Ville du forlatt kjæresten/ektefellen hvis han/hun ble rammet av kreft eller ble handikappet?

[Gjest Gjest]

9 av 10 menn ville dumpet partneren sin hvis noe slikt skulle skje, mens kun 1 av 10 kvinner ville ha gjort det. Hva med deg? Hadde du taklet det hvis partneren din ble syk?

[Gjest Gjest]

9 av 10 menn ville dumpet partneren sin hvis noe slikt skulle skje, mens kun 1 av 10 kvinner ville ha gjort det. Hva med deg? Hadde du taklet det hvis partneren din ble syk?

Kilde?

[Gjest Purple Haze]

Det hadde jeg selvfølgelig ikke gjort.

[Gjest foremma]

Du kan ikke komme med slike latterlige påstander uten å ha med en kilde

[Waikiki]

Nei.

[RockyRose]

Spørst kor handikappa det er snakk om? Ein brukar på jobben min var gift og nybakt far når han kom ut for ei ulukke, og no sit/ligg han i ro uten kommunikasjon eller teikn på at han får med seg noko. Det hadde eg nok ikkje levd med resten av livet.. Men hadde sambo fått kreft eller liknande hadde eg aldri forlatt han!

[Gjest Fairydust]

9 av 10 kvinner lyver.

Nei, kanskje ikke 9, men en veldig mye høyere antall enn 1 av 10 kvinner ville forlatt partneren i et slikt tilfelle. Særlig hvis det er snakk om handicap.

[Gjest Uanonymbruker]

kreft, nei.

[Miah]

Om partner får kreft, så kan han bli frisk. Synes ikke det passer seg å sammenligne med et handicap. Det finnes også forskjellige grader av funksjomshemning. For å si det rett ut; om han hadde blitt grønnsak hadde jeg nok ikke vært sammen med han lenger. Da er han langt fra den personen man ble forelsket i. Om det er "kun" snakk om f.eks. lammelse i ben, så ja, da hadde jeg nok blitt. Er jo lett for meg å sitte å snakke om dette nå, men alle situasjoner er forskjellig.

[LukaFrost]

Jeg hadde i utgangspunktet ikke forlatt partneren min ved slike tilfeller. Hvis han fx hadde fått en hjerneskade og blitt voldelig sånn at jeg hadde vært redd for min egen sikkerhet hadde jeg nok gjort det.

[AnonymBruker]

Kreft: Nei.

Alvorlig handicap = "grønnsak": Vet ikke, hadde vært en jævlig tung avgjørelse å ta uansett utfall.

Anonym poster: 5ab3be3c664c30b4b47882514a4f488e

[Gjest]

Spørst kor handikappa det er snakk om? Ein brukar på jobben min var gift og nybakt far når han kom ut for ei ulukke, og no sit/ligg han i ro uten kommunikasjon eller teikn på at han får med seg noko. Det hadde eg nok ikkje levd med resten av livet.. Men hadde sambo fått kreft eller liknande hadde eg aldri forlatt han!

Tenkte akkurat det samme!

[AnonymBruker]

kreft ,aldri i verden om jeg hadde gått da.

handikapp kommer ann på graden,sitter han i rulle stol er det helt greit eller andre ting .men så er det ting det blir verre altså så han blir grønnsak da hadde jeg nok hatt det vanskelig å fortsette. men jeg hadde ikke gått øyeblikkelig etter det som hadde skjedd altså. det er ikke en sånn da pakker jeg bare kofferten å drar.

Anonym poster: d2f8d5e7b06149a2656858d0cd04a2c3

[AnonymBruker]

Kreft ville jeg ikke forlatt en kjæreste for - det er jo noe en kommer gjennom i løpet av en begrenset periode, enten en blir frisk eller dør... Handicap kommer an på hva som skjer. Eksen og jeg var enige om at om en av oss ble grønnsak eller forsåvidt lam fra nakken og ned e.l. så ville vi unnet den andre å kunne finne en annen. Nå er jeg singel, og hva som skal til for at jeg blir hos den neste vet jeg jo ikke ennå. Også kommer det kanskje litt an på om en har barn eller ikke sammen. Har stor respekt for Dagfinn Enerly og kona hans, og på mange måter er jo det viktigste at hodet fungerer.

Anonym poster: d8c8408ddde14fb63714cccd779bf64a

[skruf]

Nei, det ville jeg aldri ha gjort. I gode og vonde dager ble det sagt da vi giftet oss.....han er mannen min på godt og vondt, likedan omvendt. Ser bare hvilken klippe han har vært for meg og barna nå når jeg har gått igjennom en tøff sykdomsperiode som strakk seg over noen år. Ville ikke nølt med å gjort det samme for han!

Ang handikap som følge av ulykke.......ei venninne av meg var ute for det. Samboeren hennes ble stygt skadet i en bilulykke for noen år siden, svevde lenge mellom liv og død. Han er lam fra livet og ned og vil for alltid sitte i rullestol, de er ganske unge og, i begynnelsen av 30åra. Og hun sto ved hans side hele tiden. De solge drømmehuset sitt og kjøpte seg en leilighet som er tilpasset rullestol, og lever sammen som før ulykken, selv om han ikke lengre er den hun ble sammen med. Ville gjort akkurat det samme.

[Gjest Solsmil]

Nei, kunne aldri ha forlatt han på grunn av noen av delene.

[Capricorn]

I utgangspunktet nei, men man vet aldri hvordan man vil reagere når man er midt i det. Jeg tror nok det å ha en multihandikappet ektefelle man aldri kan kommunisere med mer er i det meste laget for de fleste.

Endret 29. juli 2012 av Capricorn

[Gjest Gjest]

9 av 10 menn ville dumpet partneren sin hvis noe slikt skulle skje, mens kun 1 av 10 kvinner ville ha gjort det. Hva med deg? Hadde du taklet det hvis partneren din ble syk?

Motspørsmål: hva om partneren ble alvorlig psykiak syk? Med vrangforestillinger og "hele pakka"?

[Gjest Maria_Marihøne]

I utgangspunket så hadde jeg ikke forlatt han. Men det spørs jo helt på hva det er.

Jeg hadde for eksempel ikke ønset at mannen min skulle bli fastlåst i et liv der alt besto av å ta vare på meg, og uten mulighet til å kommunisere med hverandre. Det tror jeg ikke han hadde ønsket for meg heller.

Så jeg kan ikke svare så bastant som andre gjør i hvert fall.

[Kosemose]

9 av 10 menn ville dumpet partneren sin hvis noe slikt skulle skje, mens kun 1 av 10 kvinner ville ha gjort det. Hva med deg? Hadde du taklet det hvis partneren din ble syk?

Det kommer an på om kjærligheten hadde gått over eller ikke. Hadde jeg fortsatt og elske ham så ville jeg selvsagt ikke gjort det slutt. Tror også det kommer litt an på livssiutasjonen. Hvis jeg var 20 år og barnløs og kjæresten min gjennom det siste halve året ble multihandicappet, så håper jeg nesten at vi ville gjort det slutt etterhvert, (da hadde det sikkert blitt slutt uansett - jeg er IKKE sammen med ham jeg var sammen med da jeg var 20 nå, for å si det sånn...) men hvis jeg var 75 år og partneren min gjennom mange mange år ble handicappet, så kan jeg ikke se for meg at jeg skulle dumpet ham, da ville det blitt naturlig å pleie og ta vare på ham.

En kjæreste som fikk kreft ville jeg aldri dumpet. Selv ikke om jeg egentlig hadde bestemt meg før jeg visste om diagnosen. Jeg føler at man dumper ikke et menneske som sloss for livet sitt.