Trenger din mening om en venninne av meg..

[AnonymBruker]

Jeg befinner meg i et dilemma nå. En venninne har spurt meg om jeg vil være fadder til hennes barn, men jeg vet ikke om jeg vil..

Dette er en barndomsvenninne som jeg har kjent i mange, mange år. Vi har alltid holdt kontakten selv om vi har flyttet til ulike steder, langt bort fra hverandre.

Problemet er at jeg vet ikke om jeg kan stole på henne eller ikke.

Det var en tid der jeg ble mobbet, og hun begynte å ta avstand fra meg. Selv om jeg var hennes såkallte "bestevenninne". Jeg hadde det helt jævlig, og fortalte det til henne. Hun ble etter en stund venn med mobberne, og baksnakket meg til dem.

(Det fant jeg ut at hun hadde gjort et par år etterpå)

Det var på den tiden hun slet litt selv også, med en kjæreste som manipulerte henne, dopet seg og var nedlatende mot henne. Hun stjelte fra meg, brøt avtaler, brukte hersketeknikker.. Rett og slett behandlet meg som dritt.

Nå har det gått et par år siden hun unnskyldte oppførselen sin mot meg, men jeg er fortsatt i tvil om jeg vil være fadder eller ikke. Vi bor på hver vår side av landet, men vi snakker veldig ofte i telefon. Jeg føler fortsatt at hun kan være ganske bitchy mot meg. Hun får meg til å føle at hun er bedre enn meg. Hun gjør litt narr av meg og sånn..

Jeg kjenner fortsatt på det sviket, da hun ble venn med de som mobbet meg, og når hun behandlet meg som dritt. Vet liksom ikke om jeg vil bruke masse penger på å være fadder til hennes barn når hun fortsatt er litt nedlatende mot meg, og lyger om småting.

Jeg er jo glad i henne, men føler at det er ufattelig vanskelig å stole på henne.

Jeg synes at det er ekstra vanskelig å skulle bestemme meg for dette, da vi har opplevd så mye sammen, og vært venner i så mange år. Men så er hun jo faktisk litt slem med meg også, skjønner ikke at hun velger meg som fadder.

Hadde du villet være fadder?

Anonym poster: e78e7d803f4a37c494c21a930ad7e81f

[Gjest Jørgen]

Jeez, kvinnfolk. Ønsker du ikek å være fadder, så sier du bare at du ikke vil. Og hvis du ikke klarer å si det, så sier du bare at det ikke passer for deg å være fadder, og at det er bedre for hennes barns del at hun spør noen andre.

Problem løst.

[AnonymBruker]

Jeez, kvinnfolk. Ønsker du ikek å være fadder, så sier du bare at du ikke vil. Og hvis du ikke klarer å si det, så sier du bare at det ikke passer for deg å være fadder, og at det er bedre for hennes barns del at hun spør noen andre.

Problem løst.

Om jeg hadde visst hva jeg ville, så hadde jeg vel ikke skrevet et innlegg og spurt. Mannfolk!

Ts.

Anonym poster: e78e7d803f4a37c494c21a930ad7e81f

[Gjest puffy]

Lei situasjon ts, men utifra hvordan du skriver så virker det ikke som du har så særlig lyst til å være fadder for barnet hennes og det er jo forståelig med tanke på at du føler hun ikke behandler deg bra til tider og at hun har mobbet deg før. Du kan jo tenke over det og eventuelt høre med noen som kjenner deg og henne og deres situasjon om hva de synes?

[Gjest Jørgen]

Om jeg hadde visst hva jeg ville, så hadde jeg vel ikke skrevet et innlegg og spurt. Mannfolk!

Ts.

Anonym poster: e78e7d803f4a37c494c21a930ad7e81f

Du vil ikke. Hele innlegget ditt sier at dette er ikke noe du ønsker, men du tør ikke si nei, fordi hun er ei god venninne, som egentlig ikke er så veldig god.

Si nei, nyt lørdagskvelden.

[AnonymBruker]

Lei situasjon ts, men utifra hvordan du skriver så virker det ikke som du har så særlig lyst til å være fadder for barnet hennes og det er jo forståelig med tanke på at du føler hun ikke behandler deg bra til tider og at hun har mobbet deg før. Du kan jo tenke over det og eventuelt høre med noen som kjenner deg og henne og deres situasjon om hva de synes?

Vi har ingen felles venner, og jeg vil egentlig ikke ta dette opp med noen, med tanke på at jeg ikke vil "brette ut om henne" (i mangel på bedre ord) til andre som vet hvem hun er. Problemet er at jeg har sagt ja, for et par dager siden. Jeg tenker jo alltid at hun skal forbedre seg i oppførselen sin, og noen ganger er hun kjempesnill med meg, og neste dag kan hun være nedlatende. Jeg har tatt dette opp med henne, men da sier hun bare"jeg tulla bare" eller "hva er det du snakker om??" Så jeg vet igrunn ikke hva jeg skal si/ gjøre.

Anonym poster: e78e7d803f4a37c494c21a930ad7e81f

[Meridian]

Er du redd for å miste vennskapet hennes? Er hun din enenste venninne? Hun er virkelig ikke verdt det ...

Jeg mener du skal si rett ut at du ikke ønsker å være fadder for hennes barn, pga ting som har skjedd før. Du kan også si at du føler hun fortsatt kan være ugrei mot deg...

Om hun ikke tåler å høre dette, er det likegreit å miste vennskapet hennes.

Ærlig talt!

[AnonymBruker]

Jeg ville ikke vært fadder, nei. Men jeg skjønner ikke helt "bruke mye penger på"? Det koster da ikke en dritt å være fadder? Å være fadder innebærer ikke annet enn at du står i kirken og lover å hjelpe til med kristendomsundervisningen av ungen...

Jeg har sagt nei til å være fadder til min niese. Jeg er ikke kristen, og jeg fatter ikke hvordan de kunne finne på å spørre meg i det hele tatt.. Men ingen ble sure da jeg sa nei, og bare forklarte at jeg ikke var kristen.

Det er jo ikke verre enn at du sier nei.

Anonym poster: 75357187beab87d6012ad57af68b72c8

[Tulling]

Du kan bare si at du ikke ønsker det ansvaret. Du trenger ikke si det har noe med henne å gjøre i det heletatt.

[AnonymBruker]

Er du redd for å miste vennskapet hennes? Er hun din enenste venninne? Hun er virkelig ikke verdt det ...

Jeg mener du skal si rett ut at du ikke ønsker å være fadder for hennes barn, pga ting som har skjedd før. Du kan også si at du føler hun fortsatt kan være ugrei mot deg...

Om hun ikke tåler å høre dette, er det likegreit å miste vennskapet hennes.

Ærlig talt!

ja, er litt redd for å miste henne som venninne. (men jeg burde vel egentlig ikke være det..). Jeg har andre venner, men vi var som søstre i mange år, og det er fortsatt noe jeg verdsetter. Hun har kommet seg mye i oppførselen etter at hun snudde ryggen til meg, men ja. hun er jo fortsatt litt ugrei og jeg vet ikke hvor jeg har henne. Hun sier selv at jeg er hennes beste venninne, og jeg er en familievenn.

jeg tviholder vel kanskje litt på vårt vennskap, siden jeg ikke vet hva hun kan finne på å si til andre folk. (mobberne f.eks). Er så lei av drama nå, og vil virkelig ikke ha de etter meg igjen.

takk for svar alle sammen:) ts

Anonym poster: e78e7d803f4a37c494c21a930ad7e81f

[AnonymBruker]

Jeg ville ikke vært fadder, nei. Men jeg skjønner ikke helt "bruke mye penger på"? Det koster da ikke en dritt å være fadder? Å være fadder innebærer ikke annet enn at du står i kirken og lover å hjelpe til med kristendomsundervisningen av ungen...

Anonym poster: 75357187beab87d6012ad57af68b72c8

Det koster da litt. Fadderene mine har gitt meg gaver/penger til fødselsgave,jul,bursdager,konfirmasjon. Men kanskje det ikke er så vanlig...? Og som barndomsvenninnen hennes og "bestevenninnen" hennes så ønsker jeg jo da isåfall å gi fadderbarnet mitt noe

Anonym poster: e78e7d803f4a37c494c21a930ad7e81f

[Gjest Gjest20]

lol.

Endret 29. desember 2014 av Gjest20

[Meridian]

Jeg er fadder for 4 barn, og jeg gir åtte gaver i året - jul og bursdag. En gang skal de konfirmeres, og da gir jeg jo gave da også, men det er jo bare snakk om et engangstilfellet. Samme ved event.byllup.

Du trenger ikke gi noe ekstra, for det er ikke det som er viktig. Men det fins noen som gir lassevis med gaver og penger, men de har da råd til dette. Vanlig folk holder seg til en gave til 200 kr til jul og bursdag. Litt ekstra til konfirmasjon, selvsagt.

Uansett, så bør du prate med henne. Fortelle hva du har tenkt angående det å være fadder. Barnet bør jo få en fadder som kommer godt overens med foreldrene.

Om du føler at du ikke klarer oppgaven, bør du si at barnet fortjener en som kan ta på seg denne oppgaven.

[muttra]

er ikke bare kristendomsopplæringen fadder tradisjonen står for , det er også å være en ekstra voksenperson barnet kan støtte seg på , og være stedfortredended foreleder om noe skulle skje foreldrene så de ikke kunne ha ansvaret for barnet noe mer enten for en periode eller til barnet er voksent

så det du må tenke på er om du er villig til å vere den voksepersonen som kan ta over ansvaret for barnet om det skulle vere nødvendig

viss du ikke er det så kan du si at du har tenkt grundig på at pga avstand i bosted så vil ikke du bli så godt kjent med barnet som du føler en fadder skal for å være en god voksenperson for barnet og derfor så må du nok takke nei likevel

[Lyra Belacqua]

Snakk med henne, fortell henne hva du føler. Hvis du ikke klarer dette ansikt til ansikt, ring henne da vel! Eller send et brev.

Jeg synes ikke det virker som om du vil være fadder, og mht at hun fremdeles "bitcher" til deg synes jeg det er rart at hun i det hele tatt har spurt? Kanskje det er en skrudd måte å si unnskyld på, hva vet vel jeg?

[AnonymBruker]

Snakk med henne, fortell henne hva du føler. Hvis du ikke klarer dette ansikt til ansikt, ring henne da vel! Eller send et brev.

Jeg synes ikke det virker som om du vil være fadder, og mht at hun fremdeles "bitcher" til deg synes jeg det er rart at hun i det hele tatt har spurt? Kanskje det er en skrudd måte å si unnskyld på, hva vet vel jeg?

ts her

Nei jeg vet ikke jeg heller. hun har ikke så mange venner selv, og hun sier jo at jeg er hennes beste venninne. Hun lar nok enkelte ting gå ut over meg, altså om hun har kranglet med samboeren eller at hun har en dårlig dag. Jeg synes også at det er rart at hun spør. Jaja, får se hvordan det går. jeg har enda et par måneder på å snakke ut med henne, og å bestemme meg.

Anonym poster: e78e7d803f4a37c494c21a930ad7e81f

[AnonymBruker]

er ikke bare kristendomsopplæringen fadder tradisjonen står for , det er også å være en ekstra voksenperson barnet kan støtte seg på , og være stedfortredended foreleder om noe skulle skje foreldrene så de ikke kunne ha ansvaret for barnet noe mer enten for en periode eller til barnet er voksent

så det du må tenke på er om du er villig til å vere den voksepersonen som kan ta over ansvaret for barnet om det skulle vere nødvendig

viss du ikke er det så kan du si at du har tenkt grundig på at pga avstand i bosted så vil ikke du bli så godt kjent med barnet som du føler en fadder skal for å være en god voksenperson for barnet og derfor så må du nok takke nei likevel

Det med å ta vare på barnet om det skulle skje foreldrene noe, henger igjen fra gamledager. Det er ikke vanlig at det er sånn nå.

Anonym poster: e78e7d803f4a37c494c21a930ad7e81f

[AnonymBruker]

Jeg er fadder for 4 barn, og jeg gir åtte gaver i året - jul og bursdag. En gang skal de konfirmeres, og da gir jeg jo gave da også, men det er jo bare snakk om et engangstilfellet. Samme ved event.byllup.

Du trenger ikke gi noe ekstra, for det er ikke det som er viktig. Men det fins noen som gir lassevis med gaver og penger, men de har da råd til dette. Vanlig folk holder seg til en gave til 200 kr til jul og bursdag. Litt ekstra til konfirmasjon, selvsagt.

Uansett, så bør du prate med henne. Fortelle hva du har tenkt angående det å være fadder. Barnet bør jo få en fadder som kommer godt overens med foreldrene.

Om du føler at du ikke klarer oppgaven, bør du si at barnet fortjener en som kan ta på seg denne oppgaven.

Takk for svar Ts

Anonym poster: e78e7d803f4a37c494c21a930ad7e81f