Gjest masochist Skrevet 30. juli 2012 #1 Del Skrevet 30. juli 2012 Hei Etter å ha vært i elendige forhold så lenge jeg kan huske så har endelig funnet ei kjempegod jente. Hun har de fleste egenskapene jeg leter etter og jeg har egentlig lite å klage på. Så kommer problemet, det begynner liksom å føles kjedelig å ikke krangle, kanskje ikke kjedelig, men litt uvant og rart. Finner stadig på grunner til å bekymre meg som hva hun driver med nå, hvem hun er med nå, hva hun har gjort før etc. Jeg elsker jenta, hun er jo fantastisk, men i det siste har jeg ikke følt meg helt på topp i forholdet. Hvorfor?! Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Gjest Gjest Skrevet 30. juli 2012 #2 Del Skrevet 30. juli 2012 Hei Etter å ha vært i elendige forhold så lenge jeg kan huske så har endelig funnet ei kjempegod jente. Hun har de fleste egenskapene jeg leter etter og jeg har egentlig lite å klage på. Så kommer problemet, det begynner liksom å føles kjedelig å ikke krangle, kanskje ikke kjedelig, men litt uvant og rart. Finner stadig på grunner til å bekymre meg som hva hun driver med nå, hvem hun er med nå, hva hun har gjort før etc. Jeg elsker jenta, hun er jo fantastisk, men i det siste har jeg ikke følt meg helt på topp i forholdet. Hvorfor?! Fordi underbevist så har du en del issues og føler på det planet at du fortjener problemer og at det er slik verden skal være for deg. Det ukjente og det som ikke føles riktig er mere truende for mennesker enn det som føles godt. Du prøver nå å rive ned den gode følelsen og gjennskape verden slik du tror den skal være for deg og dra dama di med ned i dragsuget. Jeg ville sett på litt selvhjelpslitteratur og kanskje tatt en tur til psykolog. Her er et par sider som har mye bra stoff om destruktive forholdsmekanismer: http://gettinbetter.com/deathtrap.html http://therawness.com/ Boken six pillars of self esteem an Nathaniel Branden er også veldig bra. Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Gjest RamaLama Skrevet 30. juli 2012 #3 Del Skrevet 30. juli 2012 Noen liker at det er uforutsigbart. Det kan også ha noe med alder og gjøre. Jeg tenker noen ganger det samme, at livet med min kjære er forutsigbart og det stormer aldri. Men så fokuserer jeg heller på det positive ved det, at jeg har mye frihet til å legge opp min egen hverdag, at jeg kan ha kompiser uten at han løfter et øyenbryn, jeg trenger ikke å få stressutslett og aldri mer bekymre meg over hva han driver med eller om vi kommer til å vare i 15 år til. (Har ikke følt på disse positive tingene i tidligere forhold, da eksene var kontrollerende, uforutsigbare, utro og sjalu). Det KAN være greit å bare lene seg tilbake og slappe av også Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå