Baby med utstående ører

[Gjest Mamma mia]

Min nydelige sønn på snart 5 mnd har de siste 2 mnd fått utstående ører. Ser på bildene fra da han var nyfødt og de først mnd at ørene lå fint inntil hodet, så det har skjedd gradvis den siste tiden. Min bror har også utstående ører og ble mobbet mye pga det, så jeg blir litt bekymret. Er det noe vi kan gjøre mens han er så liten (før evt operasjon når han blir større hvis han vil) slik at det ikke blir værre? Sove med lue på om natta og ellers på dagtid når han sover feks, vil det hjelpe? Håper noen har erfaringer med dette, er livredd han skal bli ertet for det..

[AnonymBruker]

Du kan jo teipe de fast?

Anonym poster: 7101c17bcd22b75595d8974991f0b2c3

[AnonymBruker]

Synes du først og fremst skal godta han for den har er/blir.

Forstår at du tenker på erting og mobbing, men tenk litt videre: Om vi voksne skal bekymre oss over barns utseende ved 5 mnd alder, hvilke signaler sender vi egentlig ut? Hvor tror du barn får sine tanker om hva som er normalt og unormalt fra? De får de veldig ofte fra voksne. Utstående ører er slett ikke unormalt...Ikke trenger de nødvendigvis å bli utsående heller, han er jo bare 5 mnd.

Dette er ikke et problem nå, ikke problematiser det før du faktisk vet at det er et problem.

Anonym poster: f18558d2ed3594447f7655d09346561b

[Anneline80]

Kjenner flere som ble operert som barn (20-25 år siden), det gjøres sikkert fortsatt om ønskelig? Søsteren min ble ikke det, og hun har fortsatt komplekser for ørene sine. Påvirker for eksempel valg av frisyrer (hun går aldri med håret oppsatt), hodeplagg og vinkelen hun helst vil fotograferes fra. Hun vurderer å undersøke mulighetene for operasjon nå som voksen. Så jeg ville sett det an og eventuelt tatt det opp med helsesøster/lege etter hvert.

[Japp]

Hva enn du gjør så ikke la ungen sove med lue inne hvis det er vanlig romtemperatur. Det er ut av hodet han får ut overskuddvarme og han vil bli veldig varm dersom du legger han med lue på et rom med vanlig romtemperatur.

[Gjest Marmot]

Forstår at du tenker på erting og mobbing, men tenk litt videre: Om vi voksne skal bekymre oss over barns utseende ved 5 mnd alder, hvilke signaler sender vi egentlig ut?

Helt enig. Sønnen min har store, utstående ører, og jeg blir så utrolig lei meg når voksne spør meg om jeg ikke skal få ham operert. Det er ikke rart barn tenker sånn da.

[Gjest Lisbeth Salander]

Helt enig. Sønnen min har store, utstående ører, og jeg blir så utrolig lei meg når voksne spør meg om jeg ikke skal få ham operert. Det er ikke rart barn tenker sånn da.

Stygt sagt av dem! Nesten så du burde si tilbake: "Kanskje DU burde få deg en operasjon eller 10? Hjernekirurgi er kanskje en fin start?" Jeg hadde utstående ører som barn, men de ble mindre som voksen. Mamma teipa øret mitt faktisk da jeg var baby, for det ene øret var skikkelig brett på hehe.

[AnonymBruker]

Skjønner at du er bekymret for erting/mobbing, men ikke ta sorgene på forskudd.

Søsteren min hadde veldig utstående ører når hun var baby, men de er helt normale den dag i dag.

Dessuten så er det jo ikke sikkert at han vil bli ertet selv om han skulle ende opp med utstående ører.

Du må forresten IKKE la babyen din sove med lue på hodet, er farlig om han ikke får regulert kroppstemperaturen (overoppheting er vel en av de største årsakene til krybbedød?)

Anonym poster: 5f2fd943fc30d1bf09a60a37a526e9fd

[Gjest]

Kjæresten min har litt utstående ører, og jeg synes bare det er kjempe sjarmerende!

Ikke lurt å bekymre seg så fælt

[skruf]

Utstående ører er kjempesjarmerende!

Er de veldig utstående så kan de opereres, men ikke så tidlig som babystadiet.

Ei venninne av meg er solistballerina og hun har skikkelige utstående ører, det er kjennetegnet hennes, og hun er bare så vakker!

Ikke begynn å teipe og ta lue på tett, la ørene være og uvikle seg, så ser du det heller an..

[kontoinformasjon]

Gå til en kirurg. Bedre å gjøre det i ung alder enn å vente.

[Gjest Gjest]

Lille gull har sånne, vi kaller dem alveører. Hun reagerer ikke selv og har ikke blitt plaget. Så det kan gå helt fint. Ikke ta sorgene på forskudd.

[AnonymBruker]

Gå til en kirurg. Bedre å gjøre det i ung alder enn å vente.

Hvorfor? Hva med å vente til ungen er stor nok til å ytre ønske om det selv. Det er jo ikke en medfødt skavank det er snakk om her. Som hareskår og slike ting. Er det noe rart man ikke kommer slike holdninger til livs, når vi som voksne viderefører dem ved å operere små babyer som egenltig ikke trenger det bare fordi man er redd for at de kanskje skal bli mobbet.

Ei jeg kjenner ble født uten et øre hun. Og har fått rekonstruert øret når hun ble større. Gikk igjennom store deler av barneskolen med bare en lite øreflipp som stakk ut av hodet. Men hun ble aldri mobbet for det.

Jeg tror at hvis man hele tiden viser ungene at de skal være usikre på seg selv bare fordi de har et spesielt utseendet, så ser andre unger den usikkerheten. Det er da mobbing skjer. Fremfor barn som vokser opp med voksne rundt seg som aldri fokuserer på slikt.

Hva med å akseptere ungene som de er? Jo tidligere de lærer å være glad og selvsikre ovenfor egen kropp og selvbilde, jo bedre er det. Folk må seriøst slutte å overføre sin egen angst og dårlige selvbilde på ungene sine altså.

Anonym poster: 50bff5c990ef9133e25f7bc611ef25ad

[Gjest Marmot]

Gå til en kirurg. Bedre å gjøre det i ung alder enn å vente.

Man får ikke gjort det før barnet er ganske stort. Tidlig 6-7-årsalder.

[Sulosi]

La ørene være. Det kan rette seg når det vokser til og om ikke er det ikke sikkert at barnet plages av det. Gutten min har "elefantører" og da er det ikke størrelsen jeg tenker på men formen, han har ikke naturlig form på ørene. Han bryr seg fint lite om hvordan ørene ser ut men om det skulle bli ett stort problem for han og han ønsker det selv, ja da vil jeg søke om hjelp.

[kontoinformasjon]

Hvorfor? Hva med å vente til ungen er stor nok til å ytre ønske om det selv. Det er jo ikke en medfødt skavank det er snakk om her. Som hareskår og slike ting. Er det noe rart man ikke kommer slike holdninger til livs, når vi som voksne viderefører dem ved å operere små babyer som egenltig ikke trenger det bare fordi man er redd for at de kanskje skal bli mobbet.

Ei jeg kjenner ble født uten et øre hun. Og har fått rekonstruert øret når hun ble større. Gikk igjennom store deler av barneskolen med bare en lite øreflipp som stakk ut av hodet. Men hun ble aldri mobbet for det.

Jeg tror at hvis man hele tiden viser ungene at de skal være usikre på seg selv bare fordi de har et spesielt utseendet, så ser andre unger den usikkerheten. Det er da mobbing skjer. Fremfor barn som vokser opp med voksne rundt seg som aldri fokuserer på slikt.

Hva med å akseptere ungene som de er? Jo tidligere de lærer å være glad og selvsikre ovenfor egen kropp og selvbilde, jo bedre er det. Folk må seriøst slutte å overføre sin egen angst og dårlige selvbilde på ungene sine altså.

Anonym poster: 50bff5c990ef9133e25f7bc611ef25ad

Hva er det som er så galt med å endre på kroppen da? Er det værre å ta plastisk kirugi enn f.eks. trene bort 10 kg kroppsfett? Hvis man ikke liker noe ved kroppen sin skal man selvfølgelig kunne endre på det innen rimelighetens grenser. Kansje foreldrene vil være sikre på at han/hun ikke blir mobbet istedenfor at det utvikler seg til et problem.

Dessuten, den ungen trenger aldri å få vite om den operasjoen i etterkant!

[AnonymBruker]

Operer ham før skolealder dersom ørene ikke "retter seg" naturlig, det er mitt sterke råd! Ja, "imperfections" som utstående ører/skjeve tenner/små fødselsmerker/bulk på nesen kan være *sjarmerende* i andre øyne, men det kan også ende opp med å styre vedkommendes liv langt inn i voksen alder... Jeg kan fortelle min historie som et eksempel.

Jeg er selv tvilling. Da jeg og min tvilling ble født var vi ganske like, men jeg hadde et "uheldig trekk" ved ansiktet som LETT kunne ha vært operert i tenårene (operasjonen tar 1-2 timer hos plastisk kirurg), men foreldrene mine valgte å ikke gjøre dette, sikkert for å vise meg at jeg er "bra nok som jeg er"... Jeg VET med 100% sikkerhet at det har påvirket livet mitt i veldig veldig stor grad, og i negativ grad... Jeg var faktisk ikke særlig usikker som barn (fikk en såkalt "sunn" oppdragelse med gode verdier mm slik som flere i denne trådene mener *kurerer* dårlig selvbilde ved imperfections som utstående ører). Jeg kan bare si at på tross av at jeg fikk et ok selvbilde gjennom oppdragelsen min, så såret andre barns slengkommentarer om mitt ene "uheldig ansiktstrekk" meg VELDIG. Jeg følte at alle så på nettopp den delen av ansiktet mitt hele tiden... Den hendte også at voksne kommenterte "trekket" mitt, på en humoristisk eller godslig måte, men det såret likevel. Dette har ført til at jeg både som tenåring og i dag som voksen er en utpreget "pleaser" som gjør alt for at andre skal like meg, og over-kompenserer for min lille utseendemessige lyte, ved å være ekstra snill, ekstra blid, ekstra flink etc mot alle (selv folk jeg ikke liker), og dette tærer veldig på kreftene...

I dag har tvilligen min mastergrad og en toppjobb. Jeg selv hoppet av studiene etter 2 år, nei jeg kan IKKE bare skylde på mitt "uheldige trekk", men jeg vet at det har noe av skylden da jeg hatet å sitte i forelesninger, fordi jeg ofte følte at *alle* så på meg. Jeg trakk meg også unna det sosiale studentlivet mer og mer... Har senere valgt meg en jobb hvor jeg stort sett arbeider alene. Mens min tvilling jobber i et team og er kjempesosial. Jeg har funnet en kjæreste som elsker meg for den jeg er. Men det hjelper ikke. Jeg er nå 30 år, og har enderlig råd og guts til å ta den operasjonen som foreldrene mine burde ha tatt på meg for 15 år siden... Nå som jeg er voksen vil ja ende opp med arr, noe jeg nok ikke ville fått hvis jeg ble operert som barn...

TS, jeg håper du leser dette og tenker deg om 2 ganger angående sønnen din. Å gi han muligheten til å være den "beste utgaven av seg selv", det er ikke forfengelighet, men omsorg.

Anonym poster: 7bd65946d7d3d2c971b689978257a601

[Jade]

Jeg kjenner flere med utstående ører som aldri har blitt mobbet for det. Når foreldrene lurer på å operere ungen for det, forteller man ungen at det er noe galt med han. Jeg har aldri tenkt at det er noe galt med de som har utstående ører, og det skal ikke barna selv trenge å lure på heller! Vi ser alle forskjellige ut! Skal unger med store neser bli operert for det? Kanskje en unge ikke har for høye kinnben? Hva blir det neste? Slankeoperasjon for 3-åringer? (dette var ikke bare til deg, TS, men litt generell frystrasjon).

Jeg kjenner derimot mange som IKKE har utstående ører (og heller ingen andre ting som enkelte opplever som "skavanker"), som har blitt mobbet. Finner ikke mobberne noe "opplagt" å mobbe for, så leter de til de finner noe. Det kan være hårfarge, noe foreldrene har gjort, bilen deres, klærne, kanskje den fargen på buksen som var populær i går ikke er populær i dag, osv. Eller kanskje de bare er "teite".

Det er alltid en fare for mobbing! For å sikre barna best mot mobbing, så utstyr de med en god dose selvtillit, og sørg for at *de* ikke mobber andre.

[Gjest chiki]

Jenta mi fikk også kommentarer for ørene sine da hun var mindre. Jeg tenkte ikke over det engang før mamma begynte å kommentere det og hun kjøpte faktisk pannebånd til henne for å "holde ørene inntil" hdoet! skal si hun fikk en skjennepreken av meg, man sier ikke slike ting om små barn!

Nå er hun snart 2 år, og det ble mindre synlig da håret vokste litt og ingen har nevnt det lenger og jeg synes de ser helt normale ut, til tross for at pannebåndet ikke ble brukt!

[Gjest Trøffel]

En del aurikkelplastikker (kirurgisk korreksjon av utstående ører) gjøres i vinterhalvåret før barnet begynner på skole. Barnet må til vurdering hos øre nese hals-lege, og operasjonen bekostiges av staten dersom legen finner indikasjonen som tydelig (men det er en del ventetid i fht å gjøre det privat). En del blir operert f eks rett før påskeferie, da man må ha en tykk og stor bandasje i 10 dager etter inngrepet og deretter pannebånd i 6 uker (og det blir varmt; anbefales IKKE å gjøre dette før sommerferien!).

Jeg tviler på at det offentlige vil finne indikasjoner på å gjøre en slik kosmetisk operasjon før barnet er 5 år og nærmer seg skolealder, og selv da gjøres dette inngrepet kun for å forhindre erting/mobbing. Narkose er aldri risikofritt! I likhet med det andre her sier så er det oss voksne er det er noe galt med, som sykeliggjør helt friske kropper, men slik har nå verden engang blitt... Dessverre!

Endret 4. august 2012 av Trøffel