Om å begrense barns matinntak

[skruf]

Regine: :applaus:

Anonym poster: 865dd290a008d4769bb2a5012f3a5952

Signerer!

Har lest denne tråden flere ganger og lurt på hvordan jeg skulle formulere meg, men du satte ord på det jeg tenkte.

Venninna mi holder på sånn som Ts mot den ene dattera si. De to andre døtrene er mere småspiste, og begrenser seg. For å ta et eksempel så var det nettopp en episode der jenta var med bestemora si på tur, jenta har fått sånt stress og tvang i forhold til mat at hun overspiste så mye is at hun kastet opp (bestemora har ikke samme strenge reglene på mat som venninna mi har, og mener at en skal få spise det en vil på ferietur). Dette har pågått i flere år (og ja, jeg har snakket med venninna mi om det), og jeg er stygt redd for at den jenta kommer til, om hun allerede ikke har, utvikle spiseforstyrrelse.

[Petra75]

I bursdag går det jo an å fokusere på folkeskikk i stedet for vekt. Greit nok at man forsyner seg til man er mett, men det er ikke greit å være grådig. En annen ting er om man nyter maten og ikke bare hiver innpå for å få mest mulig. Om man spiser seinere rekker man å kjenne at man er mett.

Jeg henger meg på denne. Noen støvsuger kakefatene før andre får sukk for seg (nå snakker jeg ikke om trådstarters jente, nødvendigvis ), og dette syns jeg er ekstremt uhøflig. Min eks' sønn var sånn når vi var borte, og jeg kjente jeg av og til ble skikkelig skamfull på hans vegne. Det var flere ganger han hadde tømt fatet før andre hadde rukket å smake, og faren sa ingenting.

For meg er dette snakk om folkeskikk og ikke bare nødvendigvis helse..

[Gjest miaw]

DU har et problem - ikke jenta di. Men HUN kommer til å få det/har allerede fått det.

DITT enorme fokus på at hun spiser for mye, dine stadige formaninger rundt dette, gjør at hun - ut fra det du skriver - allerede har et ganske usunt forhold til mengde. Når hun kommer hjem og forteller at hun har spist xxx mengde sjokoladepudding, med dårlig skjult stolthet/oppgitthet, så vet hun hva du kommer til å si.

Foreløpig forteller hun det til deg, om et år eller to forteller hun ingenting - OG hun kommer itl å spise lite når du er der, og tilsvarende mye når du ikke er der.

Jeg får skikkelig vondt av ungen din - du er på god vei til å gi henne et dårlig forhold til mat. Fordi du maser konstant om det til henne, og fordi du selv åpenbart setter likhetstegn mellom kos og usunn mat. Hvis du selv, når dere skal kose dere, ordner i stand sunne alternativer (baker mindre boller/kjeks) serverer fruktsalater, saftis i stedenfor fløteis, bær etc, så begrenser du mengden på en naturlig måte også fordi det ikke er så farlig om det blir litt mye av sånt.

Men viktigst: slutt med masinga!

Da jeg var liten var jeg tynn som en flis, men spiste som et mannfolk. Jeg vokste ekstremt i den alderen og krevde MYE mat. Spiste lett en hel grandiosa pizza alene, kunne lett spise 4 hotdogs MED potetstappe på, 4 brødskiver før middag og i bursdager(hahaha) så satt jeg igjen etter at de andre hadde gått ut får å leke og spiste muffinser til jeg rullet.

Men jeg var en veldig aktiv unge. Syklet og gikk over alt, trente håndball, trente kampsport.

Vil si at det er litt farlig å formane et ungt barn om å spise mindre så lenge de er slanke og sunne ellers. Jeg kan ikke huske at bursdager og festligheter skjedde så mye som 3 ganger i uka(?)

Så lenge dere er en sunn familie som spiser sunt og er aktive så vil barnet ta etter dere. Pass på at hun har fritidsaktiviteter og ikke sitter på ræva hele dagen så skal hun kunne spise det hun vil i den alderen.

Hvordan kan moren ha et problem, når hun bare tenker på datteren sin ve og vel? Et barn trenger ikke 5 pølser og x antall brownies biter. Om en 9 åring ikke blir mett av det vil jeg si at hun er på vei til å få et usunt forhold til mat dersom hun trenger så mye mat. Jeg jobber i barnehage, og veldig mange barn har ingen begrensinger når det kommer til mat. Vi voksne må sette en grense. Jeg vet det er forskjell på en 5 åring og en 9 åring når det gjelder matinntak, men jeg syntes det er fortsatt viktig for barn å lære å få et normalt forhold til mat, og ikke bare bøtte innpå uten å nyte maten.

Men jeg mener ikke at man bør snakke noe som helst om vekt og at man kan bli stor til barnet! Jeg tror jeg hadde sagt at hun kunne fått grønnsaker hvis hun fremdeles ikke var mett, eller noe annet sunt. Hadde fokusert på å forklart hvor usunt maten er for deg innvendig.

[Gjest *Maja*]

Hvordan kan moren ha et problem, når hun bare tenker på datteren sin ve og vel? Et barn trenger ikke 5 pølser og x antall brownies biter. Om en 9 åring ikke blir mett av det vil jeg si at hun er på vei til å få et usunt forhold til mat dersom hun trenger så mye mat. Jeg jobber i barnehage, og veldig mange barn har ingen begrensinger når det kommer til mat. Vi voksne må sette en grense. Jeg vet det er forskjell på en 5 åring og en 9 åring når det gjelder matinntak, men jeg syntes det er fortsatt viktig for barn å lære å få et normalt forhold til mat, og ikke bare bøtte innpå uten å nyte maten.

Men jeg mener ikke at man bør snakke noe som helst om vekt og at man kan bli stor til barnet! Jeg tror jeg hadde sagt at hun kunne fått grønnsaker hvis hun fremdeles ikke var mett, eller noe annet sunt. Hadde fokusert på å forklart hvor usunt maten er for deg innvendig.

Ved festlige begivenheter så skal da barnet få spise akkurat hva og hvor mye de vil.

Jeg trengte også masse mat i den alderen, og er middagen pølser med brød så spiste jeg til jeg var mett om det så var 4 stk. Om foreldrene ikke vil at barnet skal spise masse pølser i brød så burde de severe annen mat, men barnet skal uansett få spise til det er mett.

Hadde ikke jeg fått spise så mye jeg ville så ville jeg blitt radmager.

[Gjest imli]

Hvordan kan det ha seg at det dukker opp slike bursdager/anledninger 2-3 ganger i uka?! Kanskje du må prøve å begrense deltakelse på alt mulig rart, i stedet for å begrense matinntak på disse?

Anonym poster: eedcb2e5b47434d1dfa5c060585e267a

Heilt einig i dette! Kvifor er det kake/brus/godteri så ofte?