Sliten av dagens samfunn!

[AnonymBruker]

Hei!

Jeg har noen tanker om dagens samfunn, som jeg ønsker å dele å få tilbakemeldinger på.

Det er ikke lett å leve i dagens samfunn. Du skal være høyt utdannet, ha en spennende kariere, tjene mest mulig, ha det siste og dyreste av klær, tilbehør, interiør, tekniske duppeditter, du skal lage fancy mat, du skal ha et stilig hjem, du skal være med på alt som skjer av konserter, fester o.l., du skal reise til spennende steder, du skal følge med på de populære programmene på tv, du skal være oppdatert på alt av nyheter og lignende på nett, du skal være tilgjengelig hele tiden, på telefon og nett. Og sist, men ikke minst - du skal dokumentere alt på facebook - legge ut perfekte bilder av alt du har gjort med alle de perfekte vennene og familiene dine. Osv.osv.

Jeg blir så SLITEN! Er det bare meg???

Jeg føler det ikke er nok å bare være meg - å være gjennomsnittlig. Å kunne prate med venner om hverdagslige ting. Jeg er ikke interessant nok da. Jeg må ha masse nytt å fortelle og vise fram, ellers blir jeg utenfor i samtalen.

Jeg føler jeg ikke klarer - eller har interesse av å henge med på dette. Er det ikke nok å gå på jobb, for så å gå hjem og ta seg av familien, og kunne treffe venner i ny og ne og prate om vanlige ting.

Er ikke jeg bra nok som jeg er?

Kan vi ikke roe ned litt? Det er en grunn til at folk blir utbrente, får magesår og møter veggen!

Anonym poster: 71e7fa226e8e5f9d14f4373b46a662de

[Gjest Anon]

Folk må gi mer faen!

[AnonymBruker]

Så hopp av karusellen da.

Når du skriver at du føler du må ha masse nytt å fortelle og vise frem er jo du en av de som holder dette kjøret gående. Vennene dine føler det samme, og så blir det en evig konkurranse.

Anonym poster: 1e93abde5d74b98ef9cbfa96b0459fab

[AnonymBruker]

Skjønner hva du mener. Er lei selv, og orker ikke gjøre alt som dagens samfunn forventer av meg. Jeg lever mitt eget "kjedelige" liv, så får de andre bli utkjørt av sitt. Men jeg merket presset ja. Jeg går ikke med de nyeste klærne, har ikke de dyreste tingene, er ikke høyt utdannet (vet ikke om jeg gidder å bli det en gang, skole har aldri vært noe for meg). Har ikke en gang facebook, og jeg må innrømme at det er veldig deilig uten

Anonym poster: c394ca71cccd21b341960e710e679586

[Gjest BabyBlue]

Folk må gi mer faen!

Dette er faktisk sant. Det var en tid tilbake hvor jeg også var usikker og brydde meg for mye om hva folk mente om meg, og har det SÅ mye bedre nå som statusjaget bryr meg midt i rattataen. Penger, utdanning, kjerleik, og sånne mindre viktige ting som en ny flatskjærm og hytte oppi fjellet... man burde gjøre det for sin egen del, ikke fordi man må overgå venninner og fremstå som mer interessant. Det går ikke - man blir sliten, rett og slett.

Ta deg et glass vin og slapp av, ts. Man lever tross alt bare en gang, og da blir det litt for dumt å gjøre ting kun for å fremstille deg selv på en viss måte ovenfor vennegjengen. Kutt ut de du ikke vil ha i livet ditt og søk etter folk som du kan senke skuldrene og kose deg rundt =)

[sol87]

Hei!

Jeg har noen tanker om dagens samfunn, som jeg ønsker å dele å få tilbakemeldinger på.

Det er ikke lett å leve i dagens samfunn. Du skal være høyt utdannet, ha en spennende kariere, tjene mest mulig, ha det siste og dyreste av klær, tilbehør, interiør, tekniske duppeditter, du skal lage fancy mat, du skal ha et stilig hjem, du skal være med på alt som skjer av konserter, fester o.l., du skal reise til spennende steder, du skal følge med på de populære programmene på tv, du skal være oppdatert på alt av nyheter og lignende på nett, du skal være tilgjengelig hele tiden, på telefon og nett. Og sist, men ikke minst - du skal dokumentere alt på facebook - legge ut perfekte bilder av alt du har gjort med alle de perfekte vennene og familiene dine. Osv.osv.

Jeg blir så SLITEN! Er det bare meg???

Jeg føler det ikke er nok å bare være meg - å være gjennomsnittlig. Å kunne prate med venner om hverdagslige ting. Jeg er ikke interessant nok da. Jeg må ha masse nytt å fortelle og vise fram, ellers blir jeg utenfor i samtalen.

Jeg føler jeg ikke klarer - eller har interesse av å henge med på dette. Er det ikke nok å gå på jobb, for så å gå hjem og ta seg av familien, og kunne treffe venner i ny og ne og prate om vanlige ting.

Er ikke jeg bra nok som jeg er?

Kan vi ikke roe ned litt? Det er en grunn til at folk blir utbrente, får magesår og møter veggen!

Anonym poster: 71e7fa226e8e5f9d14f4373b46a662de

Hvem sier at du ikke er bra nok? Er det vennene dine, eller er det egentlig deg?

Hvem sier at du er kjedelig? Du, eller vennene dine?

Ofte kommer de mest nedvurderende tankene om oss selv fra oss selv.

[AnonymBruker]

Trådstarter her:

Takk for svar!

Jeg har prøvd å ikke bry meg så mye. Kjører stort sett mitt eget løp. Men hver gang jeg treffer vennene mine igjen, så snakker de om alt det kule de har gjort med andre folk, og da føler jeg meg jo utenfor og at jeg ikke klarer å henge med.

Det er jo spesielt ei venninne som er ekstrem. Hun gjør alt for å være annerledes. Da blir det ofte sånn at når jeg skal fortelle ting jeg har gjort, så rakker hun ned på det eller fnyser av det.

Grunnen til at dette plager meg sånn, er vel at jeg føler meg litt ensom. Jeg har mange venner, men ingen bestevenner. Det blir som regel jeg som tar initiativ til at vi skal treffes, og da forteller de om alt de har gjort med andre venner siden sist, og da føler jeg meg jo litt utenfor.

Derfor tenker jeg at jeg sikkert er for kjedelig da. :-/

Anonym poster: b02cc5cc3bb7a23e92c2c17fe8d5c073

[Bonito]

Trådstarter her:

Takk for svar!

Jeg har prøvd å ikke bry meg så mye. Kjører stort sett mitt eget løp. Men hver gang jeg treffer vennene mine igjen, så snakker de om alt det kule de har gjort med andre folk, og da føler jeg meg jo utenfor og at jeg ikke klarer å henge med.

Det er jo spesielt ei venninne som er ekstrem. Hun gjør alt for å være annerledes. Da blir det ofte sånn at når jeg skal fortelle ting jeg har gjort, så rakker hun ned på det eller fnyser av det.

Grunnen til at dette plager meg sånn, er vel at jeg føler meg litt ensom. Jeg har mange venner, men ingen bestevenner. Det blir som regel jeg som tar initiativ til at vi skal treffes, og da forteller de om alt de har gjort med andre venner siden sist, og da føler jeg meg jo litt utenfor.

Derfor tenker jeg at jeg sikkert er for kjedelig da. :-/

Anonym poster: b02cc5cc3bb7a23e92c2c17fe8d5c073

Tror nok heller det er dette som er problemet, enn at du er kjedelig. Kanskje du bare ikke har funnet DIN type mennesker å tilbringe tid med? Jeg vil jo heller ikke si at ett menneske som konstant rakker ned på deg er en særlig god venn? Jeg er ganske lik deg TS, jeg er "kjedelig". Jeg har ingen behov for å reise verden rundt, hoppe i fallskjerm, bestige fjell, ha det nyeste av alt eller ha mye penger. I tillegg er jeg ganske asosial til tider, så jeg kan på ingen måte skryte på meg å leve ett spennende jetset liv. Men, jeg har en venneflokk som er utolig inkluderende ovenfor alle typer mennesker, og som består av mange ulike typer. Jeg føler ikke at jeg MÅ leve ett liv jeg ikke vil kun for å passe inn, og det setter jeg veldig pris på. Det gjør at jeg ikke føler meg så "kjedelig" alikevel.

[Gjest avocadoen]

Noen blir vel sliten av det, men jeg liker å ha det sånn jeg. Opptatt av et stilfullt hjem, liker å lage mat, liker å feste, liker å shoppe. Elsker og å reise og å være på farten hele tiden. Er og alltid tilgjengelig.

Men facebook er jeg mindre opptatt av. Gidder ikke å poste bilder, og siste statusen jeg skrev var i mai.

Men det er meg, og jeg forstår at folk er forskjellige. Jeg tror at det egentlig er et fåtall av sånne som meg, som alltid må finne på noe spennende. Så da skal det egentlig være ganske mange av de som liker å ta det litt mer med ro, og mange av mine venninner er sånn. Absolutt ikke noe galt med det.

Jeg synes du bare skal være deg selv jeg

[AnonymBruker]

You've got to make your own kind of music - even when nobody's singing along...

spotify:track:2uPDaluLNrBEZpPetA9APs

Anonym poster: 54cd2dbe55fdc56f14ab104f13cd9a28

[Gjest hogwash]

Alt presser du legger på deg selv er selvvalgt TS.

Samfunnet har vel aldri vært så lite slitsomt som for mennesker i Norge i 2012.

[Paix]

Helt enig med deg, TS!

[AnonymBruker]

Folk må gi mer faen!

Det er lett å si når alle jeg møter pleier å spørre meg hva jeg holder på med og hva slags utdannelse jeg skal ta, og om man ikke sier noe respektabelt så føler man seg som en taper. Når jeg ikke holder leiligheten min rein og fin for gjester, så er jeg en skitten slask. Siden jeg ikke er flink til å lage fancy mat, så er jeg liksom ikke en ordentlig voksen.

Hadde jeg gitt fullstendig faen hadde jeg vært en lasaron.

Man må gjøre noen av disse kjedelige tingene for å ikke skuffe foreldre, imponere de av det motsatte kjønn, være interessant, framstå som nogenlunde normal..

Anonym poster: 1b734f4b3510ae70bba8e39e657f4901

[AnonymBruker]

Alt presser du legger på deg selv er selvvalgt TS.

Samfunnet har vel aldri vært så lite slitsomt som for mennesker i Norge i 2012.

akkurat det er vel en påstand som kan diskuteres. Riktignok er den materielle velstanden stor, men forskjellene øker enormt. Det er enorme forventninger og krav. Det er mange som faller utenfor. Forekomsten av psykiske og fysiske lidelser er stor. Dette er strukturelle fenomener og det blir for enkelt å si at AB kun er skyld i det selv

Anonym poster: 22b83a857e515210753f264ebeae46c3

[AnonymBruker]

akkurat det er vel en påstand som kan diskuteres. Riktignok er den materielle velstanden stor, men forskjellene øker enormt. Det er enorme forventninger og krav. Det er mange som faller utenfor. Forekomsten av psykiske og fysiske lidelser er stor. Dette er strukturelle fenomener og det blir for enkelt å si at AB kun er skyld i det selv

Anonym poster: 22b83a857e515210753f264ebeae46c3

Ja, det er større krav fra mange aktører enn før, f. eks i arbeidslivet, men det er ikke alle bransjer som har enorme forventninger. Likeledes er det også forskjell på folk, og det er ikke alle som er i vennekretser som driver med basehopp, reiser verden rundt hele tiden eller driver med polvandring - for å sette det på spissen. Så ja, noen krav har økt som i arbeidslivet, men andre er selvpålagt fordi man tror man må det.

Uansett er det nok mindre slitsomt enn før. For et par hundre år siden måtte man jobbe absolutt hele tiden for i det hele tatt å ha mat på bordet, og selv da var det ekstremt mange som så vidt klarte seg (les: overlevde).

Anonym poster: df0160d340db6e5a706a68071a9700c5

[Mayumie]

Noen blir vel sliten av det, men jeg liker å ha det sånn jeg. Opptatt av et stilfullt hjem, liker å lage mat, liker å feste, liker å shoppe. Elsker og å reise og å være på farten hele tiden. Er og alltid tilgjengelig.

Men facebook er jeg mindre opptatt av. Gidder ikke å poste bilder, og siste statusen jeg skrev var i mai.

Men det er meg, og jeg forstår at folk er forskjellige. Jeg tror at det egentlig er et fåtall av sånne som meg, som alltid må finne på noe spennende. Så da skal det egentlig være ganske mange av de som liker å ta det litt mer med ro, og mange av mine venninner er sånn. Absolutt ikke noe galt med det.

Jeg synes du bare skal være deg selv jeg

Jeg kjenner meg godt igjen i det du skriver :-) Det å gjøre noe/produsere noe skaper liv i min hverdag. Som deg liker jeg å holde meg opptatt og tilgjengelig, allikevel klarer jeg å slå av telefonen og kose meg med et glass (eller en flaske... ) i all stillhet og bare nyte meg selv.

Perfekt er ingen, selv ikke jeg som liker å vise frem bilder fra ferier og sammenkomster jeg har vært på sammen med gode venner eller kjær familie. Det faller naturlig for meg da jeg liker å fotografere og dokumentere. Hvorfor ikke? Fordi du TS føler deg ekskludert? Da må du kanskje ta i et tak og inkludere deg selv mer. Hvorfor legge skyld på samfunnet når du selv skaper din egen ensomhet?

For å få noe må du "by" noe.

Eller bytte beite evt. fordype deg i en hobby.

Just saying.

[Singha]

http://www.kjendis.n...alitet/4357822/

Liker Arne Næss jeg. Han sier det som det egentlig er. Eller sa, da, dessverre.

- Til hver enkelt: Spør deg selv hva du virkelig har glede av å gjøre. Og så skal du gjøre dette. Gå din egen vei. Sva marga.

Edit:

http://www.youtube.com/watch?v=C2FXWPflmgg

En av de beste sangene jeg vet om. Er egentlig bare gjentakelse av det over, men allikevel.

Endret 1. august 2012 av Singha

[AnonymBruker]

TS her:

Alt presser du legger på deg selv er selvvalgt TS.

Samfunnet har vel aldri vært så lite slitsomt som for mennesker i Norge i 2012.

Dette er jeg uenig i. Samfunnet er slitsomt på en annen måte enn før. Ja - man har det nok bedre på mange måter enn tidligere, men det er et enormt press på det sosiale og det materielle. Før var det helt greit og vanlig at mannen jobbet, kona var hjemme og tok seg av hus og barn. Det var vanlig å klare seg med mindre, og man hadde bedre tid.

Anonym poster: b02cc5cc3bb7a23e92c2c17fe8d5c073

[AnonymBruker]

TS her;

Mayumie: "For å få noe må du "by" noe." Så det du sier er at jeg er ikke verdt å ha som venn hvis jeg ikke bruker masse tid og penger og energi på ting jeg ikke har lyst til?

Jeg burde være bra nok til å ha som venn, akkurat som jeg er! Hvorfor? Fordi jeg har masse gode egenskaper som er mye mer verdt enn fancy klær, fester osv. Jeg er en smart, flink i jobben, har høy utdannelse, god lytter, jeg har humor, jeg er trofast og ærlig, jeg stiller opp og jeg bryr meg!

Det som skuffer meg, er at dette tydeligvis ikke er nok for folk.

Ikke misforstå - jeg elsker å shoppe, elsker å innrede hjemmet mitt stilig, holder det rent og pent, elsker også å reise - MEN poenget mitt er at jeg burde gjøre alt dette fordi jeg liker det og ikke fordi jeg skal sitte og skryte av det etterpå!

Du sier du liker å "dokumentere" alt du har gjort med dine venner osv. Hvorfor? Er det ikke for å skryte?

Anonym poster: b02cc5cc3bb7a23e92c2c17fe8d5c073

[Cata]

Må man alt det der da?

Jeg har god utdannelse og en bra jobb. Jeg er mye innom FB for der har jeg slekt og venner som bor langt unna, og jeg liker tekniske duppeditter.

Der stopper det for min del.

Jeg er stort sett på en fest i året (og det er vanligvis julebordet med jobben), jeg har møbler som er til dels utgamle. Noen av dem ble innkjøpt da jeg begynte å jobbe for mer enn 20 år siden. Jeg reiser sjelden, og da bare hvis det er steder jeg faktisk har lyst til å se eller jeg reiser for å besøke/møte venner. Klær interesserer meg minimalt og med vennene så kan jeg snakke om det meste, fra matoppskrifter til reiser til generell prat om felles venner eller famileliv.

Telefonen slår jeg rett og slett av innimellom, og TV ser jeg på 1-2 ganger i uka (men henger noenlunde med på nyheter på nettet i det minste).

Jeg har ikke det bøss dårlig samvittighet for noe av det, og vennene mine synes åpenbart jeg er helt grei som jeg er.