Om å begrense barns matinntak

[Gjest Lisbeth Salander]

Hun er jo ikke overvektig idag, men hun kan jo fort bli det hvis det stadig er uunngåelige hygge-settinger der alle spiser pølser, is og kaker? Hvordan unngå dette? Men jeg tenker jo det samme ang "formaninger", at det kan skape et dårlig forholdt til mat...vil jo ikke det... Jeg bare syns det er for sent å "hanke inn" når/hvis vekten allerede begynner å øke... tenker forebyggende.. Greit å la barna kose seg i bursdager, men som sagt så er det jo kos flere dager i uken i perioder, og til slutt spiser barna mer usunt enn sunt...

Jeg støtter faktisk det du gjør! Ser ikke noe galt med det. Selv var jeg en ekstremt matglad unge (og er det enda som voksen ) og ble bremsa ofte av både mamma og pappa når jeg tok "for mye". Jeg kunne lett spist 10 skiver med nugatti om jeg ikke hadde blitt stoppa. Det er IKKE galt at barn har god appetitt, men de trenger også å vite at det holder med f.eks et glass juice til frokost, og ikke en kartong, to skiver i stedet for ti osv. Jeg syns ikke det er formanende i det hele tatt. Det er vi som er voksne som må begrense barna når de tar av i en eller annen form. Man kan vel egentlig kalle det fornuftig barneoppdragelse syns jeg

[Gjest miaw]

Så lenge hun ikke er overvektig, og dere har et sunne kosthold hjemme så syns jeg fokuset ditt er helt feil. La hun nå spise fem pølser om hun er sulten, og to browniesstykker i bursdag.

Slutt med formaninger! Det virker ødeleggende. Hvorfor skal hun ha dårlig samvittighet fordi hun har spist sjokoladepudding?

For meg virker det som om du har et overdrevent og usunne forhold og fokus til mat.

Er veldig uenig i dette. Vi blir bare tjukkere og tjukkere, og jeg syntes det er kjempeskummelt at man kan få så usunn livsstil når man bare er 9 år. Og som en annen har sagt; Det er minst like skummelt å være tjukk på innsiden.

Som det er nevnt tidligere her; Syntes du skal ta med datteren din på matlaging, og når du handler mat. Lag masse sunn mat (du kan jo foreksempel lage sunn pizza o.l) Forklar henne gang på gang at sånn mat er sunt, mens sukker o.l er ikke sunt, og kan bare spises på spesielle anledninger.

[Gjest Lisbeth Salander]

Anbefaler alle å lese boka til Kari Jaquesson "Ketsjup er ålreit":D Der tar ho opp temaer som det vi diskuterer her+MASSE gode tips og oppskrifter. Jeg syns det også det er viktig å fokusere på god helse fremfor vekt. Når det gjelder overvekt, syns jeg flere burde fokusere på de helsemessige aspektene ved å ha en normal vekt fremfor utseendet. Selv om det kan være tøffe tak nå, tror jeg på sikt du gjør noe veldig bra

[Loveliving]

Jeg tror det er viktig å prøve å kontrollere datteren din sin mat inntak, ved å f.eks finne en idrett hun kan trives i. Det er ikke bare viktig å tenke på hvor sunt vi skal spise, men også det å være aktive og mosjonere.

[AnonymBruker]

Hvordan kan det ha seg at det dukker opp slike bursdager/anledninger 2-3 ganger i uka?! Kanskje du må prøve å begrense deltakelse på alt mulig rart, i stedet for å begrense matinntak på disse?

Anonym poster: eedcb2e5b47434d1dfa5c060585e267a

[cornflake_girl]

Så lenge dere spiser sunt hjemme og "til vanlig" ser jeg ikke helt problemet, egentlig...

Jeg har et yngre familiemedlem som stadig ble formant om å spise mindre når vi var i sosiale settinger (hun spiste vel ca det du nevner). Det førte faktisk til at hun utviklet anoreksi (nå sier ikke jeg at det kommer til å skje med ditt barn, og det var nok flere utløsende årsaker til at mitt familiemedlem utviklet spiseforstyrrelser, men det var helt klart en medvirkende faktor at hun fra barnsben av ble fortalt at hun måtte begrense matinntaket sitt). Hun var heller aldri i nærheten av overvektig som barn.

Jeg skjønner heller ikke hvordan det kan ha seg at barnet er i situasjoner hvor det serveres kaker, dessert ++ flere ganger i uken?

Forstår at du synes det er en vanskelig situasjon, men tror den aller beste veien til at barn skal få et sunt og normalt kosthold + et ok forhold til mat generelt er å være gode forbilder, lage sund og god mat sammen, og ikke snakke noe om vekt, men heller kanskje gjøre sunne matvarer om til "kule matvarer", ved å f.eks. kalle røde epler for prinsessefrukt (om barnet ditt liker sånt). Å begrense matinntak tror jeg ikke har noe for seg, men heller la barnet ha fri tilgang til frukt og grønt, og la det spise seg så mett det vil på sunn mat. Det vil normalisere seg. Jeg var også sånn som barn, og ble aldri spesielt stor. Er veldig, veldig takknemlig for at ingen fortalte meg at jeg "ikke burde spise så mye", men lot meg selv lære hva kroppen min ville ha og trengte, samt at jeg har med meg gade vaner om hva som er "hverdagsmat".

[Gjest *Maja*]

Da jeg var liten var jeg tynn som en flis, men spiste som et mannfolk. Jeg vokste ekstremt i den alderen og krevde MYE mat. Spiste lett en hel grandiosa pizza alene, kunne lett spise 4 hotdogs MED potetstappe på, 4 brødskiver før middag og i bursdager(hahaha) så satt jeg igjen etter at de andre hadde gått ut får å leke og spiste muffinser til jeg rullet.

Men jeg var en veldig aktiv unge. Syklet og gikk over alt, trente håndball, trente kampsport.

Vil si at det er litt farlig å formane et ungt barn om å spise mindre så lenge de er slanke og sunne ellers. Jeg kan ikke huske at bursdager og festligheter skjedde så mye som 3 ganger i uka(?)

Så lenge dere er en sunn familie som spiser sunt og er aktive så vil barnet ta etter dere. Pass på at hun har fritidsaktiviteter og ikke sitter på ræva hele dagen så skal hun kunne spise det hun vil i den alderen.

[sol87]

Hmmm. Vanskelig den balansegangen der...kanskje du kan spørre henne om hvorfor hun av og til "forspiser" seg? Det kan jo hende hun spiser så fort at hun ikke rekker å bli mett, eller at hun er "redd" for å ikke få nok eller noe? Det er jo litt rart at ei lita jente klarer å få i seg så mye. Det skal jo ned i en liten magesekk og fordøyes og alt det der.

Når det gjelder fredagstacoen går det jo an å begrense hvor mye mat du lager. De fleste av oss klarer oss fint med EN porsjon middag, og har man ikke laget mer, da er det ikke mer.

[Gjest Magdalene]

Er veldig uenig i dette. Vi blir bare tjukkere og tjukkere, og jeg syntes det er kjempeskummelt at man kan få så usunn livsstil når man bare er 9 år. Og som en annen har sagt; Det er minst like skummelt å være tjukk på innsiden.

Som det er nevnt tidligere her; Syntes du skal ta med datteren din på matlaging, og når du handler mat. Lag masse sunn mat (du kan jo foreksempel lage sunn pizza o.l) Forklar henne gang på gang at sånn mat er sunt, mens sukker o.l er ikke sunt, og kan bare spises på spesielle anledninger.

Usunn livsstil?

TS skriver jo at de er en familie som spiser sunn mat og lite godteri.

Hvordan kan da datteren ha en usunn livsstil? Regner med at hun får de fleste måltidene gjennom uken hjemmenifra.

Så lenge man har et sunt kosthold i grunnen, skal det mye til før en aktiv niåring får høyt kolesterol.

Å hele tiden påpeke hva en ni år gammel jente dytter i munnen, kam være ufattelig skummelt. Å utvikling av spiseforstyrrelse ville vel vært det jeg var mest redd for her, kontra høyt kolesterol.

Endret 1. august 2012 av Magdalene

[AnonymBruker]

Som en skrev ovenfor her kan det være lurt å fokusere på høfligheten når man er hos andre. Lære seg det fine i å si "Neitakk" eller at man er forsynt.

Jeg synes det er kjempeviktig. Jeg fikk aldri en eneste kommentar hjemme når det gjaldt middagsspising, da fikk jeg spise så mye jeg orket (til en viss grense, da de aldri kokte tre kilo poteter, men om jeg spiste fire poteter så var det ingen som sa noe), men jeg gaflet aldri i meg mye på besøk. Man får ikke anoreksi av å være høflig på besøk, man får anoreksi av kroppskommentarer, blikk og overdrevent matfokus i eget hjem.

Anonym poster: 2eb8cd7f77583bcde2b086606a28c5ff

[AnonymBruker]

Hvordan kan det ha seg at det dukker opp slike bursdager/anledninger 2-3 ganger i uka?! Kanskje du må prøve å begrense deltakelse på alt mulig rart, i stedet for å begrense matinntak på disse?

Anonym poster: eedcb2e5b47434d1dfa5c060585e267a

Det lurer jeg også på. Jeg hadde heller sett på familiens sosiale liv enn jentungens spisevaner, det må da være stressende for ungen(e) å fyke rundt på alt mulig hele tiden.

Anonym poster: 865dd290a008d4769bb2a5012f3a5952

[Gjest Basic73]

Dette med at vi er i sosiale sammenhenger flere ganger hver uke hvor det blir servert usunn mat er kanskje litt overdrevet...var litt for å gjøre et poeng av at det i perioder blir for mye - av alt... Mange settinger hvor jeg syns det blir mye usunn mat... Påskeferie=kos, pinse=kos, 17. mai=kos, bursdager=kos, skoleavslutning=kos, SFO-avslutning=kos, sommerferie=kos, osv....

Og som nevnt så har jeg måttet stoppe henne gjentatte ganger i å spise for mye, både hjemme og borte, og dette har nå ført til et negativt fokus som jeg overhodet ikke ønsker... Jeg har selv et godt forhold til meg selv og min egen kropp/vekt, og mitt viktigste mål her i livet er å overføre sunne verdier til jentene mine! Alt med måte!

Samtidig - når sunne verdier skal overføres til barna mener jeg at det må være lov å si ifra at nå er det nok mat når hun selv ikke stopper etter 3 pølser osv...!!? Må kunne si stopp uten at jeg skal bli så redd som jeg er nå for at jeg har ødelagt det jeg jobber så hardt for - at jentene skal ha et sunt forhold til mat og vekt! Jeg forklarer henne rolig og avslappet, gang på gang, hvorfor det ikke er bra for kroppen, tenna osv, hvilket medfører at hun himler med øynene, sukker og sier at jeg alltid maser.... Jenta mi er en typisk "flink jente" som stort sett gjør alt hun får beskjed om, er veldig "for seg", er høflig og grei både hjemme og borte (mange som kommenterer) og hun blir derfor veldig lei seg når jeg "irettesetter" henne - uansett hva det er... Det er helt tydelig at hun tar mine "formaninger" om at nå er det nok mat som kritikk - derfor syns jeg det er et så vanskelig tema.... Vil på en måte begrense henne på den "ritkige" måten slik at dette ikke fortsetter å ha et negativt fokus...

Jentene vet veldig godt hva som er sunn og usunn mat. Begge jentene våre har gått i en super barnehage med fokus på godt/riktig kosthold og sosiale ferdigheter. Og vi har jo et fornuftig kosthold hjemme

Jeg har en 7-årig snupp til, men hun bregrenser matinntaket meget godt på egen hånd. Trenger aldri å "følge med" på henne på den måten. Hun spiser posjoner som er helt vanlig for hennes alder, er glad i grønnsaker, noen dager spiser hun lite, andre mye. Mest sunt, noe usunt. Forsyner seg akkurat passe i selskaper. Spiser litt lørdagsgodt, sparer resten osv.

Begge er aktive små spretter. Danser hiphop, isdans, er ute med venner, vi som familie er stadig ute på aktiviteter sammen... Så jeg mener at alt ligger til rette, men vil bare at jenta skal forstå at det ikke er greit å spise like mye som en voksen mann uten at hun får spiseforstyrrelser av det....

[Gjest Gjest]

Tullete tenker jeg om hele saken. Du kan løpe rundt og kakle til du er grønn. Hva gjør du når ungen er 13-14 og ute av din rekkevidde mye av dagen? Når hun har egne penger og bruker dem på MCDonald fordi hun vil. Eller begynner å spise for så å spy fordi du har kaklet hull i hodet på henne om matinntak og vekt.

[Gjest kittycat]

Tullete tenker jeg om hele saken. Du kan løpe rundt og kakle til du er grønn. Hva gjør du når ungen er 13-14 og ute av din rekkevidde mye av dagen? Når hun har egne penger og bruker dem på MCDonald fordi hun vil. Eller begynner å spise for så å spy fordi du har kaklet hull i hodet på henne om matinntak og vekt.

ja det er noe å tenke på. Bare for alle mødre generelt. Vertfall fra sånn ungdomsskole og vgs der mange kjøper mat på nærmeste Kiwi eller bolle i kantina. Det er lett for, og mye mer "spennende" en skive. Har ikke så mye med sin sak å gjøre, men bare tenk på det bare kjente meg litt igjen. Jeg er 17, bruker mine egne penger på snop når jeg vil og kaster opp igjen.

[Gjest regine]

DU har et problem - ikke jenta di. Men HUN kommer til å få det/har allerede fått det.

DITT enorme fokus på at hun spiser for mye, dine stadige formaninger rundt dette, gjør at hun - ut fra det du skriver - allerede har et ganske usunt forhold til mengde. Når hun kommer hjem og forteller at hun har spist xxx mengde sjokoladepudding, med dårlig skjult stolthet/oppgitthet, så vet hun hva du kommer til å si.

Foreløpig forteller hun det til deg, om et år eller to forteller hun ingenting - OG hun kommer itl å spise lite når du er der, og tilsvarende mye når du ikke er der.

Jeg får skikkelig vondt av ungen din - du er på god vei til å gi henne et dårlig forhold til mat. Fordi du maser konstant om det til henne, og fordi du selv åpenbart setter likhetstegn mellom kos og usunn mat. Hvis du selv, når dere skal kose dere, ordner i stand sunne alternativer (baker mindre boller/kjeks) serverer fruktsalater, saftis i stedenfor fløteis, bær etc, så begrenser du mengden på en naturlig måte også fordi det ikke er så farlig om det blir litt mye av sånt.

Men viktigst: slutt med masinga!

[Loveliving]

Vi alle er ulike, selvom barna dine har fått lik oppdragelse tar de det opp ulikt...

Jeg ville ikke ha laget en stor sak om dette, hvis det er sant i det du sier at familien har et sunt forhold til mat og trening, så føler jeg du gjør en god jobb, og fortsette med dette.

Men det å blande deg inn i hvor mye hun spiser i de ulike bursdagsfeiringene synes jeg blir litt vel overkontrollerende. Barn trenger å erfare sine egne handlinger. La nå heller jentungen spise seg mett og uvell, så tipper jeg hun klarer å styre seg med tiden til hjelp.

Hva om hun blir litt kraftig? Betyr ikke at hun er overvektig av den grunn...?

Vi må huske på at vi også må lage et sunt forhold til kroppen vår, og det betyr ikke at vi alle skal være like tynne..for det er veien til suksess og lykke?

Jeg forstå godt at du er redd for at hun bikker over til noe du jobber så hardt imot, men jeg synes du skal være ytterst forsiktig med å påpeke tid til annen hvor mye hun får lov til å spise.

Endret 1. august 2012 av Loveliving

[AnonymBruker]

Regine: :applaus:

Anonym poster: 865dd290a008d4769bb2a5012f3a5952

[Gjest Magdalene]

DU har et problem - ikke jenta di. Men HUN kommer til å få det/har allerede fått det.

DITT enorme fokus på at hun spiser for mye, dine stadige formaninger rundt dette, gjør at hun - ut fra det du skriver - allerede har et ganske usunt forhold til mengde. Når hun kommer hjem og forteller at hun har spist xxx mengde sjokoladepudding, med dårlig skjult stolthet/oppgitthet, så vet hun hva du kommer til å si.

Foreløpig forteller hun det til deg, om et år eller to forteller hun ingenting - OG hun kommer itl å spise lite når du er der, og tilsvarende mye når du ikke er der.

Jeg får skikkelig vondt av ungen din - du er på god vei til å gi henne et dårlig forhold til mat. Fordi du maser konstant om det til henne, og fordi du selv åpenbart setter likhetstegn mellom kos og usunn mat. Hvis du selv, når dere skal kose dere, ordner i stand sunne alternativer (baker mindre boller/kjeks) serverer fruktsalater, saftis i stedenfor fløteis, bær etc, så begrenser du mengden på en naturlig måte også fordi det ikke er så farlig om det blir litt mye av sånt.

Men viktigst: slutt med masinga!

Signerer !

[Gjest Cessie]

DU har et problem - ikke jenta di. Men HUN kommer til å få det/har allerede fått det.

DITT enorme fokus på at hun spiser for mye, dine stadige formaninger rundt dette, gjør at hun - ut fra det du skriver - allerede har et ganske usunt forhold til mengde. Når hun kommer hjem og forteller at hun har spist xxx mengde sjokoladepudding, med dårlig skjult stolthet/oppgitthet, så vet hun hva du kommer til å si.

Foreløpig forteller hun det til deg, om et år eller to forteller hun ingenting - OG hun kommer itl å spise lite når du er der, og tilsvarende mye når du ikke er der.

Jeg får skikkelig vondt av ungen din - du er på god vei til å gi henne et dårlig forhold til mat. Fordi du maser konstant om det til henne, og fordi du selv åpenbart setter likhetstegn mellom kos og usunn mat. Hvis du selv, når dere skal kose dere, ordner i stand sunne alternativer (baker mindre boller/kjeks) serverer fruktsalater, saftis i stedenfor fløteis, bær etc, så begrenser du mengden på en naturlig måte også fordi det ikke er så farlig om det blir litt mye av sånt.

Men viktigst: slutt med masinga!

Du skrev det før jeg klarte å formulere det samme... Takk.

[Gjest Basic73]

Kakling og masing fører sjeldent noe godt med seg, og jeg prøver å unngå det - tro meg....

Jeg har bestemt meg for å stole på at det vi allerede gjør i vår familiehverdag mtp vårt normale kosthold og våre fysiske aktiviteter er både utslagsgivende og nok for at hun skal ha normale sunne verdier i fht mat etc. Jeg skal stole på at det vi har lært og fortsatt lærer barna våre om sunn fornuft, helt generelt, synker inn uten at jeg trenger å "kakle" noe videre om det.... Amen!