Noen som har flyttet inn på kjærestens (odels)gård her?

[AnonymBruker]

Har du kjøpt deg inn slik at du har en eierandel i gården, eller eier du annen eiendom utenom? Hvordan er det vanlig å løse slike situasjoner? Hva hvis det er et særkullsbarn i bildet som ikke er gårdeiers barn (og dermed aldri får odelsrett til gården)?

Anonym poster: f1dfd2338ba28854d640514945dd45e6

[AnonymBruker]

Nei, jeg har ikke kjøpt meg inn i gården. Dette for de at det er en gammel gård som tilhører hans familie og jeg vil ikke ta den fra han. Nå kommer jo sønnen vår til å arve den uansett så. Siden gården står på han er det også han som tar seg av de store utgiftene ved den. Biler, campingvogn, båt og slike store ting eier vi felles. Det meste av innventar tilhører meg (med unntak av noe arvegods fra gården)

Anonym poster: 07ed5c1e684d53aeee585ef49bdca263

[AnonymBruker]

Jeg ville nok heller investert i egen eiendom utenom gården. Slik ivaretar du også eventuelle barn du har alene.

Om dere ikke skulle få felles barn, eller dere skiller dere og du sitter med en stor eierandel kan du sette hele hans slekt i en veldig lei situasjon.

Anonym poster: 4400042f5b394224a4e2ff3bdb26c45d

[AnonymBruker]

Takk for svar, begge to:-)

Føler dere dere hjemme på gården til tross for at dere ikke eier noe av den? Det er en litt omvendt situasjon dette nemlig, jeg ønsker aller helst ikke å kjøpe meg inn, men heller investere min egenkapital utenfor gården. Litt vanskelig å forklare hvorfor, men dette føles mest riktig. Jeg har et barn fra før, og ønsker å sikre også dette barnet på best mulig måte. Samboeren min (vi bor et annet sted nå, han har ikke tatt over enda) mener at jeg ikke kommer til å føle meg hjemme dersom jeg ikke kjøper meg inn, og at vi da ikke får følelsen av å drive i fellesskap..

TS

Anonym poster: f1dfd2338ba28854d640514945dd45e6

[Gjest Uanonymbruker]

kan du ikke bare selge delen din tilbake om dere skulle bli skilt?

[AnonymBruker]

Kjæresten min er odelsgutt, og jeg kommer aldri til å kjøpe meg inn i gården. Han tar tross alt over etter foreldrene helt gratis, så jeg føler ikke at jeg har krav på noe av den kun som samboer. I tillegg føles det rart om jeg som kommer utenfra skal kjøpe noe som har vært i hans familie i mange generasjoner. Når vi flytter dit (eier leilighet sammen nå), så er jeg jo heldig som får bo der helt gratis. Med pengene som er til overs fra leiligheten kommer vi nok til å kjøpe oss ei hytte. Tenkte ikke på det som investering, men det er fint å kjenne på at man selv eier noe.

Satser på at det blir giftemål etter hvert, da eier vi jo alt sammen

Anonym poster: f569635a33e59992c20be0ae1045bb62

[AnonymBruker]

Kjæresten min er odelsgutt, og jeg kommer aldri til å kjøpe meg inn i gården. Han tar tross alt over etter foreldrene helt gratis, så jeg føler ikke at jeg har krav på noe av den kun som samboer. I tillegg føles det rart om jeg som kommer utenfra skal kjøpe noe som har vært i hans familie i mange generasjoner. Når vi flytter dit (eier leilighet sammen nå), så er jeg jo heldig som får bo der helt gratis. Med pengene som er til overs fra leiligheten kommer vi nok til å kjøpe oss ei hytte. Tenkte ikke på det som investering, men det er fint å kjenne på at man selv eier noe.

Satser på at det blir giftemål etter hvert, da eier vi jo alt sammen

Anonym poster: f569635a33e59992c20be0ae1045bb62

Da går jeg ut fra at samboeren din ikke har søsken, slik at han er enearving?

Det er svært sjelden slik at en gård overdras gratis til barn. Det vanligste er at odelsbarnet kjøper gården til odelstakst, får fratrekk for kår og eventuell arv. Og uansett så må han betale arveavgift dersom man overskrider grensen.

Og dersom dere gifter dere så er det ingen selvfølge at dere eier ting sammen likevel... de fleste jeg kjenner som bor på odelsgårder har særeieavtaler som gjelder gården.

Når det gjelder vår egen situasjon som tilflytter på odelsgård så kommer jeg ikke til å kjøpe meg inn i gården her, men bygger hytte på egen eiendom (på gården jeg selv kommer fra på annen kant av landet).

Anonym poster: 59b57a2c153bf21e2f9e44bc80ed2ecd

[AnonymBruker]

En annen ting å tenke på er jo at gårder ikke nødvendigvis er investeringsobjekter på linje med eiendom uten odel/bo-/driveplikt. Det er ikke som en leilighet man uten videre kan selge og dele profitten av ved eventuelt brudd. Slekt med odelsrett kan kreve å få kjøpe gården til odelstakst en viss tid etter at gården er solgt. Om en er mest opptatt av å ha et trygt sted å plassere pengene, med grei avkastning hadde jeg nok valgt noe annet enn en gård.

Odel er i det hele tatt ofte en kompleks blanding av følelser/tiløhørighet/økonomi, og jeg tror nok kanskje man har noen bekymringer mindre ved å ikke blande seg inn. (Det gjelder ikke alle familier selvfølgelig, men ting kan fort bli sårt og komplisert om man ikke er bevisst).

Anonym poster: 4400042f5b394224a4e2ff3bdb26c45d

[siggne]

Er samboer på hans gård. Har barn sammen. Ingen problem, men er klar over at han kan sparke meg ut . Eier eget sted å bosette meg hvis noe skjer. Men håper ikke det skjer, da jeg trives veldig godt. Selv om jeg har full jobb utenom gården er jeg med å drar lasset mest økonomisk da dvs kjøper mat og alt til huset . Han betaler alt det andre, men så har vi ikke lån da.Blir ofte minnet på at jeg ikke eier noe av gården via andre familiemedlemmer. Ikke at de sier så mye, men blir overvåketog diskutert det vet jeg. Er selvstendig og økonomisk uavhengig heldigvis og føler meg trygg.