Jeg er en pingle! og jeg hater det......

[AnonymBruker]

at det går an å være så feig!!! det er utrolig plagsomt å være sånn.

Jeg har en god jobb med personell og hver dag så har jeg kontakt med massevis av kollegaer og ansatte. Når de kommer til meg er det ikke noe problem...men når jeg må kontakte dem (så og si daglig for å reise offshore o.l.) så kvir jeg meg for å ringe dem...vet ikke hva jeg er redd for. De kan jo ikke akkurat angripe meg gjennom telefonen..

Saken er at jeg er ekstremt konfliktsky og jeg HATER sinte eller sure mennesker (når de kjefter eller er sure mot meg) mye pga jeg for en del år tilbake var i et forhold med en psykopat som brøt ned selvtillitten min. Når noe minner meg om han så får jeg helt noia.

Når er jo alt så bra. God jobb, fin familie og en supersnill kjæreste. Så hvorfor er jeg så feig? Skal jeg si fra om noe så skriver jeg en MAIL..ringer ikke eller går inn på kontoret til sjefen.

Blir jeg behandlet dårlig så blir jeg skuffet men det er skjelden jeg sier noe. Er som om jeg føler meg mindre verdt enn andre mennesker og venter alltid på deres "meninger" eller godkjenninger...synes liksom ikke mine egne er gode nok...

Er det noen som har noen innspill til dette?

Noe jeg kan gjøre for å bli tøffere?

Jeg hater denne siden av meg selv.

Anonym poster: 5471fcf092cf843ebbf92b8294db8bd3

[Gjest Anonym]

Hei. Har vel ikke noe godt svar til deg men har hatt det nøyaktig slik du beskriver det selv. Når jeg ikke sto opp for meg selv men lot ting passere oppfattet andre mennesker meg som et løv i vinden de kunne utnytte med min aksept. Vendepunktet kom da jeg fikk meg en kjæreste som innprentet meg at jeg var for god til å la meg herse med på den måten. Selvtilliten min vokste og jeg våget å kontakte en coach som kunne hjelpe meg å finne styrke i meg selv. Det jeg vil si er at du må finne svarene i fortiden din, hvorfor du er som du er. Deretter må du finne ut hvem du er. Etter jeg fant ut av det har jeg dumpet mange av "vennene" mine. Etter at jeg fant ro i meg selv var jeg ikke lenger interresert i å mingle med blodsugere. Savner dem heller ikke eller å være gratis sjåfør for dem. Nå har jeg råd til å miste dem uten å få angst. De leste dengang bunnløs frykt i øynene mine men det ble aldri nevnt de bare festet utnyttelsegrepet ytterligere. Da jeg ikke lenger tok kontakt begynte meldingene å flomme inn: "Line jeg savner deg" "det er så lenge siden nå" osv.. Dra meg baklengs ut i fuglekassa, det de savnet var min genuine snillhet. Vel jeg savner dem ikke det spor. Gå i terapi. Det blir nok tøft men da blir du istand til å betrakte deg selv utenifra og ikke minst: velge dine venner med omhu.

[AnonymBruker]

Hei,

Takk for svar.

Hvor kan jeg finne en slik coach?

TS

Anonym poster: 6aaa7462a655d2fb4767fc8e2c05466b

[Gjest Anonym]

Coach finner du gjennom gule sider, eller henvisning til psykolog gjennom fastlege. Privat er litt dyrere mens en som har avtale med det offentlige betaler du bare egenandelen. Lykke til. : )

[Gjest Gjest]

Psykolog!

Jeg så en gang en bok om selvhjelpsbok om assertiveness på Tanum som var skrevet av en annerkjent psykolog. Jeg ville lett etter noe tilsvarende på amazon.com