Å være sammen med en introvert

[AnonymBruker]

Så en tråd her og ser plutselig forholdet mitt i et annet lys.

Han er introvert. Musiker, en tenker, en drømmer. Han er også en katastrofetenker, svært sjalu, arbeidsløs i tre år, deprimert og negativ og har gjort meg til sitt lysglimt her i livet...

Jeg har en 5 åring. Sammen med oss koser han seg og fremstår som glad og fornøyd, men blir fort sliten og klarer ikke å sette grenser hverken for seg selv eller min lille. (Jeg skal vel heller ikke fly rundt å passe på dem vel).. Han vil flytte sammen med oss. Han tror det er det som skal til for at han skal komme seg opp av gjørma han står fast i, der alt er samfunnets skyld og der han bare er en brikke som er rævkjørt av NAV osv...

Jeg er så glad i denne fyren, og tenkte jeg kunne leve med mye av det som ikke funker i forholdet vårt, men etter å ha lest om introverte mennesker, ser jeg at det er vanskelig å forene med en livsglad 5 åring og meg selv som alenemor og fulltidsstudent som jobber på spreng for å skape en grei fremtid for meg selv og min lille. Jeg fikser ikke å dra lasset alene. Jeg kan ikke endre hverken hans eller min situasjon. Jeg satte som krav at han måtte ha en jobb før jeg ville flytte sammen med han i det minste. Er jeg for kravstor, er det som er greia?

Anonym poster: d74cf4ca5db0a4f8697942ec82f8b264

[AnonymBruker]

Som introvert MÅ jeg bare påpeke at problemene hans er ikke fordi han er introvert, men fordi han er lat.

Anonym poster: 2dd657059e2f544d1a6dcec65e2540d1

[gompen]

Hadde vel tenkt mer over at han er sjalu og deprimert, enn at han er introvert. Går han i behandling for depresjonene sine?

Å være introvert, som jeg er, betyr bare at jeg trenger alenetid, og pauser fra å være sosial. Jeg klarer helt fint å være sosial, men helst med noen dagers pause mellom. Spesielt om jeg skal møte folk jeg ikke kjenner godt fra før.

I dagliglivet klarer jeg meg helt fint med to barn og mann rundt meg. Tar noen kvarters pauser innimellom bare.

[Gjest tarandus]

Enig med de over, denne mannen har helt andre problemer enn at han er introvent. Ser du ikke for deg en fremtid sammen med han, så er det kanskje best for alle parter at dere veier skilles ganske snart.

[andy capp]

Tror du kommer til å høre dette mange ganger... Det er ikke det at han er introvert som er problemet. Jeg fungerer bra både sammen med familie, jobb og venner, men jeg må ha alenetid for å lade batteriene. Jeg har heller ikke like stort behov for å sosialisere som mange av mine venner, men jeg er ikke asosial. Sammen med de jeg er trygge på, familie og nære venner, fungerer jeg veldig godt uten å bli utladet.

Tror hans holdning til samfunnet er mer bekymringsfullt. "Alt er de andres feil..." "Rævkjørt av NAV..." Slike holdninger har ingenting med at han er introvert å gjøre. Han har andre problemer som er større enn at han er introvert.

[AnonymBruker]

TS her. Takk for svar.

Jeg vet jo at det er mange problemer. Jeg har følt at mye av de ville løse seg bare han kom seg inn i en eller annen jobb. Fikk litt rutiner. Litt mestringsfølelse. Orden på økonomien osv.

Problemet jeg siktet til her var om han ville klare vårt dagligliv, her går det jo i ett hele dagen. Nytter ikke å legge seg ned å være syk. Og jeg kommer aldri til å være villig til å instruere min lille til å skulle måtte ta på seg ansvaret for å legge bånd på seg og sin energi ovenfor fyren.

Her tror jeg kanskje jeg stiller for store krav til en som ikke har barn og som ikke vet hva som kreves av begge parter. For jeg vil som sagt ha en mann som er med å drar lasset. Ikke en som ligger på sofaen og klager over samfunnet og at han aldri har penger osv... men jeg kan jo ikke tvinge han til å søke på jobber, han må jo finne ut av det selv sant.

Anonym poster: d74cf4ca5db0a4f8697942ec82f8b264

[AnonymBruker]

Jeg er introvert, på noen områder veldig, og jeg tror ikke jeg hadde passet i et forhold med krevende småbarn for eksempel. Uten at jeg vet det sikkert. Men å takle det ved å legge seg ned på sofaen - syk og sytete - har ingen sammenheng med den introverte personlighetstypen! Han høres bare ut som han ikke er i kontakt med seg selv og har valgt noen dårlige strategier for å "unnskylde" og mestre tilværelsen. Han kunne like gjerne vært ekstrovert. Er man introvert trenger en som andre sier noe alenetid, og en trenger å sette grenser for seg selv for å få den alenetiden og "rommet" rundt seg. Dette løser en jo ikke ved å bli syk og skylde på samfunnet...

Du kan jo prøve å prate med ham om det med å kjenne på sine egne behov og samtidig ta hensyn til andres. Han høres ut som han har en lite konstruktiv innstilling til problemene sine (dermed er det mindre sannsynlig at han er klar for å løse dem...), og problemene høres ut som de har med helt andre ting enn introvert personlighet å gjøre.

Anonym poster: 99f2daaf95b66db0beb210a8885b1402

[AnonymBruker]

han høres deprimert ut, og bør søke hjelp for det, slik at han senere kan mestre en jobb

Anonym poster: eb15f15add08dfaf099da99349272dd6

[AnonymBruker]

Så en tråd her og ser plutselig forholdet mitt i et annet lys.

Han er introvert. Musiker, en tenker, en drømmer. Han er også en katastrofetenker, svært sjalu, arbeidsløs i tre år, deprimert og negativ og har gjort meg til sitt lysglimt her i livet...

Jeg har en 5 åring. Sammen med oss koser han seg og fremstår som glad og fornøyd, men blir fort sliten og klarer ikke å sette grenser hverken for seg selv eller min lille. (Jeg skal vel heller ikke fly rundt å passe på dem vel).. Han vil flytte sammen med oss. Han tror det er det som skal til for at han skal komme seg opp av gjørma han står fast i, der alt er samfunnets skyld og der han bare er en brikke som er rævkjørt av NAV osv...

Jeg er så glad i denne fyren, og tenkte jeg kunne leve med mye av det som ikke funker i forholdet vårt, men etter å ha lest om introverte mennesker, ser jeg at det er vanskelig å forene med en livsglad 5 åring og meg selv som alenemor og fulltidsstudent som jobber på spreng for å skape en grei fremtid for meg selv og min lille. Jeg fikser ikke å dra lasset alene. Jeg kan ikke endre hverken hans eller min situasjon. Jeg satte som krav at han måtte ha en jobb før jeg ville flytte sammen med han i det minste. Er jeg for kravstor, er det som er greia?

Anonym poster: d74cf4ca5db0a4f8697942ec82f8b264

Hva er han sjalu på? At du har et sosialt liv, skole,jobb? Ja, kansje han misunner deg hverdagen,men at det er vanskelig for han?

Det er vanskelig når du ikke har jobba på tre år. Han ser vel gleden i dere,men han bør ut i jobb.

Skal du forsørge han? Du kan få dagpenger i 104 uker,så hva lever han av?

Om temaet kommer opp, så får du spørre hva problemet egentlig skyldes at han ikke har jobb.

Et offer for systemet? Ja, om han har slike tanker, så vil han ikke ta tak i problemet,men håper noen kmmer inn døren å løser problemene for han.

Ved felles bolig, hvordan skal han bidra? Har han økonomi til det?

Be han søke hjelp til å komme videre, så vil du se om det er noe å sate på.

Arb.ledighet e ikke en grunn til å dumpe folk, det kan skje mange,men tre år?

Anonym poster: 26936022dd59e6eade885225daddee0a

[Gjest Stilk]

Jeg hadde også en fyr slik du beskriver det. Han var sjeleglad da dagpengene tok slutt for da kunne han jo søke sosialtrygd og da ville han få mere utbetalt. Tror dere jeg ble lenge hos han. Nope! Energityv. Overalt hvor han ferdtes måtte jeg være sjåfør og lommeboka hadde han "alltid" glemt hjemme. Jeg dro. For man kan som kjent ikke leve av luft og kjærlighet. Forholdet ble av den grunn ikke lenger bærekraftig. Vil du bære han gjennom livet på skuldrene dine?

[AnonymBruker]

Høres ut som om denne fyren er deprimert, ikke bare introvert.

Anonym poster: 42ee867561998f911c372d0fda6ae0fb

[skreppamedleppa]

Jeg og sier litt hæ? til konklusjonen din om at latskap, negativitet, sjalusi og depresjon = introvert.. Det slår meg at du ikke helt vet hva det vil si å være introvert.

Hovedforskjellen mellom en introvert og en ekstrovert er hvor de får energi fra. Mens det på deg får det til å høres som om vi trenger medisinsk behandling. At din musiker venn er deprimert eller sykelig sjalu har ingen verdens ting med at han er introvert å gjøre. Det kan forekomme blant alle typer mennesker.

Moderne introverter:

Bill Gates

Steve Jobs

Steve Wozniak

Dennis Ritchie

Stephen Hawking

Albert Einstein

J. R. R. Tolkien

Stephen King

Gandhi

og tar vi turen enda litt mer tilbake finner vi:

Sir. Isaac Newton

Abraham Lincoln

Charles Darwin

Jeg vet ikke helt om jeg ville og hadde turt å ymtet frempå at disse menneskene var late, om de var sjalu vet jeg ikke så mye om, men at de lå på sofaen og ventet på nav er heller lite sannsynlig. Om du hadde tatt deg tid til å lest til å lært deg litt om mennesker som er introverte så hadde du også lært deg at vi introverte mennesker ikke må bæres av ekstroverte personligheter, eller passet på eller at de må dra lasset for oss.

Sånn når den lille misforståelsen er blitt oppklart så tenker jeg at det å leve med noen som er sjalu, lat, negativ og bare ligger på sofaen og skylder på alle andre umulig kan være et godt forhold. Jeg vil nok ikke si du er kravstor om du ønsker en stabil hverdag og økonomi.

[KatteLatte]

Jeg synes det er flott at du ønsker å sette krav, og jeg synes ikke du bør gi etter. Han er nødt til å få seg et spark bak før det blir noen endring, og kanskje dette kan være det sparket.