Anekdotene del2

[MarianneE]

Idag fikk jeg en trist beskjed. Firmaet jeg er ansatt i er oppkjøpt av et større og for og gjøre det kort, jeg blir overflødig og må dessverre gå.

Skribler bare kort for jeg er på strikkekveld egentlig.

Jeg er knust, fortvilet og SÅ lei meg. Både sjefen, daglig leder og jeg gråt.

Kan ikke tro dette har skjedd!

[Spatula]

Så urettferdig!

[juliane]

Ååh, MarianneE! Jeg vet ikke hva jeg skal si! Var som å få et hardt slag i magen da jeg leste innlegget ditt nå. Jeg vet så altfor godt hva du føler nå, og jeg håper så inderlig at du blir godt tatt vare på i prosessen videre. Om ikke annet er det et godt tegn at både sjef og daglig leder gråt...

Send meg gjerne en PM hvis du trenger å få ut noe som ikke gjør seg på åpent forum, eller hvis du trenger råd fra noen som har vært der. Jeg har dessverre opparbeidet meg litt av en ekspertise på nedbemanninger og arbeidsledighet det siste året, så selv om jeg ikke er jurist e.l. kan jeg hvertfall komme med råd utfra mine egne erfaringer.

Men det viktigste først: Hvor lenge skal/må du jobbe og hvor lenge får du betalt?

[MissStiles]

Ånei, det var trist å høre!!

[Mazilla]

Oi, så trist! Mange

[MarianneE]

Takk snille dere. Jeg veksler litt mellom "dette går bra, vi klarer dette og" og bortimot panikk.

Arb.giver er like fortvilet over dette og vil egentlig ikke la meg gå, men har ikke noe valg.

Jeg har en kortsiktig plan når det kommer til penger og alt en jobb jeg skal søke på.

Har jobb ihvertfall ut oktober men etter det blir det interessant...

Jeg bare orker ikke og bli arb.ledig, men har ikke så mye valg.

[Aprilis]

Så utrolig trist.Det er jo slikt man ikke tenker over skal skje.

Nå du har kommet deg litt mer ovenpå igjen og er klar for å søke nye jobber, så er det beste tipset mitt å oppsøke et vikarbyrå. Du får kanskje ikke fast jobb til å begynne med, men bare det å få en fot innenfor en plass gjør det mye lettere for deg å få jobb senere. Og det er mye bedre å oppsøke et vikarbyrå og vise både ansikt og personlighet enn å bare sende søknader.

Masse lykke til! Du er så sterk og flott at dette klarer du å komme deg gjennom på en bra måte Marianne

[MarianneE]

Tusen Takk for at dere bryr dere. Jeg tror jeg begynner og fjerne meg fra behovet for og ligge på senga i fosterstilling mens jeg hyperventilerer.

[MarianneE]

Får ikke sove, våknet 3.30 av en drøm og har ikke klart og lukke øynene etter det.

Hadde en samtale med daglig leder av bedriften igår.

Jeg har lønn ut november og kan velge selv hvor lenge jeg vil være.

Tror jeg blir ut uka, er ikke klar for og gå derfra for godt, men må jo der for og komme meg videre.

Det gjør vondt langt inn i hjertet, jeg er jo glad i jobben min.

Gruer meg til første dagen jeg står opp og har ingenting og gå til.

Var på Stamina igår og måtte si opp. Siste trekkdato er 20. oktober men jeg kan trene ut november, det er en bra ting.

Det som er for jævlig er at jeg ikke har tjent bra nok for og få dagpenger.

Jeg har grunnstønad pga cøliaki og barnetrygd, det vil dekke lån og mobil. Utover det må vi klare oss på Andrè sin lønn.

Jeg har utrolig dårllig samvittighet for og legge enda mer belastning på ham, men har fått beskjed om at det måtte jeg ikke tenke på.

Som sagt får jeg lønn ut november, jeg får tre gode attester, en skriftlig oppsigelse med årsak til oppsigelsen og tre referanser.

Kanskje vil det gjøre veien videre litt lettere?

Ellers får jeg ut og søke på jobber i et dødt arb.marked.

Har mest lyst til og kaste opp over hele situasjonen.

I kveld begynner Ingen Grenser med venninneSA med.

Hadde gledet meg til og se på, men det er og "Mamma-kveld" for mammaer av 1. klassebarna.

Jeg har hatt lyst til og gå, men etter mandagen har jeg ikke hatt lyst lengere.

Så igår fikk jeg 350kr i hånda og streng beskjed om og gå i kveld.

Har tenkt "hvorfor ikke" det er bedre det enn og sitte hjemme og være trist.

Bare så redd for og ende opp med og sitte der og være trist....

Faen ta hele situasjonen.

[MarianneE]

Tror jeg skrev av meg noe. Kjenner jeg starter dagen med litt rettere rygg, litt mer pågangsmot og puster med magen igjen.

[Mazilla]

Støtter tipset om vikarbyrå du fikk over her. Det finnes flere enn man gjerne tror, så finn ut hvem som finnes i ditt område, registrer deg, og så møter du opp personlig rundt hos alle. Mange har f.eks kantineoppdrag, og der burde jo du være superkvalifisert med din bakgrunn. Kanskje må du ta til takke med kortere oppdrag i starten, men plutselig sitter du der med et halvt års oppdrag med muligheter for fast, sånn som meg

Lykke til!

[MarianneE]

Takk for tipsene deres!

[Spatula]

MarianneE du reiser deg alltid fra nederlag, du er sterk, du er arbeidsvillig, du har stå-på-vilje og du gir deg ikke!

Jeg har stor tro på at det innen oktober har løst seg for deg

[mia83]

Så utrolig kjipt. Krysser fingrene for at det ordner seg med ny jobb raskt!

[MarianneE]

Den vonde, ekle klumpen i magen har løsnet litt.

Hvorfor? Jo... onsdager skal jeg jobbe i åpen barnehage både på kjøkkenet og på babytrall etterpå.

Egentlig skal jeg begynne onsdag om to uker, men jeg har på papiret at jeg skal jobbe der jeg er nå, ut måneden.

Ser litt på hvordan jeg løser det.

Så skjedde dette på jobb idag; Landskapsarkitekten vår kommer til meg; "Du, jeg kjenner ei som trenger vikarer i bhg hun er ped.leder i. Skal jeg ringe og prate med henne og høre om du kan bli vikaren deres?"

Som sagt så gjort... Ti minutter etterpå har jeg prata med ped.lederen og de ringer meg ved behov (og det er vist en stor bhg som "alltid" trenger noen) fra 1. november.

Det er jaggu to skritt i riktig retning gitt!

Verden føles bedre...

[Spatula]

Se der ja!!

[juliane]

Se der ja, dette kommer til å løse seg! Og du får helt sikkert lov til å få fri de onsdagene du har igjen i gamlejobben!

[MissStiles]

Det løser seg alltid for snille jenter!!

[MissStiles]

Det løser seg alltid for snille jenter!!

[MarianneE]

Kan ikke akkurat påstå at det ordner seg, men det som føltes beksvart føles... grått?