Krangling og gråting

[AnonymBruker]

Har ikke noe med det, men er jo bare å være anonym. For meg er det helt naturlig å gråte forran kjære og hylgråting skjer også! Han tyr også til tårene, men det er sjeldent og hver gang noe med gråting skjer er det kun for småting der vi blir litt ivrige. Er det sånn med dere også? Kan dere gråte for småting og hva pleier dere å gråte for? Hvis det er samme greie hele tiden ..

Anonym poster: bdc99504efc9c3aa875139d011275ea1

[Gjest gjest]

Angår det noe med våre barn eller kvarandre som er grusomt so kan det skje, men det er kun meg, dame.

[Gjest Gjest]

Oi, såg no at du meinte under krangling, men det er det ikke her i gården, eg trudde du meinte generelt...

[melly666]

Jeg gråter lett. Det kan virke som det er for småting, men det føles ikke sånn for meg. Jeg blir utrolig redd hvis kjæresten blir sint og får tårer i øynene med en gang. Men følelsene matcher tårene. På en annen side blir jeg redd av å vise andre at jeg gråter, så holder tilbake så mye jeg kan. (igjen, lite hvis du spør andre, MYE hvis du vet hvor fryktelig alt føles) Hylgråter gjør jeg kun alene.

Har sett min kjære gråte noen få ganger, og det gjør fryktelig vondt <3

[Sulosi]

Tråden flyttes til samliv og relasjoner.

Mvh Sulosi.

[Aeternitas]

Hvis det er med samboeren min kan jeg gråte utrolig lett. Det minste ubehagelig der får meg til å gråte. Men aldri ellers. Har tenkt på det før, det er egentlig ganske rart. Har funnet ut at jeg er utrolig redd for å miste han, så det minste antydning til krangling syns jeg er utrolig ekkelt.

[Gjest Dynamic]

Jeg gråter når jeg blir sint. Klarer ikke å styre det. Forferdelig irriterende, ingen tar den som gråter seriøst!

[Gjest Sophie Magdalene]

Jeg gråter veldig sjeldent, og det gjør mannen min også ... tror knapt jeg har sett ham gråte i de 26 årene vi har vært gifte.

Selv har jeg grått noen ganger hvor jeg har vært livredd for at noe skulle ha skjedd med ungene. Jeg er veldig hønemor og noen ganger i barnas verste ungdomsår har jeg vært skikkelig redd for dem. Spesielt når de har kjørt avgårde på bilferer nedover Europa som forholdsvis ferske sjåfører .. men jeg tok meg sammen og prøvde alltid å ikke vise andre at jeg var livredd for dem..

[Surriball]

Jeg gråter når jeg blir sint. Klarer ikke å styre det. Forferdelig irriterende, ingen tar den som gråter seriøst!

Akkurat det samme gjør jeg. Jeg kan bli så sint eller frustrert at tårene bare pipler ut og stemmen blir gråtkvalt, og da er jeg på kjøret. For da blir jeg jo sint og frustrert på meg selv som begynner å grine i tillegg

Men det er ikke for å få viljen min at jeg gråter, det er bare slik kroppen min reagerer.

[AnonymBruker]

Det er ikke mye gråting hos oss. Jeg har aldri sett mannen gråte i løpet av de 6 årene vi har vært sammen, selv om jeg har sett han nesten har begynt å gråte. Den eneste gangen jeg har begynt å gråte foran andre enn mannen (siden jeg var liten) var i begravelsen til min farmor, men stort sett gråter jeg heller ikke i begravelser.

Jeg gråter sjelden, men når det gjelder forholdet vårt kan jeg fort ty til tårene, som regel når vi har kranglet/vært uenige, og han eller jeg har blitt sint - da gråter jeg. Det kan vært alt fra tårer som renner til hulkgråting. Jeg liker ikke å gråte, men klarer ikke styre det helt bort. Vi har ikke barn.

Anonym poster: d1e56a2fc132caf297624d12bbb0853b

[AnonymBruker]

Nå som jeg er gravid sitter tårene litt løsere enn ellers. Vi krangler sjelden så er ikke nødvendigvis derfor jeg gråter, men jeg gråter ofte. Er jeg sliten gråter og trøtt kan jeg fort begynne å gråte om jeg har andre ting. Rett og slett fordi det blir for mye. En gang hylgråt jeg foran han også. Det var fordi jeg var så redd for å miste studieplassen min pga jeg strøk på så mange eksamener.

Anonym poster: ecb64ddb1b9fbe4283c22043c3bf7603

[AnonymBruker]

Nå som jeg er gravid sitter tårene litt løsere enn ellers. Vi krangler sjelden så er ikke nødvendigvis derfor jeg gråter, men jeg gråter ofte. Er jeg sliten gråter og trøtt kan jeg fort begynne å gråte om jeg har andre ting. Rett og slett fordi det blir for mye. En gang hylgråt jeg foran han også. Det var fordi jeg var så redd for å miste studieplassen min pga jeg strøk på så mange eksamener.

Anonym poster: ecb64ddb1b9fbe4283c22043c3bf7603

Må legge til at jeg kun har sett han gråte 2 ganger i løpet av våre 5 år sammen. En gang var første gang vi skulle være fra hverandre i over lengre tid. Han skulle bort i 6 uker og vi hylgråt begge to i flere timer. Den andre gangen husker jeg ikke hva som hadde skjedd, men vi satt å pratet hjemme hos foreldrene mine.

Anonym poster: ecb64ddb1b9fbe4283c22043c3bf7603

[AnonymBruker]

Jeg gråt ofte når jeg kranglet med eksen. Det var frustrerende, for det er jo vanskeligere å bli tatt seriøst, og kan virke som det er noe en gjør for å få sympati, men jeg kunne ikke styre det. Han ble alltid sint og oppgitt over gråtinga, og selv om jeg prøvde å forklare at han måtte prøve å se "bak" tårene og ikke legge noe i selve det at jeg gråt, var det samme greie hver gang. Jeg tror jeg gråt mye fordi det føltes så håpløst med de kranglene og å komme fram til enighet. Samtidig vet jeg at jeg også overreagerte på ting han sa eller gjorde. Ser at det ikke nødvendigvis trenger å bli sånn med ny kjæreste, fordi vi faktisk kommuniserer annerledes og ikke trigger hverandre på samme måte.

I det forhenværende forholdet gråt jeg faktisk litt nesten hver dag. Burde jo tatt det som et tegn på at ting ikke var bra. Ellers gråter jeg ikke ofte, og som singel har jeg hatt det veldig fint og stabilt (men det er noe med nære relasjoner da...).

Anonym poster: ee94b034cfb8be61071e06dc0814aff7

[Gjest babyfirefly91]

Jeg gråter når jeg blir sint. Klarer ikke å styre det. Forferdelig irriterende, ingen tar den som gråter seriøst!

jeg gråter også når jeg blir sint! utrolig irriterende.

[Gjest]

Hvis det er med samboeren min kan jeg gråte utrolig lett. Det minste ubehagelig der får meg til å gråte. Men aldri ellers. Har tenkt på det før, det er egentlig ganske rart. Har funnet ut at jeg er utrolig redd for å miste han, så det minste antydning til krangling syns jeg er utrolig ekkelt.

Sånn er jeg også.. Gråt så og si aldri før, men nå kommer tårene så fort han bare er litt sint på meg eller vi krangler. Prøver å holde det inne, for liker ikke å gråte foran folk.

[Everywhere I go]

Har egentlig aldri grått under en krangel med typen, men jeg har grått foran han etter krangler med andre personer. Sammenbrudd har jeg derimot fått rett foran han da han kom med en dum kommentar om hvor "tragisk" livet mitt var i forhold til hans. Jeg var både sint og såret samtidig, og det hele endte med at jeg hylgråt i 40 min...

[SoftKitty]

Jeg gråter når jeg blir sint. Klarer ikke å styre det. Forferdelig irriterende, ingen tar den som gråter seriøst!

Samme her, frustrerende.

I tillegg gråter jeg veldig lett når jeg er lei meg eller hvis noen er sint på meg. Tåler ikke så godt at noen hever stemmen til meg eller liknende, spesielt ikke kjærsten min.

[AnonymBruker]

Jeg er litt sånn som gråter når jeg blir forbanna nok. Men etter 6 år sammen så har samboeren min aldri sagt noe sårende under krangel, og vi har vel aldri hatt noen alvorlige krangler (som feks. utroskap osv). Men jeg har grått etter at vi har småkranglet fordi jeg blir så lei meg for at vi har kranglet. Spesielt når jeg har PMS. Heldigvis krangler vi sjeldent.

Anonym poster: 6424d4af34bb163d5ad42afff3cf94ff

[Soon]

Vi krangler omtrent aldri, men hvis vi har en litt heftig diskusjon, så kan jeg lett ty til tårene - jeg har lett for å gråte hvis jeg blir sint, redd, engasjert etc.

Men jeg er en person som veldig lett gråter da, både av filmer, dokumentarer, kjeft, og faktisk veldig ofte av ros - hvis jeg får skryt av noen for f.eks en jobb jeg har gjort, kan jeg fort gråte

Litt flaut, men jeg kan ikke noe for det.

Har sett mannen gråte ett par ganger, det var i begynnelsen av forholdet vårt hvor vi hadde en litt tøff opplevelse.

[Mango]

Til vanlig gråter jeg svært sjeldent, klarer ikke å presse frem en tåre i begravelser en gang. Har alltid hatt problemer med å gjøre det foran andre mennesker.

Kjæresten min derimot får nok oppleve en annen side av meg fra tid til annen. Det skal litt til før jeg tar ting til meg- med mindre det gjelder oss to. Det blir fort vanskelig å holde tårene tilbake om vi krangler eller jeg er forbanna. Ellers så gråter jeg litt når vi må dra fra hverandre igjen (Avstandsforhold suger!!!).