfor kjøre langt til et øde sted? Uten å involvere deg på hva som skulle skje og hvor dere skulle? Hvis jeg avtalte å møte noen for sex, hadde det aldri falt meg inn å bare kjøre langt til et øde sted uten noen form for dialog om saken.

Du ble voldtatt etter at du helt klart hadde sagt nei og gitt uttrykk at du ikke ville ha sex. Av en som sannsynligvis hadde planlagt dette utfallet hele veien. Det er ikke synd på Frank, han skulle vært i fengsel. Det er synd på deg som ble voldtatt og har hatt store problemer og fått deler av livet ditt ødelagt.

Håper du kan bli kvitt skyldfølelsen og forstå at du er det eneste offeret her.

Ønsker deg alt godt videre!

[yes2yes]

Vi møttes faktisk på parkeringsplassen til en butikk som enda var åpen. Men jeg skjønner hva du mener, og jeg innser jo selv hvor dum jeg var som faktisk turte stole på mennesker den gangen. Ble ganske kynisk etter den episoden, og slet veldig lenge med å få tilbake den samme gamle meg. Den livsglade jenta som fremdeles kunne leke i snøen, og å finne det morsomme i å hoppe i sølepytter, eller danse i regnet. Og selv om det, som dere sier, er Frank sin skyld, så er det ganske mye min skyld også. Men det letter å ha fortalt historien i sin helhet. Det sliter litt på å ikke kunne si noe til de som står meg nære.. Nettop fordi jeg er redd de skal si "ja, sånn går det når du skal være så dum! Det er din egen feil!"

Anonym poster: c42c045d8a05516d7a14861e70532751

Jeg skjønner godt at en slik hendelse kan virke traumatisk og at den påvirker offerett i meget stor grad, men du skal virkelig ikke måtte gå rundt med slike følelser inni deg konstant. Vi er mennesker som gjør feil og som samtidig lærer av våre feil, og vi skal aldri måtte føle skyld i noe som ikke var vår skyld.

Du nevner at 'det er din skyld', men det må jeg virkelig motsi. Det er selvsagt ikke til å sjule at du ikke tok noen forholdsregler som man åpenbart burde tatt, men alt ansvar for handlingen ligger hos den som forgriper seg. Noen annen skyldfordelig ville vært absurd, da det ville vært å påstå at den kriminelle gjør handlingen med en form for samtykke fra offeret. Skal vi ha en fungerende og riktig skyldfordeling, så må vi rett som det er begrense ansvar, skam og skyld til den som var årsak til at handlingen direkte skjedde. Noe en voldtektsmann/kvinne alltid er ansvarlig for.

Uansett, jeg håper i alle fall at dine nærmeste kan forstå at man ikke legger skylden i kriminalitet på folk som ikke gjorde handlingen eller bevisst gikk inn for å hjelpe den kriminelle til å begå handlingen, og jeg ønsker deg alt godt i en lei situasjonen som denne. Ellers så har du alltids mulighet til å fortelle historien til en kyndig person, som en psykiater, helsestasjon eller psykolog, og kunne komme sterk ut av situasjonen og ta det heile som kunnskap for resten av livet.

[Gjest "gjest"]

Ikke synd på Frank. Sikkert gjort det her ofte han.

[AnonymBruker]

Historen bygger på myten om voldtektsmannen som en viljeløs slave av egen kåthet og lyst, som om en kåt mann bare MÅ ta seg til rette når den utvalgte ikke vil.

Virkeligheten er ikke slik. Det sentrale i en voldtekt er voldsutøvelsen og krenkelsen av offeret. Etter all sannsynlighet er denne Frank en serie-voldtektsutøver som har forgrepet seg gjentatte ganger på ungdom som han fanger i en felle på denne eller andre måter.

Trådstarter er et tilfeldig offer.

Anonym poster: 6e7fe1743a1f56ec6f53ab8d160919bc

[jabx]

Eller om jeg hadde sagt i fra tidligere.. Eller om jeg hadde vært mer tydelig fra begynnelsen av..

Han hadde allerede bestemt seg, så ingenting ville hjulpet. Unntatt et skikkelig ballespark, kanskje.

[waco]

Når fetteren til frank, helge avtaler en møte neste helg, så kan du også dra og møte ham, fordi i følge enkelte her er det jo aldri din feil hva som vil skje i bilen, og det er jo ikke din feil at ville møtes kun for sex, - fordi du tror jo at helge skal vise den nye samsung galexy III ikkesant?

[Gjest Maria_Marihøne]

Når fetteren til frank, helge avtaler en møte neste helg, så kan du også dra og møte ham, fordi i følge enkelte her er det jo aldri din feil hva som vil skje i bilen, og det er jo ikke din feil at ville møtes kun for sex, - fordi du tror jo at helge skal vise den nye samsung galexy III ikkesant?

Hun kan møte hvem hun vil, når hun vil, hvor hun vil og ha på seg akkurat det hun vil. Ingen har rett til å voldta henne, og nei det er aldri offerets skyld.

Noen har selvfølgelig dårligere dømmekraft enn andre, men det er ikke ofrene for voldtekt som trenger en holdningsendring, det er voldtektsmennene.

[AnonymBruker]

Hun kan møte hvem hun vil, når hun vil, hvor hun vil og ha på seg akkurat det hun vil. Ingen har rett til å voldta henne, og nei det er aldri offerets skyld.

Noen har selvfølgelig dårligere dømmekraft enn andre, men det er ikke ofrene for voldtekt som trenger en holdningsendring, det er voldtektsmennene.

Merkelig dette. Hvis du går fra bilen din med nøklene i tenningen så sier forsikringsselskapet at det er din skyld hvis den blir stjålet. Det samme sier politiet. Hvis du drar hjemmefra med ulåst dør så får du høre det samme hvis noen gjør et innbrudd. Merkelig dette at det er så vanskelig å tenke litt før var når det gjelder voldtekt.

Anonym poster: e91352a6dc6dac672e910329656e6a3a