Ensom, få venner..

[Gjest Anonym1]

Hei. Jeg er ei jente på 20 år, som for øyeblikket arbeider istedenfor skolegang. Tidigere venner og skolekamerater har jeg mistet kontakt med. Noen fordi de reiser langt bort, og andre rett og slett fordi jeg ikke liker dem som personer; deres favoritthobby er å baksnakke andre, og jeg tipper at akkurat nå sitter de og baksnakker meg helt uten grunn. Er ikke paranoid, bare vet hvordan de er, og sånne vil jeg ikke ha i livet mitt. Gjennom jobben min treffer jeg sjelden nye personer.

Jeg har ei bestevenninne som jeg av og til finner på ting sammen med, vi passer bra sammen som venner og har det kjempegøy sammen. Henne kan jeg snakke med om alt mulig, og vi er begge "Nummer 1" for hverandre.

Problemet mitt er at jeg har egentlig ikke noen andre som jeg finner på ting med i fritiden, og jeg skulle gjerne hatt det. Jeg er ikke en supersosial person, men det hadde vært gøy å kunne dra på fester eller ha jentekvelder med flere enn bare den ene personen som er "min aller eneste venn". Når gamle venner av meg (de som ikke bryr seg om annet enn baksnakking) legger ut bilder av dem en hel gjeng samlet som er klar for å dra på fest sammen eller noe, føler jeg egentlig at det stikker litt.. Selv om jeg vet at en ekte venn er bedre enn ti falske.

Kjæresten min har noen kompiser som har kjærester som jeg har fått blitt kjent med. Det har gått greit, noen har jeg faktisk gått veldig godt overens med, men det blir liksom ikke noe mer enn bare å treffes sammen med kjærestene våres på diverse sammenkomster. Jeg er vel egentlig redd, for å bli avvist, baksnakket, tråkket på, ledd av, og derfor har jeg vanskelig for å prøve å ta mer kontakt for å bli venner.

Dette ble visst langt, men jeg håper noe tar seg tid til å lese.. Har dere noen tips, noen trøstende ord eller noe annet å komme med? Jeg føler meg så ensom.

[Guybrush]

Skal jeg fortelle deg noe skummelt? Du må sparke deg selv litt i ræva for å si det på godt norsk. Man må tørre å stikke hodet frem. Ja jeg vet nøyaktig hvordan det er å være deg - var i tilsvarende situasjon selv første året på høgskole rett etter forsvaret. Et helt ukjent sted til og med - kjente ikke en kjeft. Og likevel nå flere år etterpå har jeg min beste tid og mine beste venner fra årene der.

Hva med å slenge deg med på en eller annen aktivitet? Møter du få i din alder på jobb kan du jo treffe folk innen sport/aktiviteter/politikk/hobbyer? Mange jeg kjenner som aldri hadde holdt på med slikt begynte med dans (salsa, swing og forskjellig) og kom i kontakt med supersosiale folk (samt at de lærte faktisk å danse - noe jeg aldri hadde trodd).

[Frk.Tyttebær]

Jeg er vel i noe lunde samme situasjon, så forstår hva du føler... Eneste forskjellen er at jeg har masse venner i hjembyen min, men har flyttet til en ny by for å jobb og her kjenner jeg nesten ingen... Håper det kommer noen gode tips her

[kinni]

Hei. Jeg er ei jente på 20 år, som for øyeblikket arbeider istedenfor skolegang. Tidigere venner og skolekamerater har jeg mistet kontakt med. Noen fordi de reiser langt bort, og andre rett og slett fordi jeg ikke liker dem som personer; deres favoritthobby er å baksnakke andre, og jeg tipper at akkurat nå sitter de og baksnakker meg helt uten grunn. Er ikke paranoid, bare vet hvordan de er, og sånne vil jeg ikke ha i livet mitt. Gjennom jobben min treffer jeg sjelden nye personer.

Jeg har ei bestevenninne som jeg av og til finner på ting sammen med, vi passer bra sammen som venner og har det kjempegøy sammen. Henne kan jeg snakke med om alt mulig, og vi er begge "Nummer 1" for hverandre.

Problemet mitt er at jeg har egentlig ikke noen andre som jeg finner på ting med i fritiden, og jeg skulle gjerne hatt det. Jeg er ikke en supersosial person, men det hadde vært gøy å kunne dra på fester eller ha jentekvelder med flere enn bare den ene personen som er "min aller eneste venn". Når gamle venner av meg (de som ikke bryr seg om annet enn baksnakking) legger ut bilder av dem en hel gjeng samlet som er klar for å dra på fest sammen eller noe, føler jeg egentlig at det stikker litt.. Selv om jeg vet at en ekte venn er bedre enn ti falske.

Kjæresten min har noen kompiser som har kjærester som jeg har fått blitt kjent med. Det har gått greit, noen har jeg faktisk gått veldig godt overens med, men det blir liksom ikke noe mer enn bare å treffes sammen med kjærestene våres på diverse sammenkomster. Jeg er vel egentlig redd, for å bli avvist, baksnakket, tråkket på, ledd av, og derfor har jeg vanskelig for å prøve å ta mer kontakt for å bli venner.

Dette ble visst langt, men jeg håper noe tar seg tid til å lese.. Har dere noen tips, noen trøstende ord eller noe annet å komme med? Jeg føler meg så ensom.

Hei!

Jeg er ei jente på 20 år som bor i Oslo, hvis du vil og blir/er medlem kan du gjerne sende meg en pm om du bor i Oslo eller i nærheten da..

[AnonymBruker]

huff! er i samme situasjon har en "besteveninne" som jeg kan være med, men de andre jeg pleide å være med vil jeg ikke ha kontakt med lenger... håper jeg treffer noen på den nye jobben min elr når jeg begynner å studere om 1år!

Anonym poster: 250368933b039c4a49fc159529e7e406

[Myrsnipa]

Jeg vet hvordan du har det. Jeg har det litt på samme måte selv! Og det er ikke bare bare å skal gå ut å finne seg nye venner liksom.. Men internett kan være til god hjelp mot ensomheten. Man kan feks få seg venner her og chatte eller noe slikt

Hvis du har noen spesielle interesser kan det være en ide å dra på ting, hvis du liker å sy - bli med i en syklubb. Har du hund- bli med i en hundeklubb osv osv.

[Neket]

Kan du ikke prøve å få kameratkjærestene med på noe da? Fisk litt neste gang du treffer dem. Gjerne noe gutta ikke er så sugen på?

[AnonymBruker]

Dette er som å lese noe jeg selv kunne skrevet! Men jeg har rett og slett ikke vært 'tøff' nok til å gjøre det selv!

Jeg er en jente på 20 år, studerer ikke. Etter vgs mistet jeg mye kontakt med min besteveninne, og jeg har hatt problemer med å bli kjent med nye mennesker. Kjæresten min har også prøvd å 'spleise meg', med kompisen sin kjæreste, men desverre har dems forhold begynt å rakne nå. Så det har blitt vanskeligere å holde kontakten.

Jeg har alltid vært en veldig sosial og blid jente, men I det siste har det vært litt tyngre å være utadvent med fremmede. Er veldig godt å høre om andre I samme situasjon:)

Hvis du er medlem, så hadde det vært hyggelig om vi kunne sendt noen meldinger og blitt kjent!<br /><br /> Anonym poster: 386d5d1402517314c956614c8b0eeda1