Gå til innhold

Hvordan rette opp i det?


AnonymBruker

Anbefalte innlegg

Jeg og typen har vært sammen i 3 år ca. Begynnelsen av forholdet var utrolig vanskelig pga han ikke var ferdig med x. Det var mye juging, bortforklaringer og ubetenksomhet (han var aldri fysisk utro), og det fikk oss inn i en utrolig dårlig sirkel. :( Jeg ble ett sjalu monster etterhvert som snoket det jeg kunne og var på vakt hele tia. For 1 år siden ca orka jeg ikke mer av verken meg eller han og vi tok en skikkelig oppvask med alt å eg bestemte meg for å prøve å stole på han og han lovet å fortelle meg ting istedenfor å juge. Siden den gang har jeg ikke snoket og jeg har blitt bedre når det gjelder sjalusien heldigvis, han har også blitt mye flinkere til å fortelle meg ting men han er fortsatt ikke ærli! Han forteller meg ting han vet det er stor sjanse for at jeg får vite, mens andre ting jemmer han bort eller juger om og jeg får vite det senere via andre (bor på lite sted). Det er ting som er helt ufarlige i forhold til oss nå som for eksempel at jenta vi var på fest med er ei veninne som han prater med innimellom. Jeg vet at min oppførsel før antagelig er mye av grunnen til at han fortsatt juger om småting, for vi har det mye mye bedre og jeg vet han vil være sammen med meg, det tviler jeg ikke på. Men vi var 2 om å lage problemene å jeg har virkelig jobba for å forbedre meg. Jeg blir ikke sinna lenger for ting jeg hadde lagd rabalder om før jeg prater om det isteden. Hvordan skal jeg få han til å sjønne at jeg ikke er samme personen lengre? Og at han bare gjør det vanskeligre for meg når han juger om uviktige ting istedenfor å bare si det? Jeg klarer jo ikke å bygge opp all tillitt alene. Så hvordan skal jeg få han til å forstå at han må prøve å stole på meg like mye som jeg prøver å stole på han? :(

Anonym poster: 7baa2922383decbbaee572f7b939c1a5

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Ingen?

Anonym poster: 7baa2922383decbbaee572f7b939c1a5

Lenke til kommentar
Del på andre sider

dump idioten. Hvis han ikke skjønner at han har driti seg ut og du trenger tid for å bygge opp tillit til han kan det være det samme. Han fortjener deg ikke

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er nok bare det at det tar tid..

Ikke mas på han. Det er bare han som finner ut når han klarer å stole helt og fullt på deg.

Anonym poster: 4f0f0eb6db23e53cba13e1be3e58b4fd

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er ikke bare jeg som må bygge opp tillitt til han, vi må bygge opp tillitt til hverandre. Jeg bare synes det blir mer og mer vanskelig siden jeg ofte blir konfrontert med ting han har sjult for meg, det er jo ikke farlige ting heller liksom. Som jeg sa ser jeg at sånn jeg var før er mye av grunnen til hvorfor han er sånn, men han var jo mye av grunnen til at jeg ble som jeg ble også. :( Jeg skulle bare ønske han også kunne stole på meg som jeg har valgt å gjøre med han, jeg har jo bevist gang på gang at jeg ikke er samma som jeg var.

Anonym poster: 7baa2922383decbbaee572f7b939c1a5

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er ikke bare jeg som må bygge opp tillitt til han, vi må bygge opp tillitt til hverandre. Jeg bare synes det blir mer og mer vanskelig siden jeg ofte blir konfrontert med ting han har sjult for meg, det er jo ikke farlige ting heller liksom. Som jeg sa ser jeg at sånn jeg var før er mye av grunnen til hvorfor han er sånn, men han var jo mye av grunnen til at jeg ble som jeg ble også. :( Jeg skulle bare ønske han også kunne stole på meg som jeg har valgt å gjøre med han, jeg har jo bevist gang på gang at jeg ikke er samma som jeg var.

Anonym poster: 7baa2922383decbbaee572f7b939c1a5

Mange er jo også bare slik av natur da... at de småjuger og sniker litt hele tiden. Det kan ha mange årsaker selvfølgelig, noen av dem er medisinske eller man kan sette diagnoser på adferden.

Andre årsaker, og en du er inne på selv, er at han kanskje juger om mer eller mindre uviktige ting i den store sammenhengen, men gjør det for å slippe å forklare seg hele tiden eller være redd for hvordan du skal reagere på disse småtingene. Du må huske at kjønnene tenker tildels svært ulikt om en og samme ting, vi kvinner har en tendes til å skulle komplisere ting og overtenke, mens menn er mer rett frem, slik de ser det. Erfaringer gjør da kanskje at han tror du vil alikevel reagere på småting, og for å slippe konflikter evt. sjalusi, derfor ender opp med å holde det skjult.

Uansett kan det være mange årsaker til at han gjør som han gjør, og selv om du mener at du forholder deg sånn og sånn til ting, er det ikke sikkert at han er enig og ser det likt som deg :)

Jeg tror at det er svært vanskelig å starte helt på nytt i ett forhold som har kommet svært skjevt ut, noen ytterst få klarer det kanskje, men for det store flertallet blir det kun kanskje midlertidig bedre, for dermed å bli som før og kanskje enda værre. Du må nok bare ta en avgjørelse på om dette er bra nok for deg og om det er dette du vil... Skulle gjerne ha visst alderen din og hans, og hvilken bakgrunn dere har, men det blir for personlig her inne, selv om du ikke identifiserer hverken navn eller bosted. Det hadde kanskje vært litt lettere å gi noen konstruktive eller veiledende råd da :)

Uansett, lykke til - både til deg og han :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Hvilke småting er det han juger om da? Og hvordan oppdager du at han juger?

Det har allti med andre damer å gjøre. Som for eksempel ei han prata med i byen når vi var ute. Jeg hadde aldri sett hu før, så jeg spurte hvem det var. Men det visste han ikke. Senere er vi på samme sted som dama, og det viser seg at det er søstra til en gammel kompis av han, at de kommer fra samme sted og at de har festa sammen mange ganger før. Eller at ei veninne av han ringer, jeg ser navnet på tlf fordi den ligger på bordet, han setter tlf på lydløs og legger den bort. Jeg spør hvem det var, han sier det var "Bjørn" og at han sikkert er full så han ikke orker prate. Det er så dumt! Jeg har ikke lagd no rabalder om det de gangene jeg har oppdaget at han har jugi og jeg prøver så godt jeg kan å få han til å stole på meg. Jeg sjønner jo litt hvorfor han er nervøs for slike ting på grunn av hvordan jeg etterhvert ble på grunn av den dårlige starten. Men jeg vet ikke hvordan jeg skal få han til å sjønne at han også må stole på meg, ikke bare jeg på han. Vi har ikke hatt en eneste krangel de siste 6 mnd, og jeg føler virkelig jeg er annerledes. Derfor er det så vanskelig at han ikke tydeligvis ikke tror det.

Anonym poster: 7baa2922383decbbaee572f7b939c1a5

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...