Er alle stemødre bitcher? Grrr.. irritert (lang)

[amatøør]

Jeg mistet moren min i fjor høst, og ikke lenge etter møtte min far en ny dame. Dette er helt flott for meg, han trenger en å dele livet sitt med, og jeg ønsker at han skal være lykkelig.

Men denne dama, som jeg opprinnelig hadde et godt inntrykk av, blir jeg mer og mer usikker på.

Det ene er at faren min gjør alt hun ber ham om. I prinsippet ikke noe problem for meg. Men disse tingene han skal gjøre er så utrolig overfladiske: nå må du fikse tennene dine, nå må du unne deg en ny fin bil, jeg tror du må operere øyelokkene dine neste år etc..Får nesten inntrykk av at hun "pusser han opp",så han skal bli så "lekker" som mulig (slik at hun passer inn i hennes liv på en måte).

Det andre er at hun helt tydlig peker ut hvilke av min fars barnebarn hun liker aller best. "Ja, hun kan bli noe helt spesielt. (...) Jeg tror jeg liker henne best, siden hun ligner veldig på meg da jeg var barn. OG jeg får inntrykk av at min far dalter etter. Dette synes jeg er fryktelig trist.

Og hun legger seg opp i våre karriærevalg. Hun vil bare være "djevelens advokat" som hun sier. Siden hun selv har brent seg på sitt forrige ekteskap, så er hun svært tydlig på at vi aldri må stole på en mann, og at vi alltid må tenke på oss selv. Spesielt når det kommer til pengespørsmål. Hun har nemlig kommet godt ut av det fordi hun alltid har tenkt slik, sånn at det er hun som eier mest eiendom etc.

De vurderte å kjøpe et hus, som etter meg og min søsters mening var galskap. Vi sa tydlig i fra, da min far spurte, at dette ikke var noe vi ville gjort da det var en usikker investering, samt at det var mye vedlikehold. Min stemor mente at dette huset skulle han kjøpe, så kunne hun kjøpe en lettstelt leilighet i byen (som er svært omsettelig). Jeg sa tydlig i fra at hvis de skulle kjøpe, så kunne heller pappa kjøpe det som lå i byen, så kunne hun ta eneboligen. Da ble hun potte sur. De slo det heldigvis fra seg til slutt.

Det er jo flere gode sider ved henne, og de deler mange interesser.

Er det slik at jeg overreagerer? Jeg kjenner at jeg ikke har lyst til å møte dem. Ikke lyst til å møte pappa slik han har blitt. Og hva skal jeg gjøre for å endre på dette?

Det er klart at jeg hadde en fantastisk mamma, og at savnet av henne gjør at jeg nok tenker på hvordan det "kunne ha vært" og blander litt følelser her...

[Capricorn]

Nei, du overreagerer ikke. Dette med at hun skal "pusse han opp" og favoriserer barnebarn tar kaka.

Jeg er stemor selv og nei ikke alle er sånn.

Dette med hva de skal kjøpe og hvor de skal bo, er vel mellom dem? Hadde ikke lagt meg borti det om jeg var deg.

[amatøør]

Takk for svar. Du har rett i at jeg ikke burde legge meg opp i boligkjøp - men siden han spurte direkte hva jeg synes (fordi dette huset ligger langt fra der hans barn og barnebarn bor), så gav jeg et ærlig svar.

Er lei meg, for jeg føler at jeg i tillegg til å miste min mamma også på en måte er på vei til å miste pappa :-(

[lillevill]

Først og fremst, jeg er veldig lei meg for at du mistet din mor.

Jeg kan egentlig ikke forstå hvordan det føles å miste en mor, som man er urolig nær - og for så å oppleve at en ny kvinne kommer inn i livet til far og prøver å forandre utseendet hans, og tar slike avgjørelser som kan føles overkjørende.

Det er nok utrolig tøft å gå igjennom.

Men se for deg hvordan din far har det. Kansje han begynner å bli lykkelig igjen, selv om ikke noe kan fylle det tomrommet som er i livet etter man har mistet sin kjære.

Prøv å se det positive ved situasjonen. Du kan alltid velge hvordan du vil oppleve ting, om du vil ta deg nær av noe, og du kan velge å drite i kommentarer, og ikke la dem såre deg i så stor grad. Du kan velge å blåse i hva denne damen sier, også at hun er teit og favoriserer noen av ungene.

Du kan også si ifra til henne, når du føler hun tråkker over streken - slik at hun ser du ikke kan overkjøres.

Det er nok ikke lett å være en kvinne som kommer inn i en slik situasjon heller, og noen mennesker sier utrolig mange dumme ting men mener ikke noe med disse tingene, og kansje hadde hun blitt lei seg om hun hadde oppdaget at hun hadde såret dere. For det ønsker hun nok ikke.

Endret 31. juli 2012 av lillevill

[I Grosny]

Takk for svar. Du har rett i at jeg ikke burde legge meg opp i boligkjøp - men siden han spurte direkte hva jeg synes (fordi dette huset ligger langt fra der hans barn og barnebarn bor), så gav jeg et ærlig svar.

Er lei meg, for jeg føler at jeg i tillegg til å miste min mamma også på en måte er på vei til å miste pappa :-(

Pappa spurte deg om råd, og du ga han råd. Det var riktig.

En regel om huskjøp er at det er kjemperisiko å kjøpe på landet, og investering å kjøpe i pressområder. Det er fullt mulig at du hjalp han veldig bra.

Det er trist at det går dårlig med deg og svigermor. Jeg forstår at svigermor er flink med penger, og at det ikke er de vakreste verdiene ett menneske kan ha. Men det er viktig, og det gir trygghet. Din far må passe seg littegrann slik at han ikke ender opp med dårlig eiendomsportefølje og bankkonto.

Allikevel kan svigermor ha mange vakre sider. Sider du ikke ser fordi du henger deg opp i det negative. Jeg forstår at dere to kan få litt problemer med å like hverandre pga av sjalusi. Det er i såfall kjempenormalt, men litt trist.

Jeg synes du skal passe på å ringe til pappa minst en gang i uken. Gjerne en fast time, samt forsøke å bruke tid med han jevnlig.

Disse økonomiske utdanningsrådene til svigermor er kanskje veldig gode og kloke, og de er velmente, og viser positive tanker fra henne. Jeg tror du kan lytte til det, men jeg minner om at det er lettest å oppnå fagsuksess i det faget du selv har entusiasme for (med forbehold om at det er ett økonomisk kurant fag). Jeg råder deg til å kartlegge talent og entusiasme, og ta det med i vurderingene når du tenker utdannelse. Ta med både det og din svigermors råd.

Jeg forstår også at hun er ekte jåledame som vil bli kjørt med representasjonsvogn av flott mann med vakre tenner. Jeg synes det er helt greit, og har selv kjøpt finere sko, dress og bil etter at jeg ble med min nye, snille , vakre jåledame. Men jeg kjøpte den vakreste halvgamle bilen jeg kunne finne. Hun smiler.

Endret 31. juli 2012 av I Grosny

[amatøør]

Lillevill: Det var veldig fint skrevet. Tusen takk!

Jeg hadde skrevet et langt svar, men mistet det. Uansett - essensen er at jeg tror du har rett på alle punkter.

Irritasjonen min bunner i at jeg elsker min mamma, og kanskje innser stadig mer at savnet ikke forsvinner - men bare blir større dag for dag. Mamma var min beste venn, og barna forgudet henne. Hun ville aldri funnet på å favorisere, og så alltid noe unikt i hvert av sine barnebarn.

Hun ville vite at jeg allerede har tenkt igjennom mine karriæreplaner tusen ganger opp og i mente, og ville ha støttet meg i valgene jeg har gjort - i stedet for å kritisere og snu alt til "hva hvis..". Det kan selvfølgelig ikke denne nye damen vite, og jeg burde kanskje ikke la meg affektere.

Det plager meg at jeg ser pappa forsvinne inn i hennes sfære, hvor andre (materielle) ting er veldig viktig, og hvor det ikke er stor plass til hverken oss eller barnebarn. Men dette er nok ikke bare hennes valg, det er like mye hans. Hun styrer og han følger etter som en hund. Jeg er bare redd for at hun styrer han helt bort fra den fine pappaen han en gang var.

Jeg vet var veldig urolig for hvordan vi ville takle at hun kom inn i livet til pappa, og du har rett i det siste du skriver.

Det er nok ganske lett å blande alle mulige følelser sammen her, og kanskje det er veldig lett å la irritasjonen gå utover denne kvinnen... :-p

Takk igjen - det var viktig å høre det du skrev, Lillevill..

[Gjest Solise]

For å svare på spørsmålet i overskriften. JA, alle stemødre er bitches...

[AnonymBruker]

Svar på overskriften: nei. Jeg tror ikke jeg er bitch i hvert fall. Ingen har kalt meg det.

Det er trist at moren din døde og jeg skjønner at du savner henne.

Hva jeg tenker om stemoren din vet jeg ikke. Det høres ikke bra ut at hun hele tiden vil forandre faren din. Å ha favoritter blant barnebarna hans er nok ikke unaturlig, men man skal ikke prate så tydelig om det som hun gjør.

Jeg likte svaret til den som mente at du burde ha jevnlig telefonkontakt med faren din. Du trenger ikke ha mer kontakt med stemor enn du føler for.

Anonym poster: 1779a96b2b894b9bdd82be7a5173d3b5

[Gjest Gjest]

Hun hørtes ut som eksen til pappa....;-)

[amatøør]

Pappa spurte deg om råd, og du ga han råd. Det var riktig.

En regel om huskjøp er at det er kjemperisiko å kjøpe på landet, og investering å kjøpe i pressområder. Det er fullt mulig at du hjalp han veldig bra.

Det er trist at det går dårlig med deg og svigermor. Jeg forstår at svigermor er flink med penger, og at det ikke er de vakreste verdiene ett menneske kan ha. Men det er viktig, og det gir trygghet. Din far må passe seg littegrann slik at han ikke ender opp med dårlig eiendomsportefølje og bankkonto.

Allikevel kan svigermor ha mange vakre sider. Sider du ikke ser fordi du henger deg opp i det negative. Jeg forstår at dere to kan få litt problemer med å like hverandre pga av sjalusi. Det er i såfall kjempenormalt, men litt trist.

Jeg synes du skal passe på å ringe til pappa minst en gang i uken. Gjerne en fast time, samt forsøke å bruke tid med han jevnlig.

Disse økonomiske utdanningsrådene til svigermor er kanskje veldig gode og kloke, og de er velmente, og viser positive tanker fra henne. Jeg tror du kan lytte til det, men jeg minner om at det er lettest å oppnå fagsuksess i det faget du selv har entusiasme for (med forbehold om at det er ett økonomisk kurant fag). Jeg råder deg til å kartlegge talent og entusiasme, og ta det med i vurderingene når du tenker utdannelse. Ta med både det og din svigermors råd.

Jeg forstår også at hun er ekte jåledame som vil bli kjørt med representasjonsvogn av flott mann med vakre tenner. Jeg synes det er helt greit, og har selv kjøpt finere sko, dress og bil etter at jeg ble med min nye, snille , vakre jåledame. Men jeg kjøpte den vakreste halvgamle bilen jeg kunne finne. Hun smiler.

Må bare poengtere at jeg er 32 år gammel og har en mastergrad i økonomi (og, ja, jeg og min mann har en bunnsolid økonomi). Derfor er jeg voksen nok til å gjøre vurderinger selv :-) hennes råd går på dersom at, hvis at, "du må alltid forutsette at mannen din går fra deg", og du må alltid tenke worst case..

Men enig i at jeg kan ringe han en gang i uken :-)

[amatøør]

Hun hørtes ut som eksen til pappa....;-)

He he.. Pt er han så forelsket at ingenting annet betyr noe. Han er også veldig trofast, så tror nok dette vil vare :-/

[Capricorn]

For å svare på spørsmålet i overskriften. JA, alle stemødre er bitches...

På hvilket grunnlag kan du si at ALLE stemødre er bitches?

[lashara]

min stemor er hvertfall den største hurpa som noengang har satt sine ben på denne jorden. Pga henne kuttet jeg kontakt med min far, orket ikke mer. Så nå er jeg 30 år å har ikke snakket med han på snart 4 år. Håper hun brenner i helvete. Å ja jeg tror 99% av alle stemødre er hurper. En kan jo bare se alle trådene på dette forumet skrevet av stemødre som klager på sin manns barn. Patetisk.

[Capricorn]

min stemor er hvertfall den største hurpa som noengang har satt sine ben på denne jorden. Pga henne kuttet jeg kontakt med min far, orket ikke mer. Så nå er jeg 30 år å har ikke snakket med han på snart 4 år. Håper hun brenner i helvete. Å ja jeg tror 99% av alle stemødre er hurper. En kan jo bare se alle trådene på dette forumet skrevet av stemødre som klager på sin manns barn. Patetisk.

Jeg syns ikke de hater-stemor-trådene er stort bedre. Like patetisk.

[krokodilla]

Jeg syns ikke de hater-stemor-trådene er stort bedre. Like patetisk.

Er du stemor?

[Capricorn]

Er du stemor?

J

Ja, som jeg skrev lenger opp.

[krokodilla]

J

Ja, som jeg skrev lenger opp.

bombe.

[Capricorn]

bombe.

Du har to innlegg her. Regner med du opprettet profilen for å kverulere så jeg tar deg ikke så veldig seriøst.

Gå ut og lek igjen du. Har vel skoleferie ennå?

[krokodilla]

Ikke vær så høy på pæra fru Blom. Nå har det seg slik at stemødre VELGER å gå inn i forhold med en mann med barn. Mens barna, uansett alder, må ta til takke med den stemora som kommer. Derfor har stemor det overordnede ansvaret med å få forholdet mellom seg og sin manns barn til å fungere. Alikevel sitter dere på pauserommet på jobb, med venninner og her på KG og klager over stebarna deres. Takler dere ikke å være stemor så ikke gå inn i ett forhold med en mann som har barn.

[Gjest Violetta]

Jeg er bitch når jeg er stemor, men ikke når jeg er mor. Selvsagt.